Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

[henrison]

5 pund, Israel 1972 - 1976; Albert Einstein


Historikk

Det finnes nok ikke noen større stereotyp på en vitenskapsmann enn geniet som er avbildet på den tidligere 5-pundseddelen fra Israel. Han beskrev noen av naturens mest intrikate lover, og gjorde det med en matematisk presisjon som verden sjelden har sett maken til. Han står også bak det som nok er blitt «verdens mest kjente ligning», men vi skal se at ikke alt dette geniet tok i ble til gull.

Albert Einstein ble født i Ulm, Tyskland i 1879. Alberts far var elektroingeniør, og familien flyttet til München i 1880 da faren startet et elektroselskap der sammen med sin bror. Familien var opprinnelig jødisk, men praktiserte ikke religionen overhode. Einstein begynte på skolen som femåring, og bortsett fra sin interesse for matematikk og fysikk, bemerket seg han ikke nevneverdig.

Da Albert var 15 år gikk farens selskap konkurs (han hadde for øvrig satset på likestrøm), og familien flyttet til Italia. Albert forble i München for å fullføre sin skolegang, og året etter søkte han seg til ETH i Zürich. Han kom ikke inn her da han ikke hadde tatt avsluttende eksamen i München, og fullførte den videregående skolegangen i Aarau før han til slutt kom inn ved ETH i 1896.

Einstein hadde på denne tiden allerede skrevet sitt første vitenskapelige verk, og ble hedret som beste student etter sin avgangseksamen i 1900. I de kommende år søkte Albert på flere lærerstillinger, men fikk ingen av dem. Han ble nødt til å finne seg en jobb, og takket etter hvert ja til tilbud om jobb som assistent ved et patentkontor i Bern. Her arbeidet han med patenter på elektromagnetiske instrumenter, og fikk etter hvert fast stilling ved patentkontoret.

Samtidig hadde Albert begynt å publisere sine teorier innen teoretisk fysikk. I 1905 fikk han sin PhD i Zürich, og samme år oppdaget han den fotoelektriske effekt og publiserte denne. En del av bakgrunnen for denne teorien var spesiell relativitet, og den nevnte ligningen; E = mc^2. Dette sees på som Einsteins gjennombrudd, og i 1908 fikk han en undervisningsstilling ved Universitetet i Bern. Han flyttet fra universitet til universitet, og ble til slutt (1912) professor i teoretisk fysikk ved ETH i Zürich. Herfra bar det videre til et professoriat i Berlin, der han ble helt fram til 1933, da han flyttet til USA på grunn av det nye regimet i Tyskland.

I løpet av disse årene hadde Albert Einstein kommet med enorme naturvitenskapelige bidrag. Han beskrev sin kjente generelle relativitetsteori fullstendig på 1910-tallet, men da han fikk Nobelprisen i fysikk i 1921 var det offisielt for den fotoelektriske effekt, da relativitetsteorien fortsatt var for eksotisk for mange av den tidens store fysikere. Han beskrev også en rekke elementer innen statistisk fysikk (for eksempel Brownsk bevegelse), og den fotoelektriske effekt ble utgangspunktet for det som senere skulle bli kvantefysikk. Han beskrev også den utrolige teorien bak ormehull; snarveier i tidrommet. Einstein gjorde også noen bomturer, blant annet ved å innføre en kosmologisk konstant, som han senere så på som sin ene av sine største fadeser.

Hans største personlige nederlag var derimot hans politiske bidrag under utviklingen av atombomben, og han skal blant annet ha sagt:

"I made one great mistake in my life — when I signed the letter to President Roosevelt recommending that atom bombs be made; but there was some justification — the danger that the Germans would make them...”

Einstein ble amerikansk statsborger i 1940, og fikk et professoriat ved Princeton. Her arbeidet han videre med sine teorier, men hadde for lengst blitt forbigått av den nye generasjonen kvantefysikere, blant annet Niels Bohr. I sine siste år arbeidet han mye med menneskerettigheter, spesielt for afroamerikanere i USA. Etter Chaim Weizmanns (Israels første president) død i 1952, ble Einstein tilbudt rollen som Israels president, et tilbud han takket nei til med det han selv refererte til som den største skam.

I 1955 fikk Albert Einstein en stor indre blødning, og døde 76 år gammel av dette ved sykehuset i Princeton. Einstein hjerne ble bevart for senere studier, da man var sikker på at denne kunne gi svar på hans fantastiske genialitet. Han har fått en rekke institutt oppkalt etter seg, og er hyllet både i Tyskland, Sveits, USA og Israel for alt han oppnådde som vitenskapsmann.


Tekniske detaljer

Utgitt: 1972 - 1976
Format: 150 mm x 75 mm
Hovedtrekk: Lyseblå hovedtrekk på hvitt papir. Portrett av Albert Einstein og kunstnerisk framstilling av et atom på forside, atomreaktoren ved Nahal Sorek på bakside.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med portrett av Albert Einstein
2. Sikkerhetstråd


Seddelen er etter beste evne gjengitt etter regler for å avbilde utgått valuta

[henrison]

1 pund, England 1978 - 1984; Isaac Newton


Historikk

Etter forrige artikkel, der Albert Einstein ble hyllet som en av de aller største vitenskapsmenn i verdenshistorien, er det på tide å introdusere den eneste som kanskje kan vippe Einstein av den aller øverste plassen på pallen. Denne vitenskapsmannen stilte seg selv en rekke kritiske spørsmål, og oppdaget med dette noen av verdens største mysterier. Han er tyngdekraftens far, en effekt som pr dags dato fortsatt ikke forståes fullt ut. Han var også sjef for «Royal Mint» i 28 år, og kom med sterke bidrag også her. Hvem var så avbildet på den siste engelske £1-pundseddelen?

