Ei ort / 24 skilling
Ei ort / 24 skilling
Orta var vel utmynta som eigen mynt på 1800-talet?
Eg skulle gjerne illustrert munnhellet «Når dagen er all, er orta mi» med eit fotografi av ei ort (24 skilling).
Er det nokon som kan hjelpe meg med det? Eg kjem i så fall tilbake med ei epostadresse.
Eg skulle gjerne illustrert munnhellet «Når dagen er all, er orta mi» med eit fotografi av ei ort (24 skilling).
Er det nokon som kan hjelpe meg med det? Eg kjem i så fall tilbake med ei epostadresse.
Re: Ei ort / 24 skilling
Beklager, men linken funker ikke.
Imidlertid dersom du googler ordet ort, klikker på søk, så får du opp en artikkel (nr 2) som sier at ort kun var en regne-enhet og den ble ikke preget som mynt.
Det finnes sikkert mange bilder av 24 skilling på nettet eller du kan søke 24 skilling i søkefeltet her på forumet. Husk å spørre om lov til å benytte foto dersom du finner noe brukbart.
Imidlertid dersom du googler ordet ort, klikker på søk, så får du opp en artikkel (nr 2) som sier at ort kun var en regne-enhet og den ble ikke preget som mynt.
Det finnes sikkert mange bilder av 24 skilling på nettet eller du kan søke 24 skilling i søkefeltet her på forumet. Husk å spørre om lov til å benytte foto dersom du finner noe brukbart.
Re: Ei ort / 24 skilling
Det ligger noen her:
http://www.auction.no/no/auction.php?list_auction=15971
Bildene av disse kan brukes fritt.
OBS: Linken virker bare til auksjonen er avsluttet.
http://www.auction.no/no/auction.php?list_auction=15971
Bildene av disse kan brukes fritt.
OBS: Linken virker bare til auksjonen er avsluttet.
Re: Ei ort / 24 skilling
Lenka til wikipedia funka når eg la til ein parentes. Men artikkelen er misvisande; det vart prega ortmynt - pålydande 24 skilling. Eg finn mange foto av slike myntar, også her på nettet, men eg treng for det første løyve til å bruke biletet, for den andre bør fotografiet vere skarpt og i god oppløysing - helst 1 MB stort. At mynten er sliten, har mindre å seie i denne samanhengen.
Det skulle helst vore ei ort frå spesidalartida, altså utmynta etter 1816.
Det skulle helst vore ei ort frå spesidalartida, altså utmynta etter 1816.
Re: Ei ort / 24 skilling
Disse kan du fritt bruke.
Re: Ei ort / 24 skilling
Tusen takk!
Eg skriv nemleg gardshistorie for Vefsn. Og på 1800talet var ei ort vanleg daglønn for ein leigearbeidar. Artig å illustrere med ein mynt frå den tida. Å skrive 24 skilling, 1/5 spesidalar eller 80 øre gir mindre meining.
Eg skriv nemleg gardshistorie for Vefsn. Og på 1800talet var ei ort vanleg daglønn for ein leigearbeidar. Artig å illustrere med ein mynt frå den tida. Å skrive 24 skilling, 1/5 spesidalar eller 80 øre gir mindre meining.
Re: Ei ort / 24 skilling
Skal eg skrive «Foto: Samlerforum.no» ?
Re: Ei ort / 24 skilling
Sender du et PM til de som har lagt ut bilder (jeg er ikke en av dem) så kan det hende de vil gi deg fullt navn - og kanskje sende deg bilde i full størrelse. Trykkes historien din i boktrykk eller offset kan bildekvaliteten før trykk aldri bli bra nok.
Re: Ei ort / 24 skilling
Fotografia til svessien er på 4 MB, og om trykkeriet ikkje er av anna meining, trur eg det er tyngde nok.
Re: Ei ort / 24 skilling
Knut,
Spennende å høre fra en som skriver lokal-historie med numismatiske innslag.
Jeg har lest det du og de andre har skrevet i denne tråden, og tror jeg forstår hva du er ut etter (du vil underbygge din historiske referanse til denne "orten er min" uttalelsen). Men personlig mener jeg at det er misvisende å påstå at det ble utstedt ort-mynter. Og i mitt hode blir det vel så mye forvirrende som opplysende. Nedenfor har jeg klippet litt fra Wikipedia:
Norges Bank ble opprettet i 1816, og fra samme år gjaldt et nytt myntsystem: 1 specidaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1875 ble 1 speciedaler satt til 4 kroner.
Ort er en myntenhet, som i Norge ble brukt fra 1816 til 1875. Det går 24 skilling på en ort.
Orten var imidlertid bare en «regnemynt», og det ble aldri preget mynter med ort som valør.
