Nedenfor kommer mine siste oversikter over speciesedlene!
I noen av de siste innleggene har jeg tatt med referanser til Norges Banks seddelsamling basert på en samlingsoversikt laget i 1993. Jeg har funnet litt mer informasjon om denne som innebærer at det kan stilles spørsmål ved mine tidligere tolkninger av samlingsoversikten. I praksis betyr dette at det er større usikkerhet om antallet ulike årganger i bankens samling enn det jeg har lagt til grunn. Jeg har revidert tekstene over i lys av dette (10spd 1826-1834, 1spd 1849-1853, 5spd 1866-1876 og 10spd 1866-1876).
50spd 1866-1876
Sæthre: Flerfargede seddeltypen, type VI (1866-1870), nr. A121.
Rønning: Serie III, 3. utgave, nr. S97 (1866-1877).
Lov om Pengevæsenet 17. april 1875, § 18: «Norges Banks paa Speciesmynt lydende Sedler skulle snarest muligt ombyttes med Sedler lydende paa 1000, 500, 100, 50, 10 og 5 Kroner. De paa Speciesmynt lydende Sedler skulle, selv om de ikke før af Banken blive indkaldte til Indløsning, dog ved Udgangen af Aaret 1978 ophøre at være tvungent Betalingsmiddel overfor Andre end Banken selv, og maa de ikke mere udgives af denne.» Ifølge rønning ble 50spd-sedlene ved kunngjøring av 30. november 1880 Innkalt til 31. desember 1883.
Kommentarer: Merk at Rønning har fortløpende nummerering av utgavene, og derfor bruker 3. utgave for denne. Sæthre har derimot brukt samme typebetegnelse på denne som for 1spd, og dermed blir den type VI i hans katalogisering. Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at det ble utstedt sedler i 1877. Imidlertid opplyser Rønnings notater basert på Norges Banks seddelconto at det ble satt i sirkulasjon 2 420 50spd-sedler dette året. Dette kan ha vært sedler som ikke var datert i 1877. Hvorvidt det ble utstedt sedler i 1876 er usikkert, men ettersom det ble det satt i sirkulasjon til sammen 4 420 sedler i 1876 og 1877, er det sannsynlig at det ble utstedt sedler i 1876. Et spesielt fenomen som fortjener nærmere undersøkelse er at det opplyses at sedler av type VI / 3. utgave først ble satt i sirkulasjon i 1868. Fram til og med 1868 ble det satt i sirkulasjon hele 12 000 sedler av type V / 2. utgave, og først i 1868 kom 1 000 sedler av den nye typen / utgaven i sirkulasjon. Dette er en litt ekstrem versjon av overlapp mellom tidligere og ny utgave av sedlene, og kan sannsynligvis henge sammen med at dette var en valør som var lite utsatt for slitasje og var mindre utsatt for forfalskning. Det er likevel dokumentert at det ble utstedt i 1866. Dermed er min foreløpige konklusjon at perioden for utstedelse er 1866-1876.
Det ser ut til at Norges Banks lager av sedler først for alvor kom i bruk i 1870 da hele 10 500 sedler ble satt i sirkulasjon (basert på Rønnings notater er dette det høyeste antall 50spd-sedler satt i sirkulasjon i noe år gjennom hele perioden fra 1818 til 1877). Seddelen som er dokumentert fra 1870 har s.nr. 29 463, og på det tidspunktet var det satt i sirkulasjon til sammen 14 500 sedler. Det betyr at Norges Bank på dette tidspunktet hadde et stort lager. I årene som fulgte kom antallet sedler som ble satt i sirkulasjon opp i 35 420. Det betyr at det ble utstedt få nye sedler i perioden etter 1870.
50spd 1866: Jeg har 3 registreringer av s.nr. 2 838.
Offentlig samling:
1. OMH 11/1983 s.nr. 002838 (1 hullmakulert) → Madsens samlingsoversikt 1987 (F Hullmakulert) → Myntkabinettet (Skaare, Norges mynthistorie bind II)
50spd 1870: Jeg har 2 registreringer som spenner fra s.nr. 22500 til 29 462.
Offentlige samlinger:
1. NTNU Vitenskapsmuseet s.nr. 022500 (hullmakulert)
2. Samling ikke opplyst s.nr. 029462 (hullmakulert) Stavanger og Rogaland myntklubb, innføringskurs i seddelsamling 2016 (også avbildet i Sæthre)
I tillegg har jeg kopi av en seddel fra Myntkabinettet med s.nr. 032095 som er hullmakulert slik at årstallet er fjernet.
100spd 1865-1876
Sæthre: Flerfargede seddeltypen, type VIa (1866) nr. A122 og VIb (1868-1869) nr. A123a (gullig papir) og A123b (rødlig papir).
Rønning: Serie III, 3. utgave, nr. S95 (1866-1868) og 4. utgave, nr. S96 (1868-1877).
Lov om Pengevæsenet 17. april 1875, § 18: «Norges Banks paa Speciesmynt lydende Sedler skulle snarest muligt ombyttes med Sedler lydende paa 1000, 500, 100, 50, 10 og 5 Kroner. De paa Speciesmynt lydende Sedler skulle, selv om de ikke før af Banken blive indkaldte til Indløsning, dog ved Udgangen af Aaret 1978 ophøre at være tvungent Betalingsmiddel overfor Andre end Banken selv, og maa de ikke mere udgives af denne.» Ifølge rønning ble 100spd-sedlene ved kunngjøring av 30. november 1880 Innkalt til 31. desember 1883.
Kommentarer: Merk at Rønning har fortløpende nummerering av utgavene, og derfor bruker 3. og 4. utgave for denne. Sæthre har derimot brukt samme typebetegnelse på denne som for 1spd, og dermed blir den type VIa og VIb i hans katalogisering. Siden det er betydelige forskjeller på de to typene / utgavene både mht design og farger, mener jeg de bør omtales som ulike typer / utgaver, som antydet av Rønning, og ikke som undertyper som antydet av Sæthre. I tillegg kommer at oversikten nedenfor viser at serienumrene ble nullstilt ved overgangen mellom de to typene / utgavene. Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at det skal ha vært brukt ulike papirtyper for type VIb / 4. utgave.
Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at det ble utstedt sedler i 1877. Rønnings notater basert på Norges Banks seddelconto opplyser at det ble satt i sirkulasjon 428 sedler dette året. Basert på det lave antallet sedler satt i sirkulasjon, samt dokumentasjonen av en seddel fra 1876 med s.nr. 69 205 og at det totalt ble satt i sirkulasjon 69 928 sedler, er det ganske sikkert at det ikke ble utstedt sedler datert i 1877. Det er dokumentert en seddel utstedt i 1865. Dermed er min foreløpige konklusjon at perioden for utstedelse er 1865-1876.
Sæthre og Rønning har ulike oppfatninger om utstedelsesperiodene for de to typene / utgavene. I perioden fra 1866 til 1868 ble det satt i omløp til sammen 19 391 sedler av type VIa / 3. utgave. Gitt at det høyeste s.nr. registrert i 1866 er 9 623, er det sannsynlig at det ble utstedt slike sedler også i 1867, og mulig at det også ble utstedt sedler i 1868. Min foreløpige konklusjon er følgelig at tidsrommet for utstedelse av type VIa / 3. utgave er 1865-1867, men med et forbehold om at det kan ha blitt utstedt slike sedler også i 1868. Det er dokumentert en seddel av type VIb / 4. utgave fra 1868. Dette er året da det ble satt i sirkulasjon flest 100spd sedler: 10 828 av type VIa / 3. utgave og 9000 av type VIb / 4. utgave. Dermed er tidsrommet for utstedelse av type VIb / 4. utgave 1868-1876.
Det kan også være av interesse at det ser ut til å ha vært overlapp mellom type V / 2. utgave og type VIa / 3. utgave. I 1866 og 1867 ble det satt i sirkulasjon henholdsvis 2 190 og 794 sedler av type V / 2. utgave.
100spd 1865: Jeg har 1 registrering av s.nr. 12.
Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 000012 (hullmakulert) https://www.unimus.no/portal/#/things/d ... 1e2a8eff58
100spd 1866: Jeg har 2 registreringer som spenner fra s.nr. 7 621 til 9 623.