Isaac Newton ble født 1. juledag 1642, i Lincolnshire i det nordøstlige England. Hans far døde fire måneder ut i svangerskapet, og moren tok så tungt på dette og ble så syk at Isaac ble født alt for tidlig. Da Isaac var tre år giftet moren seg på nytt, men hennes nye mann ville ikke ha noe med den vesle gutten å gjøre. Resten av barne- og ungdomsårene bodde han hos sin bestemor.

Newton gikk på skole i Grantham fra han var 12 til han var 17, men da hans mor ble enke for andre gang ville hun ha ham ut av skolen slik at han kunne bli bonde. En av skolens ledere hadde sett hvor intelligent Isaac var, og tryglet moren om å la ham komme tilbake til skolen. Isaac viste ingen tegn på å ville bli bonde, så moren godtok dette og slik endte han opp ved Trinity College i Cambridge i 1661, 19 år gammel.

I 1665 hadde han allerede fått et rykte ved universitetet som et storslått geni. Dette året beviste han det generelle binomialteoremet, og begynte sitt arbeid med å utforme matematisk analyse; derivasjon og integrasjon. Han fikk sin grad dette året, og de to påfølgende år jobbet han for seg selv (universitetet var stengt på grunn av pest i London). Disse årene videreutviklet han Alhazens optiske teorier og han satte også i gang arbeidet med å beskrive tyngdekraft; selv fortalte han at ideen falt ham inn etter å ha fått et eple i hodet når han hvilte seg under et tre en sommerdag.

De kommende år utvidet han de aller fleste grener innen matematikken som var kjent på den tiden. Han tok sitt arbeid svært seriøst, og det sies at han kunne sitte flere døgn i strekk når han var nær et matematisk bevis. I 1684 kom den første boken som omhandlet gravitasjon, og tre år senere kom hans store verk; Principia. Her beskriver han tyngdekraften fullstendig, og introduserer også en del matematisk notasjon og teori for å støtte naturlovene bak. Rekken matematiske bevis han førte rundt disse tider er utrolig imponerende, og viser en enormt stor forståelse.

Underveis på reisen mot Principia gjorde Newton en rekke observasjoner med teleskop. Han kunne selvfølgelig bidra bak teorien for disse også, og bygget blant annet det første reflekterende teleskop for å unngå de kromatiske aberasjoner man ofte finner for astronomiske kikkerter. Han beskrev selvfølgelig også disse aberasjonene, og utviklet også et vanvittig reflekterende materiale til bruk i hans nye teleskop. Et av de mer filosofiske resultat fra utviklingen av optikk er Newtons teori om lyset, og hvordan han mente det måtte bestå av partikler. Svaret på dette kom over 200 år senere, når kvantemekanikken beskrev hvordan bølger og partikler er to sider av samme sak.

I Principia beskrev Isaac de tre newtonske lover:
1. Farten til et legeme holdes konstant så lenge legemet ikke utsettes for eksterne krefter
2. Akselerasjonen til et legeme er proporsjonal med de netto eksterne krefter legemet utsettes for, og omvendt proporsjonal med dets masse.
3. Enhver kraft har en like stor, men motsatt rettet motkraft.

Mot slutten av 1600-tallet ville Isaac Newton bidra med mer enn naturvitenskap. Han gjorde en rekke bokstavelige tolkninger fra observasjoner i bibelen, og var med i filosofiske diskusjoner med blant annet John Locke. Han ble medlem av parlamentet i 1689, og igjen i 1701. I 1696 flyttet han fra Cambridge til London for å bli beskytter av det kongelige myntverket, før han i 1699 ble «Master of the Mint», en stilling han hadde resten av sitt liv. Denne stillingen hadde aldri før blitt tatt så høytidelig, for Isaac jobbet hardt for å knekke myntfalsknere, og han stod blant annet bak den de facto flyttingen av Sterlingpundet fra sølvstandard til gullstandard.

I 1705 ble Isaac Newton adlet av Dronning Anne, og ble med det den andre adlede vitenskapsmann etter Francis Bacon. På begynnelsen av 1700-tallet brukte han mye tid på å perfeksjonere sine naturvitenskapelige teorier, i stedet for å komme med nye. En ny versjon av Principia kom i 1713, og her kunne man se endringen i Newtons tankesett. Blant annet brukte han mye tid på å bevise at tyngdekraften ikke kunne ha noe med djevelen å gjøre, slik enkelte hadde ment.

Isaac Newton døde i 1727, og i årene før sin død hadde han forsøkt seg i alkymiens verden. Dette kom tydelige fram i obduksjonen av den 84 år gamle mannen, der det ble funnet store mengder kvikksølv i kroppen, noe som kan ha bidratt til at geniet ble begrenset de siste årene. Han ble gravlagt i Westminster Abbey, og er uten tvil en av de som har bidratt mest i utviklingen av moderne naturvitenskap.