Ved overgangen til kroner i 1875 tilsvarte en ort omtrent 80 øre. Etter dagens pengeverdi (2006 – korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer en ort ca. kr. 36,-
Kilde : http://no.wikipedia.org/wiki/Ort_(myntenhet)
Her fremgår det altså at ord kun er en "regnemynt" for omregning mellom speciedalere og skillinger, og ikke preget som valør (til forskjell fra Mark'en som tilsvarte 16 skilling på et litt tidligere tidspunkt, men altså ble preget både som 16-skillinger og 1-marker). Det er riktig at orten tilsvarer 24 skilling, men det er 24-skillingene som er mynt-valøren, det er aldri utstedt noen ort-mynt.
Men nå har du litt mere kjøtt på beinet, både noen motforestillinger og flere flotte bilder, så dette greier du fint å tilpasse til din historie. Lykke til!
Spennende å høre fra en som skriver lokal-historie med numismatiske innslag.
Jeg har lest det du og de andre har skrevet i denne tråden, og tror jeg forstår hva du er ut etter (du vil underbygge din historiske referanse til denne "orten er min" uttalelsen). Men personlig mener jeg at det er misvisende å påstå at det ble utstedt ort-mynter. Og i mitt hode blir det vel så mye forvirrende som opplysende. Nedenfor har jeg klippet litt fra Wikipedia:
Norges Bank ble opprettet i 1816, og fra samme år gjaldt et nytt myntsystem: 1 specidaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1875 ble 1 speciedaler satt til 4 kroner.
Ort er en myntenhet, som i Norge ble brukt fra 1816 til 1875. Det går 24 skilling på en ort.
Orten var imidlertid bare en «regnemynt», og det ble aldri preget mynter med ort som valør.
Ved overgangen til kroner i 1875 tilsvarte en ort omtrent 80 øre. Etter dagens pengeverdi (2006 – korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer en ort ca. kr. 36,-
Kilde : http://no.wikipedia.org/wiki/Ort_(myntenhet)
Her fremgår det altså at ord kun er en "regnemynt" for omregning mellom speciedalere og skillinger, og ikke preget som valør (til forskjell fra Mark'en som tilsvarte 16 skilling på et litt tidligere tidspunkt, men altså ble preget både som 16-skillinger og 1-marker). Det er riktig at orten tilsvarer 24 skilling, men det er 24-skillingene som er mynt-valøren, det er aldri utstedt noen ort-mynt.
Men nå har du litt mere kjøtt på beinet, både noen motforestillinger og flere flotte bilder, så dette greier du fint å tilpasse til din historie. Lykke til!
Re: Ei ort / 24 skilling
Har forstått det slik at "ort" skriver seg tilbake til lenge før 1816, i hvert fall siden 1620-årene. Fant f.eks. dette på nettet (http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_25_lokalhist.htm):
1. Ort. Termen betyr egentlig kvart. Følgelig burde det ha vært 4 ort i en hel daler. Det var det da også, men fra 1816 ble daleren etter et nytt norsk myntsystem, satt lik 5 ort. (For brøkregningen kunne det ikke være særlig logisk at fem "kvart" 5/4 = 1). På Østlandet ble ort på denne tiden oftest kalt mark (Aschehoug 1972, b 15, s. 139). Ort ble ikke utmyntet før i 1731 (Aschehoug 1972-74, b 17, s.335) og er dessuten ikke å finne i Thesen et al's (1996) oversikt vedrørende "Norges mynter i perioden 1814 - 1995" (Jf. for øvrig nedenstående pkt. 2).
2. Mark. Mark var både en vekt- og en myntenhet. Det er vel ikke da ulogisk at ordet mark kan skrive seg fra markeringene/merkene på bismeren. Ellers skal en være oppmerksom på at i middelalderen var mark i pengesammenheng bare en regningsmynt, dvs. en beregningsenhet i myntsystemet. Det fantes altså på denne tiden ikke tilsvarende pengestykker. Ifølge Trond Johannessen (2003) ble mark bare anvendt som mynt i perioden 1523 - 1767. Markstykker var knyttet til rigsdaler kroner. Jf. ovenstående illustrasjon. Fra 1816 ble mark erstattet med ort som regningsmynt i et nytt myntsystem.
1. Ort. Termen betyr egentlig kvart. Følgelig burde det ha vært 4 ort i en hel daler. Det var det da også, men fra 1816 ble daleren etter et nytt norsk myntsystem, satt lik 5 ort. (For brøkregningen kunne det ikke være særlig logisk at fem "kvart" 5/4 = 1). På Østlandet ble ort på denne tiden oftest kalt mark (Aschehoug 1972, b 15, s. 139). Ort ble ikke utmyntet før i 1731 (Aschehoug 1972-74, b 17, s.335) og er dessuten ikke å finne i Thesen et al's (1996) oversikt vedrørende "Norges mynter i perioden 1814 - 1995" (Jf. for øvrig nedenstående pkt. 2).