Privat eie:
1. NTNU Vitenskapsmuseet s.nr. 009623 (hullmakulert) → Riibes samlingsoversikt 2018 ex kjøpt fra bank (1+ hullmakulert, avrevet i hjørner, lim)
-------------
Offentlig samling:
2. Myntkabinettet s.nr. 007621 (hullmakulert) https://digitaltmuseum.no/0210211898743/seddel
100spd 1868 (type VIb / 4. utgave): Jeg har 1 registrering av s.nr. 5 923.
Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 005923 (Skaare, Norges mynthistorie bind II)
Kommentar: Skaare opplyser feilaktig at seddelen er type VIa / 3. utgave.
100spd 1869: Jeg har 4 registreringer som spenner fra s.nr. 15 975 til 65 176.
Privat eie:
1. OMH 11/1983 s.nr. 015975 (nesten 1 hullmakulert) → Madsens samlingsoversikt 1987 (F- Hullmakulert)
-------------
Offentlige samlinger:
2. Myntkabinettet s.nr. 065176 (hullmakulert)
3. Samling ikke opplyst s.nr. 024151 (hullmakulert) Stavanger og Rogaland myntklubb, innføringskurs i seddelsamling 2016
4. Samling ikke opplyst s.nr. 046067 (hullmakulert) avbildet i Sæthres katalog
100spd 1876: Jeg har 1 registrering av s.nr. 69 205.
Offentlig samling:
1. Myntkabinettet s.nr. 069205 (hullmakulert)
Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Gjennomgangen av speciesedlene i tråden over har medført et behov for å prøve å ta opp til diskusjon hvordan man best kan systematisere disse sedlene. Sæthres systematisering har vært utgangspuktet for hvordan jeg har tilnærmet meg dette i oversiktene. Etter hvert har jeg kommet til at denne systematiseringen lider av en del svakheter.
Den første er at den er litt uklar. Sæthre kombinerer det vi kan kalle en «3-type» og en «6-type» tilnærming. 3-type tilnærmingen er på hovedtype-nivå, og skiller som antydet mellom de tre typene enfarget, tofarget og flerfarget, mens 6-type tilnærmingen er på undertypenivå, og plasserer type 1 og 2 som enfarget, 3, 4 og 5 som tofarget, og 6 som flerfarget. Denne bruken av type-begrepet blir ganske forvirrende, og det blir fort uklart hvilken av typene det refereres til. Det er heller ikke så lett å skjønne hvorfor Sæthre har valgt å bruke begrepene «serie» for sedlene fra dansketiden, «type» for sedlene fra specietiden, og «utgave» for krone-sedlene.
Den andre svakheten er at undertypetilnærmingen, som er basert på seks ulike typer av 1-spd sedler, blir dominerende i Sæthres systematisering. En illustrasjon av Sæthres systematisering kan være denne:
Denne systematiseringen reiser tre problemstillinger. For det første er det uklart hvorfor 5, 10, 50 og 100spd type V ikke klassifiseres som type IV. Skillet mellom 1spd type IV og type V er ifølge beskrivelsen i Sæthre kun at bunntrykket i type IV er sort, mens bunntrykket i type V er blått (dersom dette medfører riktighet, blir det litt misvisende å klassifisere type IV under hovedtypen tofargede sedler). I praksis har det vist seg ganske vanskelig å skille mellom sedler med sort og blått bunntrykk. Ut fra Rønnings notater kan det til og med se ut til at man hadde litt ulik praksis i trykkingen av disse sedlene, og at det kan ha vært litt tilfeldig om trykkfargen var mørk blå eller sort for type IV og V. Uansett er det vanskelig for meg å anse trykkfargen på bakgrunnen av 1spd-sedlene som avgjørende for hvilken typenummerering 5, 10, 50 og 100spd sedlene skal få.
For det andre gir det ikke god mening å klassifisere de to typene 100spd sedler, som både har ulik utforming og ulike farger, som typer VIa og VIb. Dersom den usikre variasjonen i fargenyanse mellom 1spd type IV og V kan rettferdiggjøre et skille mellom typer på romertallsnivå, bør i alle fall forskjellene mellom 100spd sedlene gjøre det samme.
For det tredje oppstår det en pedagogisk utfordring ved at det kun er 1spd-sedlene som har alle typene. Det virker litt pussig å ha store hull mellom typene, særlig når undertypebetegnelsen blir stående så sentralt at man stort sett lar være å ta med hovedtypebetegnelsen. Eksempelvis vil nok mange undre seg over hvorfor det ikke finnes 5spd type IV og hvorfor de andre høyvalørene bare har type 1, 5 og 6.
En tredje potensiell svakhet med Sæthres systematikk er at den starter med minste valør og avslutter med høyeste valør. Personlig har jeg sansen for denne tilnærmingen, men jeg registrerer at den bryter med den tilnærmingen Rønning har hatt og med det klassifiseringssystemet man har brukt for mynter. Den bryter også med rekkefølgen man tradisjonelt har brukt i auksjonskataloger. Internasjonalt har det imidlertid vært en slik «nedenfra-tilnærming» i priskataloger, og dette er kanskje en viktig grunn til at en slik systematikk er valgt. Dersom vi ser på en tabellarisk oversikt over Rønnings systematisering av speciesedlene, får vi imidlertid innsikt i hvorfor denne nedenfra-tilnærmingen kan være et problem.
Rønning hadde to måter å systematisere speciesedlene på. Den første har jeg funnet i et udatert manuskript fra 1970-tallet der han opererer med gjennomgående nummerering av utgaver (det er denne jeg har referert til i seddeloversiktene over). Denne tilnærmingen har han etter alt å dømme gått bort fra. I Løkke-Sørensens oversikt i NNF-Nytt nr. 1/1983 skriver «I påvente av at førstekonservator Bjørn R. Rønning skal publisere utførligere arbeid om dette emne, har jeg i mellomtiden satt opp en liste over utkomne sedler etter hans mønster.» Dette er også systematikken Norges Bank bruker i sin samlingsoversikt fra 1993, basert på samarbeid med Rønning. Her er en illustrasjon av denne tilnærmingen, med opplysninger om utstedelsesperiode hentet fra Rønnings manuskript.
Her får vi et klarere bilde av overgangen fra én serie til neste serie gjennom den sentrale plasseringen av høyvalørene.
En annen fordel med denne systematikken er at den lager en naturlig overgang mellom bruken av «serie»-begrepet for dansketiden og «utgave»-begrepet for kronesedlene. Man kunne selvsagt også brukt «type» i stedet for «utgave» for underkategoriene for speciesedlene. Imidlertid er det såpass store skiller mellom utgavene at paralellen til bruken av «utgave»-begrepet er nært nok til at det ikke blir forvirrende. For mynter blir «type»-begrepet gjerne brukt som en betegnelse på underkategorierer under en årgang.
Et argument mot å bruke «serie» og «utgave» for speciesedlene kan være behovet for å skille klart mellom de tre hovedperiodene. Ved å bruke ulike begreper for systematikken får man et klarere skille mellom de tre periodene. Det er imidlertid også sterke sammenhenger mellom periodene. De bygger på hverandre, og kan vanskelig sees helt helt adskilt. Derfor er min holdning ganske klart i retning av å følge Rønnings og Løkke-Sørensens systematikk og begrepsbruk snarere enn den systematikken og begrepsbruken Sæthre har benyttet.
Et særspørsmål av interesse er om sedlene som Sæthre omtaler som 1spd og 5spd type III skal plasseres under den tofargede typen / serie II som både Sæthre, Rønning og Løkke-Sørensen gjør, eller om de snarere hører til den enfargede typen /serie I. Det som knytter dem til den enfargede typen / serie I er at de bruker samme formulartekst. Det som knytter dem til den tofargede typen / serie II er (selvsagt) bruken av farge i trykket. Slik sett er det gode argumenter i begge retninger. To tilleggsargumenter for å knytte dem til den enfargede typen / serie I er at de skiller seg markert fra utformingen av 10, 50 og 100spd sedlene i den tofargede typen /serie II, og at de ble utstedt før noen av de sistnevnte sedlene ble utstedt. Samlet tenker jeg at når tekst, design og utstedelsesperiode trekker i retning av å plassere dem sammen med den ensfargede typen / serie I, og det bare er fargetrykket som trekker i retning av den tofargede typen / serie II, så burde valget falle på den førstnevnte. Jeg har litt vondt for å forstå hvorfor særlig Sæthre, men også stor grad Rønning, legger stor vekt på fargebruken (Rønning skriver om serie I: «ensidige med sort trykk på farget papir» og om serie II: «endisig med tofarget trykk på farget papir»).