Tekniske detaljer

Utgitt: 1978 – 1984, med forbedret utgave fra 1981.
Format: 135 mm x 67 mm
Hovedtrekk: Hvitt papir med grønne hovedtrekk. Portrett av Dronning Elizabeth II på forside, Isaac Newton med skisse av tyngdekraft og teleskop på bakside.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med to portrett av Isaac Newton
2. Sikkerhetstråd


Bilder er hentet fra Bank of England og er gjengitt etter gitte regler for elektroniske gjenivelse av utgåtte betalingsmidler.

[henrison]

1000 yen, Japan 2004 - ; Hideyo Noguchi


Historikk

I den 15. artikkel om vitenskapsmenn på sedler er det igjen på tide å peke på en av de mindre kjente personligheter. Bidraget til naturvitenskapen er ikke mye mindre av den grunn, og denne japaneren har nok reddet flere liv enn både Galilei, Newton og Einstein til sammen. Han har vært avbildet på den japanske 1000-yenseddelen siden 2004, og vil fortsatt gjøre det når en ny serie settes i sirkulasjon senere i år.

Hideyo Noguchi ble født i Inawashiro i Fukushimaområdet i 1876, som Seisaku Noguchi. Familien var bønder, men en tragisk hendelse før Hideyo var to år ødela for hans karriere som bonde. Han falt inn i en åpen peis, og fikk store skader på hele venstre side av kroppen. Verst gikk det utover fingrene, som nærmest var smeltet sammen.

Hideyos mor var sterkt troende buddhist, men slet sterkt med guttens misdannelser. Det er sagt at hun ba for Hideyo i timer hver dag, og da hun skjønte at han ikke kunne jobbe fysisk, og slik ikke kunne bli bonde, samlet hun krefter for å samle penger til Hideyos skolegang. En lærer ved skolen i Inawashiro skjønte derimot fort hvor intelligent Hideyo var, og hjalp til med midler slik at han kunne fortsette utdannelsen. Han bidro også finansielt til en operasjon, slik at Noguchi fikk igjen det meste av røreligheten i sin venstre hånd.

Etter all denne hjelpen bestemte Hideyo seg for å bli lege, slik at også han kunne hjelpe de som hadde behov. Han arbeidet voldsomt hardt for dette, og skal blant annet ha sovet svært lite (i følge ham selv bare 3 timer hver dag, slik som Napoleon) for å ha mye tid til å studere. Hideyo dro til Tokyo for å studere medisin, og skal ha sagt før han dro:

I will never set foot on the soil of my hometown until I accomplish my will.

Det tok ikke lenge før det medisinske samfunnet i Tokyo forstod Noguchis enorme talent. Han gikk i lære hos den samme legen som hadde operert hans hånd, Dr. Watanabe, og fullførte sine studier allerede i 1896, bare 20 år gammel. To år senere begynte de vitenskapelige studier, da han arbeidet ved et institutt for forskning på smittsomme sykdommer. Også her nøt han stor suksess, og flyttet etter hvert til Kina for å ta del i en internasjonal komité som arbeidet med å stoppe store pestutbrudd.

I 1900 flyttet Hideyo til USA for å utvikle seg videre. Han arbeidet under Simon Flexner ved Universitetet i Pennsylvania, og senere ved Rockefeller Institute of Medical Research. Her arbeidet han side ved side med nobelprisvinneren Alexis Carrel, og Hideyo skulle selv stå i søkelyset for flere nominasjoner til den samme prisen (i følge nobelarkivene skal han ha vært nominert hele ni ganger). Noguchi fortsatte sitt enormt harde arbeid, og gjorde en stor oppdagelse da han beskrev bakterien Treponema pallidum, som leder til syfilis hos mennesker.

Etter første verdenskrig reiste Noguchi videre ut i verden, blant annet i store deler av Mellom- og Sør Amerika, da han arbeidet med en vaksine mot gulfeber. Han konkluderte med at gulfeber ble forårsaket av en bakterie og ikke et virus som tidligere antatt, og dro videre til Afrika for å bekrefte denne hypotesen. Hideyos hypotese er for øvrig i senere tid bevist å være feil, gulfeber forårsakes av det som er blitt kjent som gulfeberviruset.

På reisen til Afrika ble Hideyo riktig syk, og da han var i Gullkysten (Ghana) i 1928 kom det fram at han var smittet av sykdommen han selv søkte en vaksine mot. Hideyo Noguchi døde av gulfeber i Accra i 1928, bare 51 år gammel. Han minnes i dag for et stort bidrag i medisinsk forskning, og spesielt innen bakteriologi.


Tekniske detaljer

Utgitt: 2004 -
Format: 76 mm x 150 mm
Hovedtrekk: Gulrødt papir med blågrønne hovedtrekk. Portrett av Hideyo Noguchi på forside, Fujifjellet, sjøen Motosu og kirsebærblomst på bakside.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med portrett av Hideyo Noguchi
2. Mikroprint
3. Luminiserende blekk

En ny seddel med en rekke flere sikkerhetsdetaljer er på vei ut i år (2011), blant annet hologram og latente bilder.


