Preging av sk og speciedalere 1814-73

[OleKr]

Her kommer «ekskurs» nr. 2 om hvorfor vi har en variant med myntmestermerket «M» for 1826spd (se «sjeldenhetsoversikten»).

I Langbergs avhandling (lenke til denne finnes tidligere i tråden) kan vi lese følgende om pregningen av mynter for 1826 på s. 21:

«Hvad Udmyntningerne angaar, da blev Grovcouranten, som ovenmeldt, fra Aaret 1826 præget i Ring, dog med glat Rand, Skillemynten derimod uforandret som forhen. …

Under 9de April bestemtes endvidere, at Myntmesterens Navnebogstaver for Fremtiden skulde udelades paa Mynterne. Vel er det saa, at da man nu kun havde eet Myntværksted i Landet, kunde denne Betegningsmaade nu synes unødvendig, især da man kun har een Myntmester og kjender nøie hver Enkelts Functionstid; men da dog det Tilfælde oftere vil indtræffe, især ved Afgang, at to Myntmestere kunne fungere i samme Aar, viser Bestemmelsen i alle Fald – hvorlidet man end er tilbøielig til at mistro den tiltrædende Embedsmand – en ringe Omhu for den Aftrædendes borgerlige Ære, og hvorlidet man kjender Myntsagen overhovedet, thi man opgiver en Control, der idetmindste kunde tænkes fornøden. Erfaringen har ogsaa viist, at flere Tilfælde, uden at egentlig Embedsforandring har fundet Sted, ere indtrufne, og man har da maattet tage sin Tilflugt, som Hjælpemidler for Tilfældet, til hemmelige Tegn, hvorpaa senere vil findes Exempler. Enhver Myntkjender veed og indseer det Skadelige ved saadanne Tegn, og hvor let de kunne misbruges, saa at deres ældre, altforkjendte Benyttelse svækker den Mynts Credit, hvorpaa de findes. Heldigviis er Tilfældet hidtildags kun indtruffet med vor ringeste Skillemynt. Til Ære for Kruse være det anført, at han i sin Tid hargjort opmærksom paa disse Mangler.»

Kort oppsummert besluttet man altså å fjerne myntmestermerket på fremtidige 1 og ½spd. Dette var åpenbart en beslutning som møtte motstand hos daværende myntmester Kruse og som også etterfølgeren Langberg anså som svært uheldig.

Det viste seg å bli store problemer med å lage nye stempler for 1 og ½spd for 1826. Direksjonen ved Mynten bestilte allerede den 5. november 1825 prøver av de nye myntene:

«Til Myntmester Kruse. – For at Directionen kan overbeviise sig om hvorvidt Penge som udmyntes af det ved Hr Myntmesteren i Hytten Reengjorte Sølv, faaer det tilbørlige Udseende, er det nødvendigt førend nogen Prægning i det store foretages, og førend flere Smeltninger gjøres, at deraf udpræges og hertil indsendes nogle Exemplarer af heele og halve Species. – Hvilket Hr Myntmesteren behagelig ville foranstalte snarest mueligt. – Skulde et nyt Exemplar af heele og halve Species haves af de forhen udmyntede, da ønskes samme medsendt til Sammenligning; ligemeget om de ere vragede».

Gravør Middelthun prioriterte imidlertid ved årsskiftet 1825-26 å få ferdig stemplene til «Præmiemedailler for Cadet=Corpset», og deretter hadde han store problemer med å få ferdig stemplene til 1 og ½ spd. Den 14. juli 1826 registreres følgende innkomne sak:

«Middelthun Graveur, angiver Aarsagerne hvorfor Stemplerne til Species og halve Species endnu ikke ere færdige uagtet det første Par ere paabegyndte for 8 Maaneder siden. – Disse ere Fornemmelig: at af det første Par Matrecer, sprang Reversen i Hærdningen, at der nu intet Staal var til at forfærdige nye Stempler af førend Staalet ankom fra England i denne Sommer, da strax nye Matrecer bleve forfærdigede men som ved Prøven befandtes at være forsmaae. Han har nu et 3die Par i Arbeide, saa han tør love at, ifald ingen videre Forandring med Stemplerne skulle ansees fornødne, et tilstrækkeligt Antal skal være færdige i det seeneste 14 Dage fra Dato».