Jeg vil veldig gjerne høre hva andre tenker om disse temaene!
I ukene som kommer skal jeg foreta en selvstendig og oppdatert publisering av seddeloversiktene jeg har publisert i tidligere i tråden. Jeg kommer til å publisere i samme rekkefølge som Rønning har valgt, dvs. høyverdiene først, og alle valører og utgaver / typer hver for seg. Jeg har allerede en del materiale som skal innarbeides i oversiktene før de publiseres. Jeg kommer ikke til å fortsette å oppdatere de oversiktene som er publisert i denne tråden.
Den første er at den er litt uklar. Sæthre kombinerer det vi kan kalle en «3-type» og en «6-type» tilnærming. 3-type tilnærmingen er på hovedtype-nivå, og skiller som antydet mellom de tre typene enfarget, tofarget og flerfarget, mens 6-type tilnærmingen er på undertypenivå, og plasserer type 1 og 2 som enfarget, 3, 4 og 5 som tofarget, og 6 som flerfarget. Denne bruken av type-begrepet blir ganske forvirrende, og det blir fort uklart hvilken av typene det refereres til. Det er heller ikke så lett å skjønne hvorfor Sæthre har valgt å bruke begrepene «serie» for sedlene fra dansketiden, «type» for sedlene fra specietiden, og «utgave» for krone-sedlene.
Den andre svakheten er at undertypetilnærmingen, som er basert på seks ulike typer av 1-spd sedler, blir dominerende i Sæthres systematisering. En illustrasjon av Sæthres systematisering kan være denne:
- Sæthre-systematisering.png (22.83 KiB) Viewed 3601 times
For det andre gir det ikke god mening å klassifisere de to typene 100spd sedler, som både har ulik utforming og ulike farger, som typer VIa og VIb. Dersom den usikre variasjonen i fargenyanse mellom 1spd type IV og V kan rettferdiggjøre et skille mellom typer på romertallsnivå, bør i alle fall forskjellene mellom 100spd sedlene gjøre det samme.
For det tredje oppstår det en pedagogisk utfordring ved at det kun er 1spd-sedlene som har alle typene. Det virker litt pussig å ha store hull mellom typene, særlig når undertypebetegnelsen blir stående så sentralt at man stort sett lar være å ta med hovedtypebetegnelsen. Eksempelvis vil nok mange undre seg over hvorfor det ikke finnes 5spd type IV og hvorfor de andre høyvalørene bare har type 1, 5 og 6.
En tredje potensiell svakhet med Sæthres systematikk er at den starter med minste valør og avslutter med høyeste valør. Personlig har jeg sansen for denne tilnærmingen, men jeg registrerer at den bryter med den tilnærmingen Rønning har hatt og med det klassifiseringssystemet man har brukt for mynter. Den bryter også med rekkefølgen man tradisjonelt har brukt i auksjonskataloger. Internasjonalt har det imidlertid vært en slik «nedenfra-tilnærming» i priskataloger, og dette er kanskje en viktig grunn til at en slik systematikk er valgt. Dersom vi ser på en tabellarisk oversikt over Rønnings systematisering av speciesedlene, får vi imidlertid innsikt i hvorfor denne nedenfra-tilnærmingen kan være et problem.
Rønning hadde to måter å systematisere speciesedlene på. Den første har jeg funnet i et udatert manuskript fra 1970-tallet der han opererer med gjennomgående nummerering av utgaver (det er denne jeg har referert til i seddeloversiktene over). Denne tilnærmingen har han etter alt å dømme gått bort fra. I Løkke-Sørensens oversikt i NNF-Nytt nr. 1/1983 skriver «I påvente av at førstekonservator Bjørn R. Rønning skal publisere utførligere arbeid om dette emne, har jeg i mellomtiden satt opp en liste over utkomne sedler etter hans mønster.» Dette er også systematikken Norges Bank bruker i sin samlingsoversikt fra 1993, basert på samarbeid med Rønning. Her er en illustrasjon av denne tilnærmingen, med opplysninger om utstedelsesperiode hentet fra Rønnings manuskript.
- Rønning-systematisering.png (26.45 KiB) Viewed 3601 times
En annen fordel med denne systematikken er at den lager en naturlig overgang mellom bruken av «serie»-begrepet for dansketiden og «utgave»-begrepet for kronesedlene. Man kunne selvsagt også brukt «type» i stedet for «utgave» for underkategoriene for speciesedlene. Imidlertid er det såpass store skiller mellom utgavene at paralellen til bruken av «utgave»-begrepet er nært nok til at det ikke blir forvirrende. For mynter blir «type»-begrepet gjerne brukt som en betegnelse på underkategorierer under en årgang.
Et argument mot å bruke «serie» og «utgave» for speciesedlene kan være behovet for å skille klart mellom de tre hovedperiodene. Ved å bruke ulike begreper for systematikken får man et klarere skille mellom de tre periodene. Det er imidlertid også sterke sammenhenger mellom periodene. De bygger på hverandre, og kan vanskelig sees helt helt adskilt. Derfor er min holdning ganske klart i retning av å følge Rønnings og Løkke-Sørensens systematikk og begrepsbruk snarere enn den systematikken og begrepsbruken Sæthre har benyttet.
Et særspørsmål av interesse er om sedlene som Sæthre omtaler som 1spd og 5spd type III skal plasseres under den tofargede typen / serie II som både Sæthre, Rønning og Løkke-Sørensen gjør, eller om de snarere hører til den enfargede typen /serie I. Det som knytter dem til den enfargede typen / serie I er at de bruker samme formulartekst. Det som knytter dem til den tofargede typen / serie II er (selvsagt) bruken av farge i trykket. Slik sett er det gode argumenter i begge retninger. To tilleggsargumenter for å knytte dem til den enfargede typen / serie I er at de skiller seg markert fra utformingen av 10, 50 og 100spd sedlene i den tofargede typen /serie II, og at de ble utstedt før noen av de sistnevnte sedlene ble utstedt. Samlet tenker jeg at når tekst, design og utstedelsesperiode trekker i retning av å plassere dem sammen med den ensfargede typen / serie I, og det bare er fargetrykket som trekker i retning av den tofargede typen / serie II, så burde valget falle på den førstnevnte. Jeg har litt vondt for å forstå hvorfor særlig Sæthre, men også stor grad Rønning, legger stor vekt på fargebruken (Rønning skriver om serie I: «ensidige med sort trykk på farget papir» og om serie II: «endisig med tofarget trykk på farget papir»).
Jeg vil veldig gjerne høre hva andre tenker om disse temaene!
I ukene som kommer skal jeg foreta en selvstendig og oppdatert publisering av seddeloversiktene jeg har publisert i tidligere i tråden. Jeg kommer til å publisere i samme rekkefølge som Rønning har valgt, dvs. høyverdiene først, og alle valører og utgaver / typer hver for seg. Jeg har allerede en del materiale som skal innarbeides i oversiktene før de publiseres. Jeg kommer ikke til å fortsette å oppdatere de oversiktene som er publisert i denne tråden.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Jeg har foretatt en omfattende oppdatering av sjeldenhetsoversiktene for mynter. Bakgrunnen for oppdateringen er at jeg har gått gjennom et av de største numismatiske bibliotekene i Norge der jeg særlig fant en god del eldre referanser i dansk auksjonsmateriale, samt noe bildemateriale og referanser i norske prislister. Jeg fikk også gått gjennom materiale fra auksjonene til Norsk numismatisk forening, og regner med at jeg har dekket de aller fleste auksjonene utenom noen av auksjonene de siste ti årene. Jeg har også fått kjøpt inn et større parti av NNF-nytt, og funnet litt interessant materiale der. Til sammen har jeg 74 nye registreringer og nytt bildemateriale for 18 tidligere registreringer. Jeg har også korrigert enkelte oversikter etter å ha gjort nye vurderinger. Endringene som er gjort er nevnt i kommentarene nederst i de relevante innleggene.
De største manglene i materialet jeg har hatt tilgang til så langt er eldre svenske auksjonskataloger og prislister (fram til ca. 1950), samt tyske og nederlandske auksjonskataloger. Dersom noen skulle ha slikt materiale tilgjengelig som de kunne tenke seg å dele med meg, vil jeg være veldig takknemlig for det!
Blant de mest interessante nye opplysningene er at jeg har funnet nye tidligste dokumentasjon av følgende mynter: 1sk 1824 ompreg og 1825, 12sk 1861, og ½spd 1848 og 1855.