2. Mark. Mark var både en vekt- og en myntenhet. Det er vel ikke da ulogisk at ordet mark kan skrive seg fra markeringene/merkene på bismeren. Ellers skal en være oppmerksom på at i middelalderen var mark i pengesammenheng bare en regningsmynt, dvs. en beregningsenhet i myntsystemet. Det fantes altså på denne tiden ikke tilsvarende pengestykker. Ifølge Trond Johannessen (2003) ble mark bare anvendt som mynt i perioden 1523 - 1767. Markstykker var knyttet til rigsdaler kroner. Jf. ovenstående illustrasjon. Fra 1816 ble mark erstattet med ort som regningsmynt i et nytt myntsystem.
Re: Ei ort / 24 skilling
Og må må vel heller ikke glemme at "ort" språklig er beslektet med "ørtug", "ertug" som også var en regneenhet i forhold til penning og mark. men vel heller aldri slått som "egen" mynt.
Re: Ei ort / 24 skilling
Takk for svar, interessant med fleire perspektiv. Eg les ein del gamle dokument, og spesielt i arveoppgjer er småpengane sentrale, sidan dei skulle verdsetje enkeltgjenstandar.
Wikipediaartikkelen er upresis. Orta var 1/5 spesidalar, så då då det vart innført kronemynt i 1873/75 med 1 spd = 4 kr, vart orta nøyaktig 80 øre.
Eg trur ikkje ordet "ort" har samanheng med "ørtug". Ordet tyder nok heller "kvart", eller kanskje samanhengen er meir innfløkt. Ei ort var i alle fall lik ein kvart dalar gjennom heile 1700-talet. Og sidan det gjekk 96 skilling på ein riksdalar, vart ei ort lik 24 skilling. Då dei innførte spesidalar i 1816, vart det samtidig innført sølvmyntfot. Det medførte at spesidalaren var meir verd enn riksdalaren, og dei let det gå 120 skilling på ein spesidalar. Sidan orta var lik 24 skilling, kom det derfor til å gå 5 ort på spesidalaren.
Det finst vel neppe mynt som det står ort på - men det finst kanskje 1700-talsmynt som det står 1/4 rdl på - eg veit ikkje. Men vi ser jo at det finst 24-skillingar. Og desse pengane vart kalla ei ort, i alle fall på Helgeland. Derfor munnhellet "Når dagen er all, er orta mi" (altså: Når eg har arbeidd ein dag, får eg ei ort). Også i andre samanhengar har eg høyrd folk snakka om ei ort som ein mynt.
På 1700-talet brukte dei mark og ort om kvarandre. 6 mark = 4 ort = 1 riksdalar. For meg verkar det kaotisk, men dei hadde vel eit anna forhold til tal enn vi har, og synst vel det var greitt å rekne på den måten.
Wikipediaartikkelen er upresis. Orta var 1/5 spesidalar, så då då det vart innført kronemynt i 1873/75 med 1 spd = 4 kr, vart orta nøyaktig 80 øre.
Eg trur ikkje ordet "ort" har samanheng med "ørtug". Ordet tyder nok heller "kvart", eller kanskje samanhengen er meir innfløkt. Ei ort var i alle fall lik ein kvart dalar gjennom heile 1700-talet. Og sidan det gjekk 96 skilling på ein riksdalar, vart ei ort lik 24 skilling. Då dei innførte spesidalar i 1816, vart det samtidig innført sølvmyntfot. Det medførte at spesidalaren var meir verd enn riksdalaren, og dei let det gå 120 skilling på ein spesidalar. Sidan orta var lik 24 skilling, kom det derfor til å gå 5 ort på spesidalaren.
Det finst vel neppe mynt som det står ort på - men det finst kanskje 1700-talsmynt som det står 1/4 rdl på - eg veit ikkje. Men vi ser jo at det finst 24-skillingar. Og desse pengane vart kalla ei ort, i alle fall på Helgeland. Derfor munnhellet "Når dagen er all, er orta mi" (altså: Når eg har arbeidd ein dag, får eg ei ort). Også i andre samanhengar har eg høyrd folk snakka om ei ort som ein mynt.
På 1700-talet brukte dei mark og ort om kvarandre. 6 mark = 4 ort = 1 riksdalar. For meg verkar det kaotisk, men dei hadde vel eit anna forhold til tal enn vi har, og synst vel det var greitt å rekne på den måten.