Dermed hadde man dårlig tid på å få ferdig pregningen av mynter for 1826, og den planlagte ½spd ble det som kjent ikke noe av.

Jeg antar på bakgrunn av dette at så snart det ble oppdaget at de nye spd hadde gravør-signatur, beordret Kruse denne fjernet. Vi kan kanskje tenke oss tre litt ulike grunner til at vi finner enkelte eksemplarer av denne varianten i dag: 1) Fordi man ikke ønsket å ta seg bryet med å endre mynter som allerede var preget, 2) Fordi en del mynter allerede var satt i sirkulasjon, og/eller 3) Fordi utmyntningen allerede var svært forsinket og man ikke hadde tid eller ressurser til å rette opp feilen.

Det er artig å merke seg at Kruses etterfølger, Langberg, erfarte en veldig parallell problemstilling 35 år senere, som notert over.

[jornkris]

Når man ser på opplagstallene til myntene og vurderer sjeldenheten ut fra det, eller ser på sjeldenheten for å finne riktig opplagstall gjør man en forutsetning. Det er at myntene ble satt i sirkulasjon og indratt på samme måte. For de norske myntene i perioden 1814-73 er det en ting som gjør at myntene ikke nødvendigvis er satt sirkulasjon på samme måte. Det er Norges Banks sølvfond. Sølvfondet ble opprettet samtidig som Norges Bank ved den harde sølvskatten og vekslet til gull ved overgangen til gullmyntfot (da ble det til gullfondet eller gullreservene). Fondet fungerte som en garanti for sedlene dermed indirekte for valutaen. Ved opprettelsen var målet å ha et fond på 2 millioner speciedaler, det klarte de ikke da, men fondet vokste i mesteparten av perioden og var på 4,5 millioner speciedaler ved utgangen av perioden. Det var sannsynligvis en blanding av barrer og mynter.

Mange sølvmynter har bare gått rett inn fondet og aldri havnet i sirkulasjon. Jeg har egentlig tenkt at det bare gjalt specier og halvspecier, men det slo meg når jeg leste innlegget om endringen av lødighet, det kan også ha vært sølvmynter med lavere valører. Det var jo sedler med disse lavere valørene.

[OleKr]

Veldig interessante observasjoner, jornkris!

Jeg har vært litt opptatt av spørsmålet om inndragning og sirkulering av mynter. For meg ser det ut til at det ble bestilt mynter etter behov, og at det var stor etterspørsel etter mynter i den første tiden etter unionsdannelsen. Hvor lenge dette varte, vet jeg ikke. Men jeg synes nok det er lite rasjoneltat man skulle bestille utmyntninger, med de ekstra kostnadene det ville innebære, framfor å deponere sølvbarrer direkte fra sølvproduksjonen på Kongsberg. Jeg har også sett tegn i arkivmaterialet på at det var god tilgang på sølv til myntproduksjon på Kongsberg på midten av 1820-tallet, og det skulle tyde på at det på det tidspunktet i hovedsak var et prioriteringsspørsmål om man skulle prioritere produksjon av mynter eller deponering i sølvfondet.

Gitt den primitive produksjonsteknologien på Kongsberg i denne perioden, er det også lite trolig at man ville prioritere en så høy produksjon at man hadde betydelige mengder overskuddsmynt. Det var også en del bekymring over at mynter ble "eksportert" til andre land, men dette har jeg først og fremst kommet over mht. bronsemynt (det var en hovedbegrunnelse for at skillemynten ble redusert i vekt fra 1820).