Følgende oversikter er oppdatert:
1sk 1824 ompreg, 1825 og 1828
12sk 1861 og 1862
24sk 1824, 1825, 1830, 1833, 1834, 1835, 1836, og 1862
½spd 1819, 1823, 1832, 1833, 1835, 1836, 1848, 1855 og 1873
1spd 1819, 1823, 1826, 1829, 1832, 1833, 1835*, 1867 og 1868
De største manglene i materialet jeg har hatt tilgang til så langt er eldre svenske auksjonskataloger og prislister (fram til ca. 1950), samt tyske og nederlandske auksjonskataloger. Dersom noen skulle ha slikt materiale tilgjengelig som de kunne tenke seg å dele med meg, vil jeg være veldig takknemlig for det!
Blant de mest interessante nye opplysningene er at jeg har funnet nye tidligste dokumentasjon av følgende mynter: 1sk 1824 ompreg og 1825, 12sk 1861, og ½spd 1848 og 1855.
Følgende oversikter er oppdatert:
1sk 1824 ompreg, 1825 og 1828
12sk 1861 og 1862
24sk 1824, 1825, 1830, 1833, 1834, 1835, 1836, og 1862
½spd 1819, 1823, 1832, 1833, 1835, 1836, 1848, 1855 og 1873
1spd 1819, 1823, 1826, 1829, 1832, 1833, 1835*, 1867 og 1868
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Da er oversikter over de tre første seddelutgavene publisert. I tillegg til informasjon om registrerte sedler, inneholder oversiktene informasjon om utstedelsesperiode, hvilke årganger som trolig eksisterer utover de som er dokumentert, hvor mange sedler som sannsynligvis er utstedt, og når sedlene ble inndratt.
Seddelutgavene som er publisert er 100spd 1819-1847, 50spd 1818-1847 og 10spd 1819-1834. Dette er de seddelutgavene det finnes minst informasjon om og dokumentasjon av.
Det vil være stor vekt på registreringer fra offentlige samlinger i disse oversiktene. Dette kommer hovedsakelig av at jeg har hatt tilgang til mye informasjon om sedler i slike samlinger takket være tilgang til arkivmateriale fra Bjørn R. Rønning. Fra Rønning har jeg også fått tilgang til mye arkivmateriale fra Norges Bank, som jeg har brukt til å beregne opplysningene om utstedelse og inndragning av sedlene.
Jeg følger systematiseringen av sedlene som angitt av Rønnings arkivmateriale og justert i lys av Knut Løkke-Sørensens oversikt (som er basert på Rønnings systematisering) i NNF-nytt nr. 1/1983. Du kan lese nærmere om dette og se en illustrasjon av systematikken i innlegget over.
Seddelutgavene som er publisert er 100spd 1819-1847, 50spd 1818-1847 og 10spd 1819-1834. Dette er de seddelutgavene det finnes minst informasjon om og dokumentasjon av.
Det vil være stor vekt på registreringer fra offentlige samlinger i disse oversiktene. Dette kommer hovedsakelig av at jeg har hatt tilgang til mye informasjon om sedler i slike samlinger takket være tilgang til arkivmateriale fra Bjørn R. Rønning. Fra Rønning har jeg også fått tilgang til mye arkivmateriale fra Norges Bank, som jeg har brukt til å beregne opplysningene om utstedelse og inndragning av sedlene.
Jeg følger systematiseringen av sedlene som angitt av Rønnings arkivmateriale og justert i lys av Knut Løkke-Sørensens oversikt (som er basert på Rønnings systematisering) i NNF-nytt nr. 1/1983. Du kan lese nærmere om dette og se en illustrasjon av systematikken i innlegget over.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Da er den endelig publisert, MeyerEeks spesialauksjon nr. 2, som var lovet å inneholde en stor samling unionsmynt. Dette er en begivenhet jeg selvsagt må kommentere her – det er sjelden vi får egne auksjoner med hovedvekt på unionsmynt!
Jeg har oppdatert oversiktene over mynter med de som nå kommer til salgs. Jeg fikk meg en skikkelig overraskelse underveis i arbeidet – en mynt jeg var overbevist om at lå godt forvart i DnBs samling viser seg å komme for salg på denne auksjonen (du kan finne ut hvilken mynt dette dreier seg om ved å ta en titt på listene nedenfor og sjekke oversiktene). Hvilken mynt som befinner seg i DnBs samling blir nå et nytt mysterium som må undersøkes! Jeg håper de vil være villige til å la meg få et bilde av mynten, men DnBs manglende vilje til å la meg få tilgang til bilde av 24sk 1831 i forbindelse med Roschberg-auksjonen i våres gjør meg ikke særlig optimistisk… Det er stor kontrast mellom hvordan DnB og DnC behandler myntsamlere, som illustrert ved den første av mange annonser i NNF-nytt (mars 1981, nr. 1) etter at DnC anskaffet Brekkes samling på begynnelsen av 1980-tallet.
Resultatet av oppdateringen av oversiktene innebærer at jeg har fått interessante opplysninger som kan bidra til sjeldenhetsanalysene. Til sammen inneholder denne samlingen 25 av de 42 myntene jeg lager bildebaserte oversikter over. Dersom vi sorterer disse myntene i de det kan bestemmes proveniens for og de som jeg har fått ny bildedokumentasjon av, får vi følgende lister:
Mynter med proveniens (de 4 myntene som har proveniens angitt i katalogen er merket med *):
1sk 1824 ompreg
24sk 1824, 1825, 1830, 1834, 1835, 1862
½spd 1823, 1832, 1833*, 1855
1spd 1819, 1823*, 1826M*, 1826, 1831*, 1832, 1833, 1867, 1868
Mynter med ny bildedokumentasjon:
½spd 1819, 1835, 1836, 1848
1spd 1829
Dette innebærer at 80 % av de sjeldneste myntene i denne samlingen forelå det bildedokumentasjon av forut for auksjonen. Dette gjør at vi kan oppstille en hypotese om at når det i dag kommer for salg sjeldne unionsmynter vil omtrent 1 av 5 være «nye» eksemplarer i den forstand at det ikke foreligger bildedokumentasjon av dem i det materialet jeg har hatt tilgang til. Når jeg skal gjennomføre nye sjeldenhetsanalyser senere i høst, skal jeg bruke et bredere datagrunnlag for å teste denne hypotesen.
I tillegg til de bildebaserte oversiktene som er publisert her, samler jeg opplysninger om ytterligere 5 mynter: 2sk 1834, ½spd 1834, 1spd 1846, 1spd 1864 og 1spd 1869. Registreringene av disse er basert på det samme materialet som jeg har benyttet til å lage oversiktene (men jeg har ikke systematisk lagret bilder av disse myntene). I tillegg komer de to Berslien-myntene (½spd 1861 B og 1spd 1861 B). Til sammen gir dette 49 mynter, og denne listen har jeg tidligere brukt denne til å rangere samlinger etter hvor stor andel av disse myntene de har inneholdt. Den samlingen som kommer for salg nå inneholder 30 av de 49 «sjeldneste» unionsmyntene (se rangeringen her: https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=136615#p136615). Det holder akkurat til at samlingen kommer inn på delt 6. plass sammen med storsamlerne Røsholm, Ertzeid, Ringøy og en samling som var til salgs i dansk numismatisk forening i 1940 (trolig Bjørnstad) på listen over samlinger som inneholder flest av disse sjeldne myntene.
En interessant tematikk som denne samlingen bidrar til å belyse, er utviklingstrender i gradering av mynter. Jeg har tidligere benyttet bildematerialet til å diskutere dette. Med denne auksjonen får vi en god del mer informasjon som kan brukes til å finjustere slike analyser. Blant annet bekrefter denne auksjonen en hypotese om at auksjonsfirmaer i liten grad baserer seg på egne analyser av proveniens når de selger mynter ved auksjon. Firmaene forholder seg til proveniensopplysninger gitt av selger, og sannsynligvis sjekker de graderingen mynten har hatt ved tidligere omsetning (i den grad de har lett tilgang til slike opplysninger) når de foretar egen gradering. Der det oppgis proveniens ved auksjonen, er det en nærliggende hypotese at tidligere gradering følges. Der hvor proveniens ikke er oppgitt, får vi en mer «uavhengig» test på utvikling i gradering. Generelt har jeg så langt funnet en relativt klar trend i retning av at mynter oppnår en bedre gradering over tid. Denne auksjonen støtter opp om denne konklusjonen, men ikke helt entydig.