Bilder er hentet fra Bank of Japan og er gjengitt etter strenge regler for gjengivelse av gyldig valuta.

[henrison]

20000 pesos, Colombia 1996 - ; Julio Garavito Armero


Historikk

Nok en gang skal vi til en vitenskapsmann som er relativt ukjent internasjonalt. I Colombia er han derimot en nasjonal helt, som en av de få store astronomer fra Sør-Amerika. Han bidro sterkt både i astronomi og matematikk mot slutten av 1800-tallet, har fått et krater på månen oppkalt etter seg, og er avbildet på Colombias nest største seddel.

Julio Garavito Armero ble født i Colombias hovedstad Bogota i 1865. Det finnes ikke mange referanser til Garavito fra hans barndom, men det sies at han var et stort matematisk vidunderbarn. Han tok sivilingeniør- og matematikkutdannelse ved den Colombianske nasjonale tekniske skole, men på grunn av borgerkrig i Colombia ble studiene stykkevis og delt. Blant disse krigene var den colombianske tusendagerskrigen, som varte fra 1899 – 1902.

I denne perioden var Julio medlem i en hemmelig colombiansk vitenskapelig organisasjon; El Círculo de los Nueve Puntos (Nipunktssirkelen). Han ledet denne gruppen i mange av sine senere år. Garavito Armero arbeidet i lang tid ved det nasjonale observatoriet i Bogota. Her skal han blant annet ha nøyaktig bestemt Bogotas breddegrad, studert Halleys komet og en stor solformørkelse som var synlig fra Colombia i 1916.

Garavito kom med store bidrag i forskningen på månen, dens egenskaper, og ikke minst hvordan månens bevegelse påvirker bevegelse av vann og is på jorda. I tillegg forsket han på renere matematikk, statistikk og økonomi i sine siste år. Han bidro sterkt til oppbygningen av Colombia etter borgerkrigene ved å gjøre beregninger for å få nasjonens finanser på rett vei, og ikke minst ved å lede arbeidet med byggingen av en nasjonal jernbane.

Julio Garavito Armero døde svært ung, bare 55 år gammel, i Bogota i 1920. Han er en av de tre store colombianske vitenskapsmenn, og har blant annet fått den nasjonale ingeniørskolen oppkalt etter seg. Han bidro til utvikling av det vitenskapelige Sør-Amerika, og fortjener utvilsomt sin hedersplass på den flotte colombianske 20000-pesoseddelen.


Tekniske detaljer

Utgitt: 1996 – nå (med endring i 2001)
Format: 140 mm x 70 mm
Hovedtrekk: Hvitt papir med blå, grønne, røde og gule detaljer. Portrett av Garavito Armero samt illustrasjon av Garavitokrateret på månen på forside, jorda sett fra månen og en rekke geometriske figurer på bakside.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med portrett av Julio Garavito Armero
2. Gjennomlysningsfigur
3. Holografisk rosett
4. Metallisk stiplet sikkerhetstråd som blir hel ved gjennomlysning


Bilder er gjengitt etter regler for gjengivelse av gyldig valuta.

[henrison]

Litt treg med neste artikkel, men vær trygg, den er på vei. I mellomtider legger jeg ut dette flotte objektet med portrett av Benjamin Franklin, kjøpt på auksjon på mitt første (og forøvrig svært hyggelige) NNF-møte i går kveld.

[henrison]

50 Lei, Romania 2005 - ; Aurel Vlaicu


Historikk

Romania er neste stopp på vår reise gjennom land som har hedret vitenskapsmenn på en seddel. Her finner vi også den første vitenskapsmann på en polymerseddel, og samtidig er nok dette en av sedlene med flest sikkerhetsdetaljer i verden per dags dato.

Aurel Vlaicu ble født i byen Bintinti i Transylvania, nå i Romania, i 1882. En liten digresjon er for øvrig at byen Bintinti i dag heter Aurel Vlaicu, etter byens store sønn. Hans utdannelse begynte i Orastie, på en skole med kalvinistiske tradisjoner. Han utdannet seg videre i Sibiu, Transylvanias sjette største by, før han dro over grensen til Ungarn for å studere ved det tekniske universitetet i Budapest. Han endte studiene i München i 1907, med en sivilingeniørgrad.

Han arbeidet noen år for Opel, før han dro tilbake til hjembyen Bintinti. Her viste han sin store interesse for flyvning, ved å bygge et glidefly han fikk til å fly i 1909. Han flyttet videre til Kongedømmet Romania, og hovedstaden Bucuresti. Her bygget han sitt første fly, Vlaicu I, og dette tok av for første gang i 1910.

Vlaicu bygget flere modeller, og blant andre var hans andre fly svært suksessrikt, og gikk sin seiersgang i hele Øst-Europa. Han bygget totalt tre flymodeller, og alle var pilformede med to propeller. Det siste flyet, Vlaicu III var bare halvveis ferdig ved Vlaicus død. Den kom svært brått under en flytur i Vlaicu II over Karpatene, der flyet havarerte og Vlaicu omkom i en etterfølgende styrt og kollisjon.