Beslutningen om gradvis innføring av sølvstandard og historikken fram mot gjennomføringen i 1842 indikerer etter mitt skjønn at det var mange andre forhold enn beholdningen i Sølvfondet som spilte viktige roller i politikkutviklingen. En veldig interessant publikasjon om dette er "Kampen om speciedaleren", Norges Banks skriftserie nr. 50, se https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyhe ... iedaleren/. Her er en illustrasjon derfra om forholdet mellom seddelkursen og sølvverdien i perioden:

Speciedaler-solvparitet.png (55.47 KiB) Viewed 2596 times

[OleKr]

En tematikk som har fasinert meg og som jeg har undret meg en del over gjennom lengre tid, er fenomenet som går under betegnelsen «overpreget», «endret» eller «rettet» år. Min innføring i temaet fikk jeg gjennom å lese gjennom diskusjonen i en lang tråd om «Overpregete årstall på norske mynter» som startet opp her på forumet 17. juni 2009 og hadde siste innlegg i 2021 (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?p=16476#p16476). Jørn Kristian Larsen beskriver dette fenomenet som følger i boken Norges mynter 1814-2014: «1928/7 betyr at det først sto 1927 som så ble rettet til 1928.» Diskusjonstråden og Larsens beskrivelse fremkalte et bilde av at man preget eller hadde liggende en mengde mynter som var preget med et stempel med «1927», og at disse myntene så ble rettet ved å endre 7-tallet til et 8-tall. Det er slettes ikke sikkert at diskusjonen eller Larsen skal tolkes i denne retningen, men denne misforståelsen, som jeg og en del andre ble offer for, er nærliggende.

I et innlegg i diskusjonstråden i 2016 klargjør mynt01 hva som foregikk i praksis: «Det er stempelet som er fikset på. Ikke mynten. For eksempel om man hadde et brukbart pregestempel fra året før slo man inn et nytt siste siffer i pregestempelet.» (https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 96#p123996). I lys av dette har jeg falt ned på at den beste terminologien er «rettet» år, siden det ikke gir assosiasjoner i retning av at de enkelte eksemplarene har blitt overpreget eller endret etter å ha blitt preget.

I arbeidet med sjeldenhetsoversiktene og bildedokumentasjonen av de sjeldneste myntene, har jeg i økende grad blitt nysgjerring på fenomenet. Det er ikke så mange av de sjeldneste myntene dette er aktuelt for, men noen er det ifølge diskusjonstråden og Larsens oversikt i boka nevnt over: 1spd 1829/7, ½spd 1823/1 og 1834/29, 24sk 1831/0 og 2sk 1834/3. I tillegg er fenomenene med fjerning av gravørsignaturer på stempler i 1826 og muligens 1861 en beslektet tematikk.

Jeg har vært nysgjerrig på hvilken teknikk man brukte når man endret stemplene. Var det slik at man bare presset inn et nytt tall over det eksisterende tallet, eller finnes det eksempler på at man først «fjernet» det eksisterende tallet, for eksempel ved å tilføre metall, og deretter presset inn det nye tallet? Etter hvert som jeg har samlet inn litt bildedokumentasjon, som indikerer at man stort sett finner ganske svake og til dels ufullstendige spor av det tidligere årstallet, ser det ut til at man i mange tilfeller prøvde å fjerne det eksisterende årstallet. Men i noen tilfeller ser det ut til at man kom til at det tidligere tallet eller deler av dette gjerne kunne gjøres til en del av det nye tallet. Jeg har ikke funnet dokumentasjon av hvordan man kvittet seg med M-en på stemplene i 1826 og av om det var dette skjedde med stemplene i 1861 eller om man kun benyttet nye stempler.

Noen mynter ser ut til å bare foreligge med rettet år, slik som 8sk 1827/5, mens for andre ser det ut til å være stor forvirring om hvor dominerende overpreg har vært. Et eksempel er ½spd 1823. En tid ser det til og med ut til at endret årstall kan ha ledet enkelte mynthandlere til å tolke 3-tallet som et 8-tall (D. Holmberg 154/1935 og A. Hess Nachf. 1927 og 1921). I omtalen av ½spd 1823 mynten har jeg skrevet følgende (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=17621):