Jeg håper vi får vite litt mer om den som har gjort en så imponerende innsats for å bygge opp en flott samling! Jeg håper også at resultatet av samlerens samarbeid med MeyerEek blir en inspirasjon for andre!
Jeg har oppdatert oversiktene over mynter med de som nå kommer til salgs. Jeg fikk meg en skikkelig overraskelse underveis i arbeidet – en mynt jeg var overbevist om at lå godt forvart i DnBs samling viser seg å komme for salg på denne auksjonen (du kan finne ut hvilken mynt dette dreier seg om ved å ta en titt på listene nedenfor og sjekke oversiktene). Hvilken mynt som befinner seg i DnBs samling blir nå et nytt mysterium som må undersøkes! Jeg håper de vil være villige til å la meg få et bilde av mynten, men DnBs manglende vilje til å la meg få tilgang til bilde av 24sk 1831 i forbindelse med Roschberg-auksjonen i våres gjør meg ikke særlig optimistisk… Det er stor kontrast mellom hvordan DnB og DnC behandler myntsamlere, som illustrert ved den første av mange annonser i NNF-nytt (mars 1981, nr. 1) etter at DnC anskaffet Brekkes samling på begynnelsen av 1980-tallet.
- DnC-annonse-NNF-nytt.png (181.62 KiB) Viewed 2691 times
Mynter med proveniens (de 4 myntene som har proveniens angitt i katalogen er merket med *):
1sk 1824 ompreg
24sk 1824, 1825, 1830, 1834, 1835, 1862
½spd 1823, 1832, 1833*, 1855
1spd 1819, 1823*, 1826M*, 1826, 1831*, 1832, 1833, 1867, 1868
Mynter med ny bildedokumentasjon:
½spd 1819, 1835, 1836, 1848
1spd 1829
Dette innebærer at 80 % av de sjeldneste myntene i denne samlingen forelå det bildedokumentasjon av forut for auksjonen. Dette gjør at vi kan oppstille en hypotese om at når det i dag kommer for salg sjeldne unionsmynter vil omtrent 1 av 5 være «nye» eksemplarer i den forstand at det ikke foreligger bildedokumentasjon av dem i det materialet jeg har hatt tilgang til. Når jeg skal gjennomføre nye sjeldenhetsanalyser senere i høst, skal jeg bruke et bredere datagrunnlag for å teste denne hypotesen.
I tillegg til de bildebaserte oversiktene som er publisert her, samler jeg opplysninger om ytterligere 5 mynter: 2sk 1834, ½spd 1834, 1spd 1846, 1spd 1864 og 1spd 1869. Registreringene av disse er basert på det samme materialet som jeg har benyttet til å lage oversiktene (men jeg har ikke systematisk lagret bilder av disse myntene). I tillegg komer de to Berslien-myntene (½spd 1861 B og 1spd 1861 B). Til sammen gir dette 49 mynter, og denne listen har jeg tidligere brukt denne til å rangere samlinger etter hvor stor andel av disse myntene de har inneholdt. Den samlingen som kommer for salg nå inneholder 30 av de 49 «sjeldneste» unionsmyntene (se rangeringen her: https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=136615#p136615). Det holder akkurat til at samlingen kommer inn på delt 6. plass sammen med storsamlerne Røsholm, Ertzeid, Ringøy og en samling som var til salgs i dansk numismatisk forening i 1940 (trolig Bjørnstad) på listen over samlinger som inneholder flest av disse sjeldne myntene.
En interessant tematikk som denne samlingen bidrar til å belyse, er utviklingstrender i gradering av mynter. Jeg har tidligere benyttet bildematerialet til å diskutere dette. Med denne auksjonen får vi en god del mer informasjon som kan brukes til å finjustere slike analyser. Blant annet bekrefter denne auksjonen en hypotese om at auksjonsfirmaer i liten grad baserer seg på egne analyser av proveniens når de selger mynter ved auksjon. Firmaene forholder seg til proveniensopplysninger gitt av selger, og sannsynligvis sjekker de graderingen mynten har hatt ved tidligere omsetning (i den grad de har lett tilgang til slike opplysninger) når de foretar egen gradering. Der det oppgis proveniens ved auksjonen, er det en nærliggende hypotese at tidligere gradering følges. Der hvor proveniens ikke er oppgitt, får vi en mer «uavhengig» test på utvikling i gradering. Generelt har jeg så langt funnet en relativt klar trend i retning av at mynter oppnår en bedre gradering over tid. Denne auksjonen støtter opp om denne konklusjonen, men ikke helt entydig.
Jeg håper vi får vite litt mer om den som har gjort en så imponerende innsats for å bygge opp en flott samling! Jeg håper også at resultatet av samlerens samarbeid med MeyerEek blir en inspirasjon for andre!
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Jeg har nå lagt ut begge utgavene av 5spd sedlene som med sikkerhet tilhører serie I / den énsfargede typen. Hvorvidt den neste utgaven tilhører serie I eller II skal jeg diskutere grundig når jeg publiserer den. Som for 10, 50 og 100spd har jeg laget analyser av utstedelsesperiode og antall utstedte sedler. Med et lite forbehold bekreftes det som har vært antatt, at disse sedlene ble utstedt i 1818, 1827 og 1828.
Denne og kommende publiseringer er basert på litt nytt materiale. Det viktigste for 5spd sedlene har vært at jeg har sett nærmere på en samlingsoversikt fra Madsen som er datert 2006 og funnet i arkivmaterialet til Bjørn R. Rønning. Tidligere har jeg kun basert meg på samlingsoversikten som er datert 1987, og regnet med at oversikten fra 2006 kun markerte hva som var igjen i samlingen etter at deler av den ble solgt til Norges Bank. Det viser seg imidlertid at det hadde kommet til en del nytt materiale i samlingen i den mellomliggende perioden. Dessuten er det klart markert i 2006-oversikten at det som gjensto i samlingen på det tidspunktet finnes i Norges Banks samling. Dermed har jeg kunnet legge inn mer informasjon om hvilke sedler som finnes i Norges Banks samling.
Denne og kommende publiseringer er basert på litt nytt materiale. Det viktigste for 5spd sedlene har vært at jeg har sett nærmere på en samlingsoversikt fra Madsen som er datert 2006 og funnet i arkivmaterialet til Bjørn R. Rønning. Tidligere har jeg kun basert meg på samlingsoversikten som er datert 1987, og regnet med at oversikten fra 2006 kun markerte hva som var igjen i samlingen etter at deler av den ble solgt til Norges Bank. Det viser seg imidlertid at det hadde kommet til en del nytt materiale i samlingen i den mellomliggende perioden. Dessuten er det klart markert i 2006-oversikten at det som gjensto i samlingen på det tidspunktet finnes i Norges Banks samling. Dermed har jeg kunnet legge inn mer informasjon om hvilke sedler som finnes i Norges Banks samling.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
De siste ukene har jeg publisert oversikter over den første serien av Norges Banks sedler. Denne serien ble påbegynt i 1817, og de siste sedlene ble sannsynligvis utstedt i 1847, og de siste sedlene ble inndratt med frist 1. oktober 1853.
Blant de mange begrepene som er brukt til å klassifisere Norges Banks speciesedler, har jeg valgt å bruke to begreper: «serie» som betegnelse på en hovedfase i utstedelsen av sedlene der sedlene har felles karakteristika angående:
• Papir
• Trykketeknikk
• Design
• Tekst
• Rettslige og politiske beslutninger
Jeg holder meg foreløpig til inndelingen i tre serier som har vært lagt til grunn i litteraturen så langt, tilsynelatende basert kun på hvilken farge sedlene har hatt: «Énfarget», «tofarget» og «flerfarget».
Det andre begrepet er «utgave», som brukes til å angi underkategorier innenfor en serie, basert på mindre endringer av ett eller flere av de fem karakteristika nevnt over. Hva som skal til for at man skal konkludere med at en ny «utgave» av sedler hører til den for tiden eksisterende serien av sedler eller er del av (eller forløper til) en ny serie, kan det være ulike meninger om.
I oversiktene har jeg dokumentert mange sedler. De aller fleste er dokumentert basert på både bilder og opplysninger fra kataloger eller samlingsoversikter. Noen er dokumentert gjennom kunnskap om Norges Banks kjøp av sedler fra Peder Madsens samlingat. Her har jeg imidlertid ikke full kunnskap om hvilke sedler dette dreier seg om, og derfor har jeg ikke angitt serienummer. Nedenfor har jeg satt opp en oversikt over antall sedler dokumentert i henholdsvis private og offentlige samlinger. Et forbehold her er at en del av sedlene som er registrert i private samlinger har gått over til offentlige samlinger, særlig gjennom Norges Banks kjøp av sedler fra Madsens samling. Derfor er antall kjente sedler i private samlinger sannsynligvis satt litt for høyt i oversikten nedenfor.