Vlaicu døde i 1913, bare 30 år gammel, med mange ideer på blokken. Han ble posthumt valgt inn i det Rumenske Vitenskapelige Akademi, og har blant annet Bucurestis eldste flyplass oppkalt etter seg.


Tekniske detaljer

Utgitt: 2005 – nå
Format: 140 mm x 77 mm
Hovedtrekk: Polymerseddel med gule hovedtrekk. Portrett av Aurel Vlaicu på forside, ørn og fly på bakside.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Gjennomsiktig vindu formet som et ørnehode
2. Perforert avbildning av valøren; 50
3. Gjennomlysningsregister formet som et kompass
4. Sikkerhetstråd
5. Ørnehode i gulltrykk
6. Latent bilde med forkortelsen for Romanias nasjonalbank; BNR
7. Seddelnummer som lyser grønt ved UV-belysning
8. Vertikal stripe med valøren; 50, som skifter farge ved ulike innsynsvinkler
9. Seddelnummer som lyser oransje ved UV-belysning
10. Mikrotekst flere steder på seddelen
11. UV-detaljer
12. Optisk variabelt blekk, skifter farge ved endret innsynsvinkel


Bildene er hentet fra Banca Nationala a Romaniei, og gjengis etter regler hentet derfra.

[henrison]

50 tolarjev, Slovenia 1992 - 2007; Jurij Vega


Historikk

I den 18. artikkel om vitenskapsmenn på sedler skal vi nok en gang til en ukjent storhet, som gjorde minst like mye for den empiriske naturvitenskap som sine syttenhundretalls medvitere. Han står blant annet bak en av de mest solide logaritmetabeller (utgitt i nesten 200 år), og er kjent for å ha hatt verdensrekorden i flest beregnede siffer i π i mange år. Hvem er Slovenias største vitenskapsmann?

Jurij Vega ble født i den lille landsbyen Zagorica, få kilometer fra Ljubljana, i 1754. Han kom fra fattige kår, men fikk gå på skole i nærmeste by; Moravce. I 1767, 13 år gammel, flyttet han til Ljubljana for å gå på skole. Nesten 500 talentfulle elever gikk på denne skolen ved dette tidspunktet, og likevel gikk Jurij ut best i sin klasse.

Vega fikk som ingeniør etter endt utdannelse, men trivdes ikke med dette. Han meldte seg til militæret, og fikk en stilling her, først og fremst som lærer ved artilleriskolen. Etter å ha blitt forfremmet til underløytnant og slått seg til ro med denne jobben, begynte Jurij sin skriftlige produksjon. Han skrev en lærebok i matematikk til bruk i militær sammenheng, og denne kom ut i 1782.

Vega fortsatte sin lysende karriere. Han ble forfremmet til løytnant, skrev bøker om taktisk krigføring, og underviste som matematikkprofessor ved militærskolen i Wien. Østerrike gikk til krig mot det Osmanske rike i 1788, og Jurij Vega ville gjerne teste sine teorier i praksis. Han kjempet og skrev matematikk om hverandre, og historien skal ha det til at han skrev logaritmetabeller mens det fløy kanonkuler over hodet på ham.

Krigen endte etter 3 år, og Vega dro tilbake til Wien. Flere kriger lurte derimot i kulissene, så det ble mye reising gjennom Europa på denne tiden. Han ble forfremmet til major, og under en lang periode i Leipzig ble «Thesaurus logarithmorum completus ex arithmetica logarithmica et ex trigonometria» publisert, en logaritmetabell som gjorde seg gjeldende langt ut på 1900-tallet, helt til kalkulatoren kom på markedet. I denne boken kunne man også finne π beregnet med 140 desimaler, klar verdensrekord på den tiden! Han videreutviklet våpen etter fysiske og matematiske regler, og ble slått til ridder av «Maria Theresa»-ordenen i 1796.

Rundt århundreskiftet stoppet Vega arbeidet med krigsteori. Han begynte å studere roterende kuler, og overførte dette arbeidet til blant annet astronomi, og teori om jordas bevegelse. Selv om Vega ikke lenger studerte våpen, arbeidet han fortsatt for militæret i Wien med matematikkundervisning. Han fikk tildelt land, og ble beæret med en barontittel og i sitt siste leveår ble Vega forfremmet til oberstløytnant.

En høstdag i 1802 kom ikke Vega til sitt arbeid, og ingen kunne finne ham. Noen dager senere ble en kropp funnet i Donau, og det ble spekulert i om hans død kunne være mord eller selvdrap, en gåte som aldri ble løst.


Tekniske detaljer

Utgitt: 1992 - 2007
Format: 132 mm x 66 mm
Hovedtrekk: Svarte, lilla og oransje hovedtrekk på hvitt papir. Portrett av Jurij Vega på forside, modell av solsystem på bakside.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med portrett av Jurij Vega
2. Mikroprint
3. Sikkerhetstråd
4. Gjennomlysningsregister


Bildet gjengis etter retningslinjer for elektronisk gjengivelse av utgått valuta

[henrison]

1000 kroner (vannmerke), Sverige 1976 – 1988; Jacob Berzelius


Historikk

Denne gangen skal vi tilbake til Skandinavia, og en av Sveriges store naturvitere. Han regnes som en av grunnleggerne av moderne kjemi, sammen med John Dalton, Antoine Lavoisier og Robert Boyle. Han er én av to vitenskapsmenn på svenske sedler, sammen med Carl von Linné som er tidligere omtalt her.