«Det er overraskende mange med rettet årstall i auksjonskataloger og prislister. Faktisk er nesten alle eksemplarene fra Ahlström, OMH og OMG registrert med rettet årstall. Av de bildedokumenterte myntene gjelder dette omtrent 2 av 3 eksemplarer. I Ahlström, Aamlid og Hemmingsons prisliste over norges mynter fra 1978 s. 20 er denne mynten kun anført med rettet årstall! Imidlertid er det noen mynthandlere som generelt ikke har registrerer rettet årstall på denne. Eksempelvis har jeg ikke funnet noen eksempler i katalogene og salgslistene fra Riibe. Noen av omsetningene viser at det også kan være relativt tilfeldig om en mynt registreres med rettet årstall eller ikke. Eksempelvis ble samme eksemplar registrert med rettet årstall i Ahlström 24 og OMH 64, men ikke i OMH 10, og et annet eksemplar ble registrert uten rettet årstall i Riibe 2 og av Roshberg i 2021, men med rettet årstall i OMG 14 og OMG 23. Alt i alt betyr nok dette at andelen rettede årstall er høyere enn 2 av 3. ...

Grunnen til at det ble produsert mynter med rettede årstall var ganske sikkert at myntmesteren ønsket å bruke stempler som fremdeles var brukbare etter at produksjonen av forrige årgang var avsluttet. På denne måten kunne utgiftene reduseres og overskuddet økes. Ettersom Mynten på Kongsberg fikk beholde overskuddet, var det et sterkt insentiv til å bruke stemplene så lenge som mulig. Myntmesteren hadde sannsynligvis mange brukbare stempler igjen etter den store produksjonen av 1821-årgangen. Ulempen var at kvaliteten på myntene i merkbar grad ble lavere med de brukte stemplene. Dette kan være en hovedårsak til at det er så få gode kvaliteter av 1823-årgangen å finne i dag.»

Det årstallet som peker seg ut som året med det høyeste antallet mynter med rettet årstall er 1824. For dette årstallet finnes det dokumentasjon av 1spd 1824/1, ½spd 1824/1, 2sk 1824/2 og 1sk 1824/0. Hvilken årsak dette har er usikkert. Michael Märcher skriver i boken om De kongelige møntsteder i Altona og København 1813-1873 på s. 47: «Det vanskeligste i 1800-tallets møntproduktion var blanketfremstillingen, hvor der skulle fremstilles ensartede blanketter med den præcist rigtige legering og vægt samt med de helt rigtige dimensioner. … Det var sammen med manglen på drivkraft og stempler oftest flaskehalsen i møntfremstillingen.» Det han skriver om stempler peker i retning av at årsaken kan være knyttet til problemer med leveranser av nye stempelemner eller produksjonen («graveringen») av nye stempler. Bruken av andre mynter som blanketter for utmyntning av 1sk 1824 samt det lave opplaget av 24sk 1824 kan peke i retning av at det også var en del andre utfordringer ved mynten dette året. Overgangen til nye teknikker med ringpreging av 1 og ½spd fra 1826 kan også ha spilt en rolle. På s. 155-9 i den publikasjonen nevnt over, skriver Märcher interessant om innføringen av denne teknikken i København fra 1808 og i Altona fra 1812.

Jeg kommer til å skrive litt om rettede årstall på 1824-myntene i ukene som kommer, og starter med 2sk 1824/2 kommende helg! Jeg håper dette initiativet kan generere en litt bredere diskusjon om rettede årstall!

[OleKr]

I Nordisk Numismatisk Unions medlemsblad nr. 6 for 1950 skriver Th. Frogn følgende om 1824-årgangen (s. 114):

«For 1824 finnes baade specien og ½ specien med aar rettet fra 1821. Av disse er ½ specien ofte aa se i auksjonslistene, mens specien er mere sjelden, men det kan jo skyldes at den ikke har været saa paaaktet naar den ikke er beskrevet i B. & H. Rettelsen paa disse er jo ikke bare aarstallet, men også I.G.P. (myntmester Johan Georg Prahm) til J.M.K. (myntmester Johan Michael Kruse), og det ser for mig ut som M’n i de rettede stempler er gjort noget bredere og staar lenger tilvenstre under hammerne. Der finnes ogsaa 2 skilling kobber 1824 med rettet aar, men jeg tror ikke jeg vil indlate mig paa for mange detaljer for disse smaamynter, da nærsagt de fleste senere Carl Johans 2 og 1 skillinger finnes med rettet aar. For 1824 aars myntene alle er svært almindelige med undtagelse av 1 skilling kobber som grenser ind paa R»

