Ole Christian wrote:Hei, først la meg beklage min noe krasse åpningreplikk i går. Akkurat dette er et emne som engasjerer meg veldig, og i etterpå klokskapens lys ser jeg at jeg kunne startet i en annen tone. Beklager som sagt det.
For mynt flest, pennier, diremer o.l middelaldermynt betales det jevnt over hva myntens verdi er. Jeg husker min første tanke da var at jeg var redd noen ville benytte seg av dette til å "plante funn", men noen gullgruve er det ikke så her har myntkabinettet tenkt helt riktig.
I det myntkabinettet innstillte mynter for finnerlønn (for første gang) dukker "dessverre" penningen fra Lagabøter opp, før egentlig systemet virker skikkelig. Vær også klar over at det ikke er myntkabinettet som bestemmer finnerlønnen. De innstiller og riksantikvaren bestemmer (og betaler). Myntkabinettet forstår verdien av løsfunn/jordfunn og forstår også at man må betale en skikkelig sum for de. Det man gjorde var å etablere en finnelønn praksis som omtrent kun eksisterte i lovverket og teorien. Faren ved å gå for høyt ut med en gang ville kanskje ført til at hele prosjektet strandet. Nå er det etablert og jeg tror vi vil se markedspris på også uvanlige mynter i fremtiden. Hva penningen angår kan man kanskje sette en beskjeden verdi på 50k og innstillt til dette. Så kunne grunneier, i dette tilfelle staten, krevd sin halpart. Nå avsto staten fra sin andel, og finneren fikk hele summen. Alt i alt faktisk ikke så galt spør du meg.
Jeg har også i mitt stille sinn sett at noen kanskje vil kunne plante mynter, for å få utbetalt en pen sum for sine middelaldermynter. Det vil også kanskje bli tilfellet med jordgravet mynter funnet i moderne tid, men som ikke har blitt levert inn. Altså at hvis man virkelig endrer praksisen til å utbetale full finnerlønn, så kan tidligere ikke registrerte funn plutselig bli funnet på "nytt". Funnkonteksten, som jeg anser for å være svært viktig, vil da være tapt. Man kan ogsså ende opp med en total missoppfatet og direkte feil funnkontekst, som ikke gjøre annet enn å villede, og dermed gjør større skade enn nytte. Mynter fra små eller store uregistrerte skattefunn kan allerede være solgt videre offentlig og privat, og skattenes funnkontekst vil kanskje heller aldri kunne rekonstrueres. Dermed at verdifull informasjon for alltid vil være fortapt. At folk ikke leverer inn myntene synes jeg er synd. Men jeg forstår dem, når de ikke får utbetalt full finnerlønn. Jeg liker ikke å bli behandler urettferdig, og selvsagt ville jeg også ha følt det slik, om staten tok et jordgravet objekt fra meg uten en full godtgjørelse.
Jeg har hørt dette at Myntkabinettet begynner å betale full verdi for myntene. Derfor gravde jeg litt i dette. Som du sier, så kan det godt hende at det var uheldig at Magnus Lagabøter penningen dukket opp. Med tanke på det du skriver, så kan det være at man prøver gradvis å få satt opp finnerlønnen til full verdi, eller at man faktisk ikke prøver på det. Myntkabinettet foreslo 25 000. Det ble utbetalt. Men de skrev samtidig til riksantikvaren at den var verdt 50 000 eller enda mer. De var kjent med myntens fulle verdi, men valgte å kun foreslå 25 000. Jeg kan velge å tro på det du skriver, eller velge å tro på det jeg får ut av instillingen sendt fra myntkabinettet til riksantikvaren.
Hvis så er tilfelle at hele summen tilfaldt finner, så fikk han den summen totalt sett som jeg mener han skulle ha fått. Før det kort tid etter ble omsatt en pen penning fra Hertug Håkon Magnusson for opp imot 100 000, så ville jeg også ha satt verdien til rundt 50 000. Altså at om finner totalt sett fikk 25 000, så fikk han korrekt sum basert på det man dengang ville vurdert mynten til. Men siden det ikke ble utbetalt full finnerlønn, og det at staten ikke tok sin del, så har det nå blitt satt et eksempel på utbetaling av halvparten av antatt verdi. Svært uheldig mener jeg. Hvor lett kan det være å snu et slikt eksempel. Eksempler kan ofte ende opp til å bli veiledende i slike saker. Flere leser disse instillingene, og andre rådgivende instanser, kan også da velge å instille riksantikvaren til å ikke gi full finnerlønn.
Jeg liker best den danske loven fra 1700-tallet, som også gjaldt i Norge, hvor finner ble lovet full finnerlønn. Dessverre har lover blitt opphevet gjennomn tidens løp, og staten kan ikke kreve eldre jordgravet gods. Så tåpelig var det å innføre nye lover og oppheve de gamle.....
Først vil de ikke betakle full verdi, og så bruker de økokrim for å få inn objektene allikevel 