Jöns Jacob Berzelius ble født i Väversunda i Östergötland i 1779, og mistet sine foreldre svært tidlig i barndommen. Han ble tatt hånd om av slektninger i Linköping, og begynte ved katedralskolen der i 1793. Som mange andre unge talentfulle studenter på denne tiden utdannet han seg først innen medisin, og fikk sin legelisens i 1802. Ved siden av studerte han kjemi, og ble undervist av selveste Anders Gustaf Ekeberg som oppdaget grunnstoffet tantalum. På denne tiden var kjemivitenskapen i Sverige på et svært høyt nivå, og svenske kjemikere tok del i nærmere ti grunnstoffoppdagelser i tiden rundt 1800.

Berzelius flyttet til Stockholm for å arbeide som lege, og gjorde suksess fram til 1806. Da ble han kontaktet av en gruveeier som hadde lest noe av hans kjemiske arbeid, og Jacob fikk et eget laboratorium for å fokusere på kjemivitenskapen. Herfra skjøt karrieren fart, og Berzelius ble professor i kjemi ved det Karolinske institutt i 1807. Han ble medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1808, og leder i 1818, en rolle han beholdt helt til 1848.

I løpet av årene ved det Karolinske institutt gjorde Berzelius en mengde store oppdagelser. Han oppdaget hele fire grunnstoffer (cerium, thorium, selen og silisium) og var den første til å isolere grunnstoffet titan. Han motbeviste også en vedtatt hypotese på denne tiden, nemlig at alle elementer i det periodiske system har en heltallig masse relativt til hydrogen. Han satte opp en ny alternativ massetabell som beskrev alle kjente grunnstoffers masse relativt til oksygen.

Det dagens kjemikere kjenner Berzelius best som er nok grunnleggeren av den moderne kjemiske notasjon. Han oppfant et system for å navnsette kjemiske forbindelser som er svært nær det som benyttes i dag, den eneste forskjellen er at antallet av hvert grunnstoff i en forbindelse noteres med subskript istedenfor superskript slik Berzelius foreslo.

I sine senere år veiledet han en rekke studenter ved universitetet i Stockholm, og disse studentene fant blant annet enda to grunnstoffer; litium og vanadium. Totalt var Berzelius involvert i arbeidet med syv av naturens grunnstener. Han arbeidet videre med notasjon og navnsetting, og står også bak en rekke kjemiske betegnelser som fortsatt er vanlige å finne i dag. Han var den første til å skille mellom organisk og uorganisk kjemi, samtidig som begreper som katalyse, polymere og isotoper kommer fra Berzelius hånd.

Han ble adlet i 1818 av Carl XIV Johan, og ble friherre i 1835, 56 år gammel. I Sverige er friherre den nest høyeste adelige tittel det er mulig å oppnå; etter greve. I sitt hjem i Stockholm i 1848, døde Jöns Jacob Berzelius 68 år gammel. Han hadde klatret til toppen av både det vitenskapelige og adelige miljøet i Sverige, og var kjent over hele verden som en av de største kjemikere med virke på 1800-tallet. Den dag i dag arrangeres Berzeliusdagarna én gang i året ved Stockholms universitet, en hyllest av denne glimrende kjemikerens liv og oppdagelser.


Tekniske detaljer

Utgitt: 1976 - 1988
Format: 180 mm x 82 mm
Hovedtrekk: Rødbrune hovedtrekk på hvitt papir. Portrett av Kong Carl Johan på forside, kunstnerisk avbildning av en Bessemer stålovn.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med portrett av Jacob Berzelius
2. Sikkerhetstråd


Bilder er gjengitt etter gitte regler for elektroniske gjenivelse av utgåtte betalingsmidler.

[vidarfe]

Dette er da kong Carl Johan?!

[henrison]

Dette er da kong Carl Johan?!

Det har du helt rett i, bildet er av Carl Johan, mens vannmerket bærer portrett av Jöns Jacob Berzelius. Jeg har endret tittelen slik at det kommer tydeligere fram.

[henrison]

50 kroner, Danmark 1957 - 1975; Ole Rømer


Historikk

Vi runder 20 artikler om naturvitere på sedler, og holder oss i Skandinavia. To norske (Abel og Birkeland) og to svenske (Linné og Berzelius) vitenskapsmenn er nevnt, og det skulle bare mangle at vi nå skal tilbake til Danmark. På den danske 50-kroneseddelen fra 50-, 60- og 70-tallet finner vi en av de internasjonalt mindre kjente, men likevel aller største danske naturvitere. Han var den første som presenterte et rimelig estimat av lysets hastighet, og hadde ansvar for overgangen til den julianske kalender i Danmark-Norge i 1700.

Ole Rømer ble født i Aarhus i 1644, hans familie var en del av det aarhusianske borgerskapet. Han var en riktig kløpper på skolen, og begynte å studere ved katedralskolen i Aarhus i 1662. Like etter dro han til København for å studere ved universitetet, og brukte mye tid her for å videreutvikle en annen stor astronoms teorier; Tyco Brahe.