I tråden om «overpreg» (https://www.samlerforum.no/viewtopic.php?t=1646) har jornkris en referanse til teksten over, og i oversikten over mynter med rettede årstall har vestmar tatt med en referanse til «2 sk 1824/2» i parentes. Jeg har hatt problemer med å finne gode indikasjoner på rettet årstall for 2sk 1824.

Nedenfor har jeg først satt opp et utvalg bilder av årstall på 2sk 1922, for å gi et inntrykk av utgangspunktet for vurderingen av 2sk 1824:

1822collage.jpg (64.81 KiB) Viewed 1030 times

Bildene av disse eksemplarene indikerer at det ikke var så stor variasjon mellom stemplene. Det ble imidlertid utmyntet så mange som 962 866, så det må ha vært produsert mange stempler! Ifølge Skaare, Mynten, myntene og medaljene (2008) s. 108 var inventaret i småmyntpregestuen i 1806 en svingpresse og et slagverk. Det ble ikke skaffet nytt utstyr før man fikk på plass den Uhlhornske pressen rundt 1850 (s. 111). Vi kan vel anta at slagverket ble benyttet til kobbermynt. Uansett holdt nok ikke stemplene så lenge. Skaare opplyser at i 1854 kunne et stempel til speciedalere holde til 16 000 pregninger (s. 113).

Jeg har funnet bilder av 57 2sk 1824 som har såpass klare årstall at det kan være mulig å vurdere om de har rettet årstall. Blant disse har jeg funnet tre eksemplarer som har to tegn på at det er rettet årstall. For det første ser det ut til at de har samme «bunnstrek» som 2-tallene, særlig oppsvinget på enden til høyre. Dessuten synes restene av nederste del av 2-tallet som et slags «kryss». Her er de tre eksemplarene jeg har funnet:

24på2x2.jpg (26.76 KiB) Viewed 1030 times

Jeg har også funnet 10 eksemplarer som har en forlenget bunnstrek mot venstre. Dette kan være tegn på rettet årstall, men jeg er veldig usikker på om noen av disse eksemplarene i realiteten har rettet årstall.

24på2x1.jpg (61.32 KiB) Viewed 1030 times

Ingen av de resterende eksemplarene har tegn på rettet årstall. Nedenfor har jeg tentativt gruppert dem. Første gruppe er den største, med høy skråstrek som gjør at 4-tallet ser en god del større ut enn 2-tallet:

24nr1.jpg (105.73 KiB) Viewed 1030 times

24nr2.jpg (85.93 KiB) Viewed 1030 times

Her kommer en variant med lang tverrstrek:

24langtverrstrek.jpg (54.85 KiB) Viewed 1030 times

Og her er en med «lukket» 4-tall.

24lukket.jpg (68.8 KiB) Viewed 1030 times

Som blir fulgt av en med «åpent» 4-tall:

24åpen.jpg (69.86 KiB) Viewed 1030 times

Alt i alt ser det ut til å være mye større variasjon på 4-tallene enn på 2-tallene. Hva grunnen er vet jeg ikke. Det er også stor variasjon mht tallenes plassering i forhold til hverandre. Dette gir et inntrykk av det store antallet pregestempler som trolig eksisterte. Utmyntningen av 2sk 1824 var 548 880.