Mine undersøkelser av sedler i offentlige samlinger har til nå indikert at det befinner seg overraskende mange sedler der. Det kan synes som det har vært ganske vanlig å donere sedlertil offentlige samlinger, sannsynligvis vanligere enn mynter. Grunnene kan kanskje ha vært en oppfatning om at sedlene i seg selv hadde liten økonomisk verdi kombinert med en tanke om at det kunne ha ganske stor historisk verdi å ta vare på dem. Jeg er spesielt interessert i tips om offentlige samlinger som kan tenkes å ha sedler som ikke er dokumentert i offentlig tilgjengelige databaser.
Undersøkelsen har dokumentert en ganske inkonsistent tilnærming til føring av serienumre i den første serien utstedt av Norges Bank. Dette kan være tilsiktet, for eksempel for å gjøre det vanskeligere å forfalske sedlene, eller det kan være mer tilfeldig, for eksempel for å imøtekomme ønsker fra de som hadde til oppgave å notere numre på sedlene. Ifølge Rønnings manuskript ser det ut til at de første gangene Danmark og Norge brukte denne formen for serienumre var for Regjeringskommisjonens kredittsedler, nærmere bestemt på 1 riksdaler kurant utstedt fra 1807 til 1810. For denne ble litra «a» lagt til serienumrene for sedlene utstedt fra oktober 1809, det vil si etter at man hadde passert serienummer 1 000 800 uten litra. Dette skjedde sammen med at serienumrene ble «nullstilt» ved at man begynte med serienummer 1a. Etter dette ble tilsvarende nullstilling av nummererering foretatt av Kurantbanken for skillemyntsedlene 12 og 8sk utstedt fra 1809 til 1814 og for Riksbankanvisningene utstedt fra 1813 til 1816. For sistnevnte ble litra også benyttet for å markere at sedlene var utstedt av Norges midlertidige rigsbank.
For Norges Banks serie I ble litra benyttet kun for 2 av 11 utgaver: 1spd 2. utgave og 24sk 2. utgave. Jeg har ikke helt klare konklusjoner om hvorfor litra ble brukt kun for disse to utgavene og ikke for andre utgaver, særlig ½spd 2. utgave.
Det er stor variasjon i dokumentasjon av hvilke årganger som finnes av sedlene i serie I. Dette gjelder særlig for høyverdiene. Det kan se ut til å ha vært tre tilnærminger til seddelutstedelse i denne perioden. De høyeste verdiene, 100spd og 50spd, ser ut til å ha vært utstedt ved behov («print-on-demand»). Disse ble signert av bankens Direction, og Rønning har notert hvilke datoer Directionen har hatt sedler til signering. Dermed kan det med en viss grad av sikkerhet fastslås hvilke årstall disse har blitt utstedt. Den neste gruppen sedler er de som ser ut til å ha blitt utstedt i store mengder over to korte perioder. Dette gjelder trolig 10spd (rundt 1819, 1826 og 1833-1834) og ganske sikkert 1. og 2. utgave av 5spd (1818 og 1827-1828). Her opparbeidet man trolig store lagre av sedler som gradvis ble satt i sirkulasjon etter behov. De resterende sedlene ser ut til å ha hatt relativt jevn utstedelse gjennom perioden, men med noen opphold, særlig i overgangen fra en utgave til den neste. Nedenfor følger en oversikt over årganger som er dokumentert («X»), årganger som med stor grad av sannsynlighet har eksistert («x»), og årganger som med en viss grad av sannsynlighet har eksistert («?»).
Det er interessant å merke seg at det i perioden fra 1817 til 1847 er kun ett år jeg ikke har funnet noen indikasjoner på at det ble utstedt sedler (1821) og ett år det er relativt liten sannsynlighet for at det ble utstedt sedler (1820).
Blant de mange begrepene som er brukt til å klassifisere Norges Banks speciesedler, har jeg valgt å bruke to begreper: «serie» som betegnelse på en hovedfase i utstedelsen av sedlene der sedlene har felles karakteristika angående:
• Papir
• Trykketeknikk
• Design
• Tekst
• Rettslige og politiske beslutninger
Jeg holder meg foreløpig til inndelingen i tre serier som har vært lagt til grunn i litteraturen så langt, tilsynelatende basert kun på hvilken farge sedlene har hatt: «Énfarget», «tofarget» og «flerfarget».
Det andre begrepet er «utgave», som brukes til å angi underkategorier innenfor en serie, basert på mindre endringer av ett eller flere av de fem karakteristika nevnt over. Hva som skal til for at man skal konkludere med at en ny «utgave» av sedler hører til den for tiden eksisterende serien av sedler eller er del av (eller forløper til) en ny serie, kan det være ulike meninger om.
I oversiktene har jeg dokumentert mange sedler. De aller fleste er dokumentert basert på både bilder og opplysninger fra kataloger eller samlingsoversikter. Noen er dokumentert gjennom kunnskap om Norges Banks kjøp av sedler fra Peder Madsens samlingat. Her har jeg imidlertid ikke full kunnskap om hvilke sedler dette dreier seg om, og derfor har jeg ikke angitt serienummer. Nedenfor har jeg satt opp en oversikt over antall sedler dokumentert i henholdsvis private og offentlige samlinger. Et forbehold her er at en del av sedlene som er registrert i private samlinger har gått over til offentlige samlinger, særlig gjennom Norges Banks kjøp av sedler fra Madsens samling. Derfor er antall kjente sedler i private samlinger sannsynligvis satt litt for høyt i oversikten nedenfor.
- Oppsummering1.png (24.14 KiB) Viewed 1266 times
Undersøkelsen har dokumentert en ganske inkonsistent tilnærming til føring av serienumre i den første serien utstedt av Norges Bank. Dette kan være tilsiktet, for eksempel for å gjøre det vanskeligere å forfalske sedlene, eller det kan være mer tilfeldig, for eksempel for å imøtekomme ønsker fra de som hadde til oppgave å notere numre på sedlene. Ifølge Rønnings manuskript ser det ut til at de første gangene Danmark og Norge brukte denne formen for serienumre var for Regjeringskommisjonens kredittsedler, nærmere bestemt på 1 riksdaler kurant utstedt fra 1807 til 1810. For denne ble litra «a» lagt til serienumrene for sedlene utstedt fra oktober 1809, det vil si etter at man hadde passert serienummer 1 000 800 uten litra. Dette skjedde sammen med at serienumrene ble «nullstilt» ved at man begynte med serienummer 1a. Etter dette ble tilsvarende nullstilling av nummererering foretatt av Kurantbanken for skillemyntsedlene 12 og 8sk utstedt fra 1809 til 1814 og for Riksbankanvisningene utstedt fra 1813 til 1816. For sistnevnte ble litra også benyttet for å markere at sedlene var utstedt av Norges midlertidige rigsbank.
For Norges Banks serie I ble litra benyttet kun for 2 av 11 utgaver: 1spd 2. utgave og 24sk 2. utgave. Jeg har ikke helt klare konklusjoner om hvorfor litra ble brukt kun for disse to utgavene og ikke for andre utgaver, særlig ½spd 2. utgave.
Det er stor variasjon i dokumentasjon av hvilke årganger som finnes av sedlene i serie I. Dette gjelder særlig for høyverdiene. Det kan se ut til å ha vært tre tilnærminger til seddelutstedelse i denne perioden. De høyeste verdiene, 100spd og 50spd, ser ut til å ha vært utstedt ved behov («print-on-demand»). Disse ble signert av bankens Direction, og Rønning har notert hvilke datoer Directionen har hatt sedler til signering. Dermed kan det med en viss grad av sikkerhet fastslås hvilke årstall disse har blitt utstedt. Den neste gruppen sedler er de som ser ut til å ha blitt utstedt i store mengder over to korte perioder. Dette gjelder trolig 10spd (rundt 1819, 1826 og 1833-1834) og ganske sikkert 1. og 2. utgave av 5spd (1818 og 1827-1828). Her opparbeidet man trolig store lagre av sedler som gradvis ble satt i sirkulasjon etter behov. De resterende sedlene ser ut til å ha hatt relativt jevn utstedelse gjennom perioden, men med noen opphold, særlig i overgangen fra en utgave til den neste. Nedenfor følger en oversikt over årganger som er dokumentert («X»), årganger som med stor grad av sannsynlighet har eksistert («x»), og årganger som med en viss grad av sannsynlighet har eksistert («?»).