Ved universitetet møtte Rømer den franske astronomen Jean Picard, og innledet et mangeårig samarbeid med ham. I 1972 flyttet han til Frankrike for å assistere Picard ytterligere, og var i denne tiden ansatt av Louis XIV for å løse en rekke problemer, blant annet vannforsyningen til Versailles. Under tiden i Frankrike gjorde Rømer sin kanskje største oppdagelse. Etter årelange nøyaktige observasjoner av Jupitermånen Io, kunne han finne hvor lang tid lyset bruker på jordbanens diameter. Selv om han bommet med 20-30 %, var han den første til i det hele tatt å være nær en utledning av lysets hastighet. Teorien ble publisert i 1676, og det er verdt å legge merke til at Rømer bare var 32 år på dette tidspunkt.

Etter å ha bodd i Frankrike i nesten 10 år, vendte han tilbake til København i 1981. Her ble han professor i astronomi ved universitetet, og brukte mye tid på praktisk astronomisk arbeid. Han gjorde nøyaktige observasjoner av mange himmellegemer, men detaljene er lite kjent da det meste nedskrevne arbeid gikk bort i en stor brann i 1728. Mot slutten av 1600-tallet arbeidet Rømer med å innføre et nasjonalt system for mål og vekt i Danmark-Norge, og dette kom på plass i 1683. Han definerte blant annet en «dansk mil» (7532,48 m) som var delt i 24000 danske fot (0,314 m). Temperaturskalaen ble også reformert, og Rømers temperaturskala ligner svært på dagens Fahrenheit skala som fortsatt er hyppig brukt i blant annet USA.

Rømer ble rektor ved universitetet i København i 1694, og beholdt denne stillingen i 1705. Han ble så utnevnt til borgermester og politidirektør i København av kongen. I denne rollen stod han bak omlegging av kloakksystemet, den første gatebelysning og en rekke sosiale reformer som satte fattige, tiggere og prostituerte i lyset.

Ole Rømer døde i 1710, 65 år gammel. Sammen med Tyco Brahe står han bak den store danske astronomitradisjon, som på store deler av 1600-tallet drev denne vitenskapen videre. Hans mange observasjoner har fått stor betydning for moderne astronomi, og spesielt anslaget for lysets hastighet er en av de store oppdagelser innen naturvitenskapen.


Tekniske detaljer

Utgitt: 1957 – 1975
Format: 153 mm x 78 mm
Hovedtrekk: Grågrønn seddel på hvitt papir. Ole Rømer til venstre på advers, Det runde tårn i København til venstre. Stenvad langdysse på Djursland tegnet av Ib Andersen på revers.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke over hele seddelen, repeterende «50»


Seddelen er etter beste evne gjengitt etter regler for å avbilde utgått valuta

[henrison]

10 lire, Tyrkia 2009 - ; Cahit Arf


Historikk

Etter en periode i Skandinavia skal vi nå til mer upløyd mark, og den eneste vitenskapsmannen som er representert i Tyrkias seddelrekke. Dette er en av de nyere sedler vi har kikket på, og kom ikke i trykk før i 2009, på den andre seddelrekken av den «nye lire», etter at seks nuller ble kutter fra valutaen i 2005. Det finnes få ikke-tyrkiske kilder på denne mannen, selv om hans bidrag innenfor matematikkfaget utvilsomt er på høyde med noen av de største.

Cahit Arf ble født i 1910, i dagen Thessaloniki den gang liggende i det Ottomanske riket. Familien flyttet lenger inn i Tyrkia etter utbruddet av Balkankrigen, og de endte etter hvert opp i Izmir der Cahit fikk sin grunnskolering. Etter å ha vist spesiell forståelse for matematikk fikk han stipend fra utdanningsdepartementet i Tyrkia, og reiste til Paris for å studere. Han returnerte til Istanbul tidlig i 1930-årene, og underviste en stund skoleelever før han fikk jobb ved det matematiske institutt ved Universitetet i Istanbul.

Han utvekslet noen år til Tyskland, og fikk sin doktorgrad i Göttingen på omtrent under utbruddet av andre verdenskrig. Arf reiste nå tilbake til Istanbul, og i løpet 40-tallet gjorde han en rekke matematiske oppdagelser. Han arbeidet med matematisk gruppeteori, og står blant annet bak flere funksjoner som beskriver viktige prinsipper innen knuteteori.

I 1962 var han med under dannelsen av det tyrkiske vitenskapsrådet, og var leder her i 1963. Mot slutten av 1960-tallet besøkte han USA en rekke ganger, og arbeidet både ved Princeton og Berkeley. Han gjorde sine største bevis, og utviklet sine viktigste teorier som professor ved det tekniske universitetet i Ankara på 70-tallet, før han pensjonerte seg i 1980.

Cahit Arf gik borte i 1997, 87 år gammel. Han fortsatte sin matematiske innsats helt fram til sin død, blant annet gjennom det tyrkiske vitenskapsakademiet, og som gjesteforeleser over hele verden. Fra år 2001 er det hvert år blitt gjennomført en forelesning ved Midtøstens tekniske universitet til minne om Arf, og det deles ut en pris i forbindelse med dette. Cahit Arf er sannsynligvis Tyrkias største moderne naturviter, og fortjener virkelig sin plass på dagens flotte 10-lireseddel.