[OleKr]

For halvspeciene er det særlig stempeloverskudd fra ½spd 1821 som ser ut til å ha dannet grunnlag for rettede årstall. Mange ½spd 1823 og 1824 har vært solgt med rettet årstall fra 1821. Gitt at 1821-stempler ble benyttet også for 1824-årgangen, er et nærliggende spørsmål om hele 1823-årgangen ble preget med stempler med rettet årstall. Jørn Kristian Larsen, Norges mynter 1814 – 2014 angir antall pregete eksemplarer av de respektive årgangene som:

½spd 1821: 9 482
½spd 1823: 6 182
½spd 1824: 33 000

Gitt levetiden for stempler kommentert over (i 1854 kunne et stempel holde til 16 000 speciedaler), kan det kanskje antas at det ble flere stempler for halvspeciene i 1821. Hvor mange som ble laget har jeg ikke dokumentasjon av, men slik dokumentasjon finnesk kanskje Kongsbergarkivet.

For speciedalerne er det ikke nevnt eksempler på rettede årstall for 1823-årgangen. For 1824-årgangen er det nevnt rettede årstall fra 1821. Det ser derfor ut til å være laget egne stempler for 1823-årgangen for speciedaler. Da er det nærliggende å anta at det også ble laget for halvspeciene. Det er også rapportert et eksemplarer av halvspecie fra 1824 på 3 (OMG 15, se bilde under), hvilket forutsetter enten at det eksisterte et eget stempel for 1823, eller at et av stemplene fra 1821 først ble rettet til 1823 og deretter rettet til 1824. Det sistnevnte er kanskje mindre sannsynlig enn det førstnevnte, men kan ikke utelukkes. Det er følgelig sannsynlig, men langt fra sikkert, at det ble laget egne stempler for halvspeciene 1823. I neste innlegg skal jeg gå gjennom alle bildene jeg har av ½spd 1823 for å undersøke dette nærmere.

24_3-1-OMG15.jpg (7.17 KiB) Viewed 721 times

Som et utgangspunkt for å vurdere antall stempler for 1821 og analysene av årgangene 1823 og 1824, har jeg laget en bildeoversikt over årstallene på 45 eksemplarer av ½spd 1821. Her er de satt opp i tilfeldig rekkefølge i grupper på 9:

21-o-1.jpg (90.05 KiB) Viewed 731 times

21-o-2.jpg (85.02 KiB) Viewed 731 times

21-o-3.jpg (54.29 KiB) Viewed 731 times

21-o-4.jpg (80 KiB) Viewed 731 times

21-o-5.jpg (81.97 KiB) Viewed 731 times

Det generelle inntrykket er at det ikke er stor eller veldig klar variasjon mellom årstallene. En variasjon ser ut til kunne baseres på høyden på tallene. Mens mange eksemplarer ser ut til å ha like høye 2- og 1-tall, er det noen eksemplarer som ser ut til å ha lavere 1-tall enn 2-tall. Dette indikerer at det kan ha vært brukt to forskjellige punsler for 1-tallene. En annen relativt markert variasjon ser ut til å kunne være at 1-tallet lener seg inn mot 2-tallet på en del eksemplarer, med andre ord at plasseringen av 1-tallet har variert. En mulig tredje variant kan være at noen 1-tall ser ut som et romertall, med tverrstrek også oppe. Også 2-tallene kan se ut til å være litt ulikt utformet, særlig bunnstreken, eksempelvis at noen ser ut til å ha en «klump» mot venstre. Det kan følgelig se ut til at man kan ha brukt ulike punsler for begge tallene. Basert på variasjonen i denne populasjonen, er svært sannsynlig at det har vært brukt mer enn 3 forskjellige stempler. I tillegg kan det ha vært laget stempler som ikke ble brukt.

Det ser ut til å ha vært stor variasjon i stemplenes holdbarhet i denne perioden. I tillegg til variasjon i stemlenes kvalitet, kan en viktig grunn ha vært stor variasjon i belastningen stemplene ble utsatt for ved pregingen.

Den generelle nærheten mellom 2- og 1-tallet har nok gjort det vanskelig å dekke over 1-tallet med 3- og 4-tall. Det gjør at 1-tallet stort sett vil sammenfalle med åpningen i 3-tallet. Det vil kanskje være mulig å plassere 4-tallet slik at man kunne integrere 1-tallet som «grunnstamme» i 4-tallet. I hovedsak må det likevel antas at 1-tallet vil være litt for langt til venstre for at dette skal kunne lykkes.

