Julens gjesteinnrykk gjorde at vi måtte ta i bruk et servise vi sjelden bruker (tåler neppe oppvaskmaskin). Det kommer fra et ungarsk verk: Herend, som slo igjennom med gullmedalje på verdensutstillingen i 1851, og siden har de solgt til til ymse kongeligheter, herunder alle engelske fra Victoria til William og Kate. Heftig eksportvirksomhet kan forklarer at stempelet bruker engelsk, men jeg har en mistanke om at vi sitter med to generasjoner: Originale med stempel, nummer og en inkus figur jeg ikke kan tolke, og en moderne (etter 1960?) kopi hvor det i stempelet har fått ett tillegg: handpainted.
Det jeg lurer på er om noen av kjennerne kan tidfeste "orignalene" basert på stempel? Mønsteret er det samme "Bouquet de Herend", selvom det er forskjell i detaljene på de med "handpainted" stempel og de uten.
Her det "gamle" stempel
og det nye:
Om trycken tillater etter brutal nedskalering av bildene, inkas stämpling på "gamle" tallerkener.
Spørsmålet er fortsatt, noen som vet når disse er laget?
Herend Porselen
Re: Herend Porselen
Det ser ut til at man brukte disse stemplene fra slutten av det nittende århundre og frem i mot annen verdenskrig. De skal være håndmalte eller presset inn i godset. De ble etterfulgt av trykte stempler nokså lik disse, men med årstall under de kryssede penslene. Dette iflg. Chroscicki; Porcelana - znaki wytworni Europejskich, 1974-utgaven.
Re: Herend Porselen
Prøv her:
http://herend.com/en/herend-club/herend-segit/
Jeg var tilfeldigvis innom der i fjor. De strekker seg langt for både kunder og turister.
http://herend.com/en/herend-club/herend-segit/
Jeg var tilfeldigvis innom der i fjor. De strekker seg langt for både kunder og turister.
Re: Herend Porselen
Takk for svar. Jeg hadde funnet hjemmesiden deres før jeg skrev, men fant ingen stempelhistorikk. Det med årstall under stempelet er interessant, det kan tyde på at selv de jeg oppfatter som "nye" er fra før 2. verdenskrig. I følge firmaets egen historikk har kvaliteten på produksjonen variert, i tider har siktet de seg inn på "massemarkedet" - men så har de vendt tilbake til den smale sti, også i kommunisttiden - etter 1956 begynte de med høykvalitet for eksport igjen.
Jeg tror dette er høykvalitetetsporselen, det er ganske langt fra "keramikk" - dernest, det var det serviset min mor bare brukte ved spesielle anledninger, Porsgrunnserviset som min farfar/farmor fikk i bryllupsgave på slutten av 1890-tallet ble behandlet mindre høytidelig.
Nyskjerrigheten er pirret, og takk for hjelpen så langt. (Jeg går ut fra at du referer til en bok, Hertevig, og ikke til en link?).
Jeg tror dette er høykvalitetetsporselen, det er ganske langt fra "keramikk" - dernest, det var det serviset min mor bare brukte ved spesielle anledninger, Porsgrunnserviset som min farfar/farmor fikk i bryllupsgave på slutten av 1890-tallet ble behandlet mindre høytidelig.
Nyskjerrigheten er pirret, og takk for hjelpen så langt. (Jeg går ut fra at du referer til en bok, Hertevig, og ikke til en link?).
Re: Herend Porselen
Yup. Bok. Kommet i flere utgaver, og er ikke så ueffen. Det er avbildet et stempel med årstallet 1941 under penslene.
Kvaliteten på porselenet kan du til en viss grad vurdere selv. Du ser det i de umalte flatene som skal være uten groper, ujevnheter og svarte prikker. Porsgrund har f. eks. masse småfeil i godset, kvaliteten må vel sies å være middelmådig i forhold til de som virkelig kan det. Et triks er å dekke til de svake punktene med dekor. Og så kan man ta igjen for manglende kvalitet i godset med spennende design og høykvalitetsdekor.
Fascinerende samleområde, men nokså plasskrevende hvis man ikke er utstudert strukturert.
Kvaliteten på porselenet kan du til en viss grad vurdere selv. Du ser det i de umalte flatene som skal være uten groper, ujevnheter og svarte prikker. Porsgrund har f. eks. masse småfeil i godset, kvaliteten må vel sies å være middelmådig i forhold til de som virkelig kan det. Et triks er å dekke til de svake punktene med dekor. Og så kan man ta igjen for manglende kvalitet i godset med spennende design og høykvalitetsdekor.
Fascinerende samleområde, men nokså plasskrevende hvis man ikke er utstudert strukturert.
Re: Herend Porselen
Samle på mer enn det jeg har arvet har jeg ikke tenkt - arvegodset tar nok plass.
Men jeg er blitt inspirert av innsiktsfulle svar her til å spørre om mer som jeg ikke kan identifisere. Her ett te-(kaffe?) sett, senere enn 1890. Steds- ellerfirmanavn ser polsk ut, men er det Russland, Tyskland eller Østerrike-Ungarn, siden det ikke var noe Polen mellom 1795 og 1918?
(i følge familielegenden er det "russisk".
Først en kopp: Dernest stempelet: Kan noen si hvilket verk og mer presist årstall blir jeg glad for det også.
Men jeg er blitt inspirert av innsiktsfulle svar her til å spørre om mer som jeg ikke kan identifisere. Her ett te-(kaffe?) sett, senere enn 1890. Steds- ellerfirmanavn ser polsk ut, men er det Russland, Tyskland eller Østerrike-Ungarn, siden det ikke var noe Polen mellom 1795 og 1918?
(i følge familielegenden er det "russisk".
Først en kopp: Dernest stempelet: Kan noen si hvilket verk og mer presist årstall blir jeg glad for det også.
Re: Herend Porselen
Dette blir ren tipping, men Volkhov er en by i Russland og Kustnetsov er et russisk navn. Her er begge deler skrevet med latinske bokstaver på noe som kan se ut som polsk. Kanskje ment for eksport til Øst-Europa?
Arve
Interesser:
Romerske republikanske mynter
Italia under Vittorio Emanuele III
Interesser:
Romerske republikanske mynter
Italia under Vittorio Emanuele III
Re: Herend Porselen
Det hjalp. Riktignok var Volkhov først et blindspor - det er en industriby etablert tidlig på 1900-tallet. Men via "Russian china" fant jeg omsider porselensmagnaten Matvey Kuznetsov, som begynte i Riga - for på slutten av 1800-tallet å kjøpte opp store deler av russisk porselensindustri, herunder også "The Imperial Porcelain Factory" i St. Petersburg. Volkhov er også navn på elv fra Ilmensjøen til Ladoga, og det kan vel ha vært et verk et sted langs denne også. For alt det jeg vet kan det være et Volkhov i Latvia - navn med ...hov kjennes vel alle steder hvor det har vært Åsatrodyrkere (og på veien fra Ladoga til Novgorod må svenske vikinger ha rodd på elven Volkhov). Nå kan jeg jeg lete videre. Takk!