Jeg tror nok vi har helt ulike innfallsvinkler til denne historien. Det jeg ser er en helt klar praktisk tilnærming til myntreformen av allde sentrale aktøreme: Stortinget, Regjeringen, Norges Bank og handelstanden. Hensynet til vanlige folk som "Kristianiaprofessorene" forsøkte å spille ut var helt underorndet. Jeg kan heller ikke finne mye savn etter speciedalere og skillinger i samtiden.
La oss ta halspeciene. Det var en myntenhet man stort sett hadde preget lite av etter kong Oscar I. Ser vi bort fra de mer eksentriske halvspeciene så kommer vi til 424 000 preget fra Oscar I til Carl XV. (Oscar IIs halvspecie var en reisedaler og de eksemplarene som finnes viser at de ble preget som medaljer og ikke mynt. Det samme synes å gjelde de mer eksentriske halvspeciene til Carl XV.) Disse ble lett erstattet av 300 000 2-kroner preget i 1878.
Det ble preget ca. 2 milloner 24-skillinger fra 1845 til 1865 (20! år). som ble erstattet av 1,8 millioner kronestykker preget fra 1875 til 1879 (4! år). 12-skillingene ble kjapt erstattet av 1,6 millioner 50-øringer. Og disse to skillingsmyntene var enkelt å bruke samtidig som øremynten: 24 skilling = 80 øre, 12 skilling = 40 øre. De skillingene som rotet det hele til som 2, 4 og 8-skilling forsvant 31. desember 1878, mens 3-skillingen hadde et liv som reserve for 10-øringen. Alle kronesedlene kom i sirkulasjon i 1877 og dermed var det over for speciedalersedlene.
Myntreformen skjedde i et meget raskt tempo og uten sentimentale hensyn. Kroner og øre ble regnskapsmynt 1. januar 1877. Myntverket fikk en voldsom produksjon av alle slags krone og øremynt og allerede 1. juli 1879 opphørte speciedalere og skillinger å være lovlig betalingsmiddel. (Sikkert godt hjulpet av leveransen av 1-kroner 1878 og 1879 levert tidligere det året.) Deretter fikk man 12 måneder på å veksle dem inn. Omvekslingen foregikk over hele landet.
Men nå er vi veldig off topic i denne tråden, så jeg setter en strek her og så kan vi heller ta dette opp ved en senere anledning,