[Kjetil Kvist]

Noen kjappe observasjoner: Det ser ut til at Den Kongelige Mynt hadde ett sett punsler til halvspeciedalerstemplene,

På bilde 4 andre kollonne, 2 og 3 mynt ovenfra og tredje mynt i tredje kollonne, synes det at det har oppstått en sprekk i punslen øverst. Øverste del av 1-tallet ser skadet ut og en bit har løsnet. På bilde 5 tredje mynt i første kollonne ser ut til å mangle den lille biten øverst.

Når det gjelder romertallet med tverrstrek oppe og nede, som på bilde 3, første mynt i første kollonne, og første mynt i tredje kollonne, så ser det ut til at dette skyldes at 1-tallspunslen er snudd når tallet ble slått inn, og deretter snudd tilbake for å rette opp inntrykket.

[OleKr]

Tusen takk for observasjonene om 1-talls punslen, Kjetil! Hvis jeg forstår deg korrekt, betyr det du skriver at du er enig i antagelsen om at det kan ha vært en del brukbare stempler til overs fra 1821-produksjonen, som kan ha blitt tatt i bruk ved utmyntningen i 1823 og 1824.

Jeg har gått gjennom alle bildene jeg har av halvspecien fra 1823. Til sammen har jeg bilder av 48 ulike eksemplarer, men 2 av bildene er av såpass dårlig kvalitet at de ikke gir noe grunnlag for å vurdere om det er rettet årstall eller ikke. Som opplyst over, har noen mynthandlere påpekt rettet årstall på en stor andel av 1823-årgangen, mens andre tilsynelatende har unnlatt å vurdere dette.

Gjennomgangen av bildematerialet ga et ganske klart bilde av at flertallet av eksemplarene er med rettet årstall, og at de er produsert med samme stempel. Dette gjelder 28 av 46 eksemplarer. Dette er også de aller fleste eksemplarene som har god kvalitet på bildene. Felles for disse er at tuppen øverst på 1-tallet synes til venstre øverst på 3-tallet, og at øverste tupp på 3-tallet er forlenget nedover. I tillegg er det et felles trekk ved de aller fleste at det er en tilsvarende strek ut på samme høyde på baksiden av 3-tallet. Det ser dermed ut til at det er samme stempel som er benyttet for alle disse eksemplarene:

23_1-1.jpg (81.19 KiB) Viewed 413 times

23_1-2.jpg (65.92 KiB) Viewed 413 times

23_1-3.jpg (85.17 KiB) Viewed 413 times

For de resterende eksemplarene, til sammen 18, er bildekvaliteten gjennomgående svakere. Men det er likevel klart at det er noen av disse som med stor grad av sikkerhet ikke har noen av de tre kjennetegnene. Dermed er min foreløpige konklusjon at det ble laget et eget stempel for 1823-årgangen, men at dette stemplet sannsynligvis ikke ble benyttet til å produsere like mange eksemplarer som stemplet med rettet årstall.

23-1.jpg (70.19 KiB) Viewed 413 times

23-2.jpg (76.67 KiB) Viewed 413 times

Det er nok noen av disse eksemplarene som trolig vil bli klassifisert som med rettet årstall når det dukker opp bilder av dem med bedre kvalitet.

Basert på dette bildematerialet kan det nok antas at halvspecien fra 1823 forekommer med rettet årstall omtrent 2 av 3 ganger, og at det ble benyttet minst 2 stempler for å prege 6 182 eksemplarer.

[jornkris]

Ingen tvil om at tretallet er oppå et ettall, vi ser restene av ettallet oppe til venstre på tretallet.

For meg ser det ut til at alle bildene har en tynn strek som går fra øvre del på tretallet og til høyre.
Den har vel oppstått under endring av årstallet. Jeg lurer på om alle myntene er preget med samme stempel, men at forskjellene på tretallet mellom de forskjellige skyldes stempelslitasje og oppgravering.