- Oppsummering2.png (53.01 KiB) Viewed 1266 times
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Da har MeyerEek og Oslo myntgalleri kommet ut med høstens hovedauksjoner. Jeg har oppdatert sjeldenhetsoversiktene med relevante objekter derfra og fra helgens auksjon i Drammen myntforening. På grunn av uklare bilder har jeg ikke klart å vurdere to av objektene på OMG 39 (½ spd1848 og 1spd 1868), så de får avvente til det publiseres bilder på nett.
Det er særlig 1-skillingene som er interessante denne gangen. Ved gjennomgangen av 1sk 1825 fant jeg et par feiltolkninger av bilder som nå er rettet opp.
Her finnes de nye registreringene:
1sk 1825, 1828 og 1834
½spd 1819, 1833, 1855 og 1873
1spd 1819, 1829, 1831, 1835*, 1867 og 1868
Siden sist jeg oppdaterte sjeldenhetsanalysene (juni 2023) har jeg omsider fått såpass mange nye registreringer (196, en økning fra 4228 til 4424) at det er på tide å foreta nye sjeldenhetsanalyser. Disse publiseres fra neste uke, og blir presentert på samlerdagen i Trondheim 2. november.
Det er særlig 1-skillingene som er interessante denne gangen. Ved gjennomgangen av 1sk 1825 fant jeg et par feiltolkninger av bilder som nå er rettet opp.
Her finnes de nye registreringene:
1sk 1825, 1828 og 1834
½spd 1819, 1833, 1855 og 1873
1spd 1819, 1829, 1831, 1835*, 1867 og 1868
Siden sist jeg oppdaterte sjeldenhetsanalysene (juni 2023) har jeg omsider fått såpass mange nye registreringer (196, en økning fra 4228 til 4424) at det er på tide å foreta nye sjeldenhetsanalyser. Disse publiseres fra neste uke, og blir presentert på samlerdagen i Trondheim 2. november.
Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73
Ved årsskiftet 2022-23 publiserte jeg en omfattende sjeldenhetsanalyse i en serie innlegg, som var basert på registreringer av de 49 antatt sjeldneste specie- og skillingsmyntene under unionstiden med Sverige. Jeg foretok en oppdatering av analysen i januar i år, men ettersom jeg hadde begrenset nytt materiale, foretok jeg kun en kvantitativ analyse.
Nå har jeg 402 nye registreringer sammenlignet med 2022-23 analysen, inklusive en god del eldre materiale. Det er derfor på tide med en fullstendig oppdatering. En tilleggsgrunn til at jeg har gått i gang med oppdateringen er at Trøndelag numismatiske forening har invitert til en presentasjon av analysene på samlerdagen 2. november 2024.
I grafen nedenfor er en oversikt over utviklingen i antall registreringer i de snart 5 årene jeg har arbeidet med disse analysene. Jeg har gjennomført til sammen 8 analyser, de første 6 hvert halvår, og deretter ble det en lang pause til den 7. analysen. Antall registreringer per tid indikerer at det begynner å bli begrenset tilgang til nytt materiale. Det jeg i hovedsak mangler er svensk materiale fra før 2. verdenskrig og materiale fra enkelte sentrale europeiske auksjonsfirmaer. For 2024 har jeg skilt ut alle registreringer knyttet til eksemplarer som har havnet i offentlige eller institusjonelle samlinger (184).
Fra og med desember 2021 tok jeg med en ny mynt i analysene: 2sk 1834. Den bidro med 141 nye registreringer ved analysen, og var en viktig grunn til at andre halvår 2021 fikk spesielt stor økning i antall nyregistreringer.
Gjennom årene jeg har holdt på med dette har jeg fått gradvis bedre kvalitet på dataene. Særlig har jeg fått flere og bedre bilder, og tolkningen av bildene har blitt sikrere i lys av nyere bildemateriale. Jeg gjør løpende korrigeringer.
Fra og med årets analyse har jeg fjernet mynter som har havnet i offentlige og institusjonelle samlinger fra analysene. Så langt har jeg hatt lite materiale fra slike samlinger, så virkningene av å ha med dette materialet har vært begrenset. Nå har imidlertid dette materialet begynt å få et omfang som gjør at resultatene blir merkbart påvirket, og jeg har besluttet å trekke ut dette materialet slik at analysene begrenses til å kartlegge hvor sjeldne myntene er i privat eie. Eksemplarer registrert i offentlige eller institusjonelle samlinger blir heretter listet til slutt i proveniensanalysene (det vil ta litt tid før jeg får oppdatert disse).
Som tidligere skal jeg først gjennomføre en kvantitativ sjeldenhetsanalyse, og deretter supplere denne med kvalitative analyser. Den kvantitative analysen som kommer her er basert på registreringer av 49 mynter. Dette representerer i overkant av 1/3 av myntene som ble preget fra 1816 til 1873. Det viktigste temaet i denne analysen er myntenes relative sjeldenhet, med andre ord hvor sjeldne de er i forhold til hverandre. Nedenfor finnes en graf som viser den relative sjeldenheten for 41 av myntene basert på antall registreringer. Den inkluderer ikke de åtte sjeldneste myntene (1sk 1834; 24sk 1831 og 1861; ½spd 1835 m/stjerne, 1861, 1861 m/B og 1865; og 1spd 1861 m/B).
For å illustrere hvilke utslag de nye registreringene har gitt siden 2022-23 analysen, angir grafen nedenfor rangeringen av myntene basert på 2022-23 analysen (i blått og med angivelse av antall) og supplerer med resultatene fra denne analysen (rødt, uten antall). Merk at 184 registreringer av eksemplarer som har havnet i offentlige eller institusjonelle samlinger i hovedsak var med i 2022-23 materialet, men er trukket ut av materialet for 2024.
Jeg bruker den kvantitative analysen også til å beregne hvor mange antall eksemplarer som finnes av hver mynt. Dette gjør jeg ved å bruke antall registreringer jeg har av de åtte sjeldneste myntene. Siden vi har gode opplysninger om antall eksemplarer av disse i private samlinger, blant annet på basis av opplysninger i Norges mynters 2024, kan antall registreringer av disse myntene brukes som en referanse for å beregne hvor mange mynter som finnes av de øvrige myntene. Ifølge Norges Mynter, supplert med oppdatert informasjon, inklusive kommende salg av mynter fra Bruun-samlingen, finnes det anslagsvis følgende antall eksemplarer i private samlinger:
1sk 1834: 9
24sk 1831: 1
24sk 1861: 4
½spd 1835 m/stjerne: 3
½spd 1861 m/B: 4
½spd 1861: 7
½spd 1865: 10
1spd 1861 m/B: 4
Til sammen blir dette 42 eksemplarer. Totalt antall registreringer av disse 42 eksemplarene i det materialet jeg har hatt tilgang til er 93. Disse opplysningene kan brukes til å beregne en gjennomsnittlig registreringsfaktor: 2,214, som igjen kan brukes til å beregne antall eksemplarer av de øvrige myntene. Eksempelvis vil antall eksemplarer av 1sk 1828, som har 37 registreringer, være 37/2,214 = 16,712, med andre ord 17 eksemplarer. Ettersom en slik beregning åpenbart er beheftet med en god del usikkerhet, gir det ikke så god mening å bruke konkrete antall, slik som i eksemplet. I stedet har jeg valgt å bruke registreringsfaktoren til å beregne hvilke mynter som med stor grad av sannsynlighet vil inngå i de vanligst benyttede sjeldenhetskategoriene:
RRR 2-3 eks.
RR 4-6 eks.
R 7-10 eks. gir ≤ 22 registreringer
SSS 11-15 eks. gir ≤ 33 registreringer
SS 16-25 eks. gir ≤ 55 registreringer
S 26-40 eks. gir ≤ 89 registreringer
I tabellen nedenfor finnes rangeringen av myntene basert på antall registreringer og sjeldenhetskategorier i tråd med avgrensningene over.
Dette gir en referanse for de kvalitative analysene som kommer i fortsettelsen. De kvalitative sjeldenhetsanalysene kan brukes sammen med denne kvantitative analysen til å få mer presise anslag over antall eksemplarer i privat eie.
