Kjetil Kvist wrote:Da er auksjonen oppdatert med nye vektopplysninger. Det tror jeg feier enhver tvil tilside. Dette er en ekte mynt, en genuin pregning fra Den kongelige mynt. Det som gjenstår er å dokumentere hvordan og hvorfor den ble laget. Det er skrevet overraskende lite om norsk okkupasjonsmynt. Jeg tror heller ikke alle samlere er like interessert i å spesialisere seg på denne type mynt. Det ble for eksempel preget 50-ører i tre - 3 - ulike legringer i 1942, mens de fleste samlere nøyer seg med en mynt i albumet. Jeg er veldig nysgjerrig på denne mynten, og kommer faktisk til å legge inn et bud. Får jeg fatt i den, så kommer jeg til å gjøre alt jeg kan for å få tilgang til arkiver og andre kilder. Da blir det en artikkel ut av dette.
Ad Sømod. Spørsmålet om inndragning av myntmetall og bruk av krisemetall har flere sider. Situasjonen i Norge var annerledes enn i Danmark, blant annet var kong Haakon VII og hans regjering i eksil. Landet ble styrt av et Administrasjonsråd (utgått fra Høyesterett) og av okkupasjonsmakten ved Terboven ("lassaronen fra Ruhr" som norske hard-core nazister kalte ham). Terboven hadde i realiteten makten. NS slapp til ved Statsakten 1. februar 1942. En begivenhet de selv satt høyere enn både 17. mai 1814 og 7. juni 1905. Terboven hadde likevel reelt sett makten. Dersom man ønsker å lese mer om dette, så finner man noe om det i de aller fleste standardverk om Norge under okkupasjonen.
Som sagt mener jeg spørsmålet om myntmetall har flere sider, og det er ikke behandlet i standard historieverk.
Den ene handler om hva som lå bak forsøket på å inndra skillemynt, og det må undersøkes nærmere. Jeg har ikke tallene foran meg, men norsk råvare-eksport til Tyskland under okkupasjonen var betydelig. Tyskerne satset også stort på norsk aluminiumsindustri. Jeg kjenner likevel ikke til noen som har gått inn i kildene og undersøkt hva som ble sagt og skrevet før inndragningsorderen på mynt ble gitt.
Den andre siden handler om hva slags metall man fikk utlevert til å prege mynt og medaljer. Det handler om hva man reelt fikk utlevert uansett hva krigsindustrien hadde behov for.
Jeg kjenner ikke til Den kongelige mynts ønsker for myntproduksjonen, men Rønning skriver i sin bok at legeringen til 50-øren 1941 ble diktert av okkupasjonsmyndighetene. Fra medaljegravør H. Ruis arkiver og korrespondanse vet jeg at han ikke fikk utlevert annet enn krisemetall til sin medaljeproduksjon. Sølvmedaljen fikk han laget fordi kundene selv levert inn skrapsølv. Han preget de fleste medaljene i sink, men også noen få i aluminium. Han skal ha spurt om å få ordentlig medaljemetall, men fikk det altså ikke. Rui holdt forresten aktiviteten på et minimum, men laget flere ting for NS. Blant annet partimerket og Fritt Folks Gullmedalje for årets beste idrettsprestasjon, en medalje de tok fra Morgenbladet, og som siden ble tatt over av Aftenposten og deles ut fremdeles.
Jeg tror det trengs mer forskning på dette området. Jeg tror både krigshistorikere og numismatikere vil ha nytte av det.
Har du oversikt over hvilk?e tre legeringer zink-myntene kunne ha. (tenker spesielt på 50-ørene)?