[jornkris]

Jeg gjorde et raskt søk på 1/2 sps 1823, det ser ut til at alle jeg fant har en prikk oppe til høyre for den første S`en i sps. Denne prikken skyldes slitasje og viser at de var fra samme stempel. Men jeg sjekket bare 4-5 mynter. En utvekst på den siste s’en i sps gjør også stempelet gjenkjennelig, men den er ikke på de første fra 1823.

https://auksjon.meyereek.no/Event/LotDe ... 01#gallery

1824/3 er også fra samme stempel og minst en av de som er klassifisert som 1824/1.

[OleKr]

Tusen takk for tipset om prikken! Jeg har bladd raskt gjennom bildene jeg har av halvspecien, og prikken finnes i alle fall på to tredeler av dem, kanskje enda flere, så det er et godt spor! Jeg skal komme tilbake med en oppdatert oversikt over koblingen av dette mot identifikasjonen av rettet 3-tall så snart jeg får tid.

[OleKr]

Her har jeg laget bilder av prikken du identifiserte, jornkris (to forskjellige eksemplarer og forstørrelser, for å vise plassering):

Stempel-prikk-v-S.jpg (49.5 KiB) Viewed 316 times

Stempel-prikk-v-Sp.jpg (34.68 KiB) Viewed 316 times

Resultatet av gjennomgangen av bildematerialet for 47 eksemplarer av 1spd 1823 viser at prikken med stor grad av sikkerhet er til stede på 33. Når jeg lager en skala mellom svært sikkert at det er prikk og svært sikkert at det ikke er noen prikk, fordeler eksemplarene seg som følger:

Svært sikkert prikk: 33
Ganske sannsynlig prikk: 5
Uavklart (dårlig bilde): 5
Ganske sannsynlig ikke prikk: 1
Svært sikkert ikke prikk: 3

Litt overraskende ble det ikke så god korrespondanse mellom de eksemplarene som jeg vurderte som rettet årstall og eksemplarene med prikk. Jeg kom til at 2 av de 3 som svært sikkert ikke har prikk, sannsynlig har rettet årstall. Det gjalt også eksemplaret med ganske sannsynlig ikke prikk. De 5 uavklarte fordelte seg med 3 blant de med rettet årstall og 2 blant de uten rettet årstall.

Hvis vi forutsetter at alle eksemplarene med prikk er eksemplarer som er preget med samme stempel, så er min beste forklaring at bildene er av for svak kvalitet eller prikken kan ha blitt slitt bort. Her er et eksempel på det første:

Svakt-bilde.jpg (57.77 KiB) Viewed 316 times

Og to eksempler på at prikken kan være slitt bort:

Slitt-bort.jpg (57.43 KiB) Viewed 316 times

Slitt-bort2.jpg (35.54 KiB) Viewed 316 times

Kanskje disse resultatene kan peke i retning av at det store flertallet av ½spd 1823 er utført med stempel med rettet årstall? Dette kan forklares med en kombinasjon av: 1) stemplet hadde rettet årstall som først ble synlig på eksemplarene etter at stemplet var brukt en stund, og 2) prikkene var slik at de er slitt bort selv om det rettede årstallet fremdeles er synlig.

Her er bilde av det eneste eksemplaret der jeg er svært sikker på at ikke er prikk og ganske sikker på at det ikke er rettet årstall:

Ikke-ikke.jpg (42.69 KiB) Viewed 316 times

Angående eksemplaret som er 1824/3, så er jeg rimelig sikker på at dette ikke har den prikken som finnes på de eksemplarene jeg har undersøkt over. «Prikken» er plassert høyere og ser annerledes ut (ser snarere ut som fortsettelsen av en sprekk/ripe).

24på3.jpg (18.96 KiB) Viewed 316 times

Det hadde vært supert om du kan tipse meg om hvilket eksemplar du fant med 4/1 og prikk!

[jornkris]

Ser ut til at du har rett angående 1824/3, jeg tok nok feil om 1824/1 også, må ha blandet litt.