Første kolonne i tabellen viser utviklingen i rangeringene mellom de åtte analysene jeg har foretatt så langt. Variasjonen i rangering sier noe om rangeringenes robusthet eller pålitelighet i lys av utsiktene til ny informasjon. Faktorer som kan gi variasjon er eksempelvis tilgang til materiale der man typisk får registreringer av dyre/ettertraktede eksemplarer (internasjonalt auksjonsmateriale), mindre dyre/eksklusive eksemplarer (nasjonale auksjonskataloger) eller billige/vanligere eksemplarer (prislister, klubbauksjoner). Etter hvert har jeg en god blanding av slikt materiale. Det er verdt å merke seg at noen mynter har beveget seg mye på rangeringen fra første rangering. Den første rangeringen var basert på det vi kan kalle vanlig tilgjengelig auksjonsmateriale som finnes hos mange myntsamlere. Det materialet jeg har basert meg på i denne rangeringen er langt mer variert registreringsmateriale. Noen mynter har vist seg å være en god del sjeldnere enn antatt i første rangering: 1sk 1828 og 1spd 1835 m/stjerne har klatret 8 plasser, 24sk 1862 og ½spd 1873 har klatret 6 plasser, og ½spd 1830 og 1spd 1823 har klatret 4 plasser. I motsatt ende av skalaen har ½spd 1819 falt 10 plasser, ½spd 1848 og 1855 falt 7 plasser, 24sk 1825 falt 6 plasser og 24sk 1833 og 1835 falt 5 plasser.
Tabellen nedenfor viser hvor store endringer det har vært i rangeringen mellom de seks analysene jeg har foretatt så langt for de 49 myntene som er tatt med over (merk at 2sk 1834 kom med i 4. analyse).
Det første vi kan observere er at det samlede avviket fra analyse til analyse har holdt seg ganske stabilt inntil denne analysen, mellom 53 og 59, og med en svakt nedadgående trend. Denne analysen antyder et markert fall i samlet avvik. Kanskje dette viser en stabiliserende tendens, og at rangeringen av myntene kan forventes å bli mer robust eller pålitelig i fremtidige analyser.
Nå har jeg 402 nye registreringer sammenlignet med 2022-23 analysen, inklusive en god del eldre materiale. Det er derfor på tide med en fullstendig oppdatering. En tilleggsgrunn til at jeg har gått i gang med oppdateringen er at Trøndelag numismatiske forening har invitert til en presentasjon av analysene på samlerdagen 2. november 2024.
I grafen nedenfor er en oversikt over utviklingen i antall registreringer i de snart 5 årene jeg har arbeidet med disse analysene. Jeg har gjennomført til sammen 8 analyser, de første 6 hvert halvår, og deretter ble det en lang pause til den 7. analysen. Antall registreringer per tid indikerer at det begynner å bli begrenset tilgang til nytt materiale. Det jeg i hovedsak mangler er svensk materiale fra før 2. verdenskrig og materiale fra enkelte sentrale europeiske auksjonsfirmaer. For 2024 har jeg skilt ut alle registreringer knyttet til eksemplarer som har havnet i offentlige eller institusjonelle samlinger (184).
- Rang-1.jpg (30.49 KiB) Viewed 668 times
Gjennom årene jeg har holdt på med dette har jeg fått gradvis bedre kvalitet på dataene. Særlig har jeg fått flere og bedre bilder, og tolkningen av bildene har blitt sikrere i lys av nyere bildemateriale. Jeg gjør løpende korrigeringer.
Fra og med årets analyse har jeg fjernet mynter som har havnet i offentlige og institusjonelle samlinger fra analysene. Så langt har jeg hatt lite materiale fra slike samlinger, så virkningene av å ha med dette materialet har vært begrenset. Nå har imidlertid dette materialet begynt å få et omfang som gjør at resultatene blir merkbart påvirket, og jeg har besluttet å trekke ut dette materialet slik at analysene begrenses til å kartlegge hvor sjeldne myntene er i privat eie. Eksemplarer registrert i offentlige eller institusjonelle samlinger blir heretter listet til slutt i proveniensanalysene (det vil ta litt tid før jeg får oppdatert disse).
Som tidligere skal jeg først gjennomføre en kvantitativ sjeldenhetsanalyse, og deretter supplere denne med kvalitative analyser. Den kvantitative analysen som kommer her er basert på registreringer av 49 mynter. Dette representerer i overkant av 1/3 av myntene som ble preget fra 1816 til 1873. Det viktigste temaet i denne analysen er myntenes relative sjeldenhet, med andre ord hvor sjeldne de er i forhold til hverandre. Nedenfor finnes en graf som viser den relative sjeldenheten for 41 av myntene basert på antall registreringer. Den inkluderer ikke de åtte sjeldneste myntene (1sk 1834; 24sk 1831 og 1861; ½spd 1835 m/stjerne, 1861, 1861 m/B og 1865; og 1spd 1861 m/B).
- Rang-2.jpg (44.49 KiB) Viewed 668 times
- Rang-3.jpg (45.06 KiB) Viewed 668 times
1sk 1834: 9
24sk 1831: 1
24sk 1861: 4
½spd 1835 m/stjerne: 3
½spd 1861 m/B: 4
½spd 1861: 7
½spd 1865: 10
1spd 1861 m/B: 4
Til sammen blir dette 42 eksemplarer. Totalt antall registreringer av disse 42 eksemplarene i det materialet jeg har hatt tilgang til er 93. Disse opplysningene kan brukes til å beregne en gjennomsnittlig registreringsfaktor: 2,214, som igjen kan brukes til å beregne antall eksemplarer av de øvrige myntene. Eksempelvis vil antall eksemplarer av 1sk 1828, som har 37 registreringer, være 37/2,214 = 16,712, med andre ord 17 eksemplarer. Ettersom en slik beregning åpenbart er beheftet med en god del usikkerhet, gir det ikke så god mening å bruke konkrete antall, slik som i eksemplet. I stedet har jeg valgt å bruke registreringsfaktoren til å beregne hvilke mynter som med stor grad av sannsynlighet vil inngå i de vanligst benyttede sjeldenhetskategoriene:
RRR 2-3 eks.
RR 4-6 eks.
R 7-10 eks. gir ≤ 22 registreringer
SSS 11-15 eks. gir ≤ 33 registreringer
SS 16-25 eks. gir ≤ 55 registreringer
S 26-40 eks. gir ≤ 89 registreringer
I tabellen nedenfor finnes rangeringen av myntene basert på antall registreringer og sjeldenhetskategorier i tråd med avgrensningene over.
- Rang-4.jpg (188.64 KiB) Viewed 668 times
Første kolonne i tabellen viser utviklingen i rangeringene mellom de åtte analysene jeg har foretatt så langt. Variasjonen i rangering sier noe om rangeringenes robusthet eller pålitelighet i lys av utsiktene til ny informasjon. Faktorer som kan gi variasjon er eksempelvis tilgang til materiale der man typisk får registreringer av dyre/ettertraktede eksemplarer (internasjonalt auksjonsmateriale), mindre dyre/eksklusive eksemplarer (nasjonale auksjonskataloger) eller billige/vanligere eksemplarer (prislister, klubbauksjoner). Etter hvert har jeg en god blanding av slikt materiale. Det er verdt å merke seg at noen mynter har beveget seg mye på rangeringen fra første rangering. Den første rangeringen var basert på det vi kan kalle vanlig tilgjengelig auksjonsmateriale som finnes hos mange myntsamlere. Det materialet jeg har basert meg på i denne rangeringen er langt mer variert registreringsmateriale. Noen mynter har vist seg å være en god del sjeldnere enn antatt i første rangering: 1sk 1828 og 1spd 1835 m/stjerne har klatret 8 plasser, 24sk 1862 og ½spd 1873 har klatret 6 plasser, og ½spd 1830 og 1spd 1823 har klatret 4 plasser. I motsatt ende av skalaen har ½spd 1819 falt 10 plasser, ½spd 1848 og 1855 falt 7 plasser, 24sk 1825 falt 6 plasser og 24sk 1833 og 1835 falt 5 plasser.
Tabellen nedenfor viser hvor store endringer det har vært i rangeringen mellom de seks analysene jeg har foretatt så langt for de 49 myntene som er tatt med over (merk at 2sk 1834 kom med i 4. analyse).
- Rang-5.jpg (26.96 KiB) Viewed 668 times