Tekniske detaljer

Utgitt: 2009 – nå
Format: 136 mm x 64 mm
Hovedtrekk: Hvitt papir med rød hovedtrekk. Portrett av Kemal Atatürk på advers, portrett av Cahit Arf sammen med Arf-ligningen på revers.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Holografisk metallstripe
2. Sikkerhetstråd med repeterende «10 TL»
3. «10» staves i et latent bilde i rosetten
4. Vannmerke med portrett av Atatürk
5. Gjennomlysningsregister
6. Iriserende strip med repeterende «10 TL»
7. «10 TL» vises over Atatürks portrett ved UV-belysning
8. Mikroprint flere steder på seddelen


Bildet er hentet fra Tyrkias nasjonalbanks hjemmesider, og er gjengitt etter retningslinjer gitt derfra.

[henrison]

20 franc, Sveits 1978 - 1992; Horace-Bénédict de Saussure


Historikk

Sveits har hatt mange kjente naturvitere, og har hedret mange av disse på sine seddelrekker. Faktisk hadde alle de som ble portrettert på Sveits’ sjette seddelrekke en eller annen tilknytning til realfag, og i denne 22. artikkelen om vitenskapsmenn på sedler, skal vi se på en av disse herrer. Geografisk er nok Sveits mest kjent for sin beliggenhet i Alpene, så vi begynner likegodt med en geolog og fjellklatrer.

Horace-Bénédict de Saussure ble i en liten by i nærheten av Genéve, i 1740. Det er ikke skrevet mye om hans barndom i kildene, men det sies at han begynte å studere realfag ved Universitetet i Genéve i 1754. Han fulgte opp med studier i filosofi og geologi, og skal ha blitt professor i filosofi bare 22 år gammel, i 1762.

Horace ble tidlig interessert i de sveitsiske alper, og ved en reise til Chamonix i 1760, annonserte han at han ville premiere den første til å bestige Mont Blanc. Det vites ikke om han faktisk fulgte opp denne annonseringen da Michel Paccard og Jacques Balmant besteg det 4808 meter høye fjellet i 1786, etter at de Saussure selv hadde gjort et mislykket forsøk året før. I 1787 fullførte han selv turen, og ble tredje mann opp på Sentral-Europas høyeste fjell.

På 1770-, 80-og 90-tallet besteg Horace-Bénédict de Saussure en rekke alpetopper på over 3000 meter, og gjorde langvarige observasjoner av disse. De nedskrevne vitenskapelige observasjonene ble publisert fortløpende under navnet «Voyages dans les Alpes», og var de første skriftlige verker som dreide rundt geologi i Alpene. Han beskrev vinkler på fjellvegger, steinstrukturer, fossiler og mineraler, og i ettertid regnes publikasjonene hans som svært detaljrike og gjennomførte.

På alle sine reiser og toppturer bar de Saussure med seg både termometre og barometre, og gjorde grundige undersøkelser på trykk, kokepunkt og luftfuktighet, for ikke å snakke om en rekke undersøkelser av solstyrke ved forskjellige høyde. Han gjorde en rekke oppfinnelser og forbedringer av tidligere oppfinnelser, derav både termometre, anemometre og magnetometre. Med disse gjorde han ikke bare undersøkelser av fjelltopper, men også av de dypeste sjøbunner det praktiske gikk an å måle på denne tiden. Han observerte blant annet at temperaturen i vannet langt under overflaten er relativt uavhengig av temperatursvingninger i lufta.

En annen oppfinnelse de Saussure står bak, er den såkalte solkokeren. Med en isolert beholder som slipper sollys inn, men ikke varme ut, nådde han en temperatur på 110 grader, og kunne effektivt koke vann bare ved hjelp av sollyset. Han ble medlem av det Svenske vitenskapsakademiet i 1784.

Horace-Bénédict de Saussure døde i Geneve 1799, 59 år gammel. Posthumt har han fått planter og mineraler oppkalt etter seg, blant annet den alpine blomsten «Saussurea pygmaea». Hans sønn Nicolas-Théodore de Saussure ble en fremragende kjemiker, mens hans datter Albertine Necker de Saussure arbeidet hardt for kvinners utdanningsrettigheter i Sveits på 1800-tallet.


Tekniske detaljer

Utgitt: 1978 – 1992
Format: 148 mm x 70 mm
Hovedtrekk: Hvitt papir med hovedmotiver i blågrønt. Portrett av H.-B. Saussure til høyre på advers, fjellklatrermotiv på revers.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med portrett av Saussure
2. Sikkerhetstråd


Seddelen er etter beste evne gjengitt etter regler for å avbilde utgått valuta

[henrison]

Etter én måned og 22 artikler er jeg gjennom i overkant av én tredel av lista med vitenskapsmenn på sedler, kunne det være greit å vite om det fortsatt er noen som leser innleggene.

Mange spennende navn gjenstår, blant dem Lord Rutherford, Erwin Scrödinger, Alexander Graham Bell, Alessandro Volta, Guglielmo Marconi, Michael Faraday, George Stephenson, Demokrit og Fridtjof Nansen.

Er det fortsatt interesse for disse artiklene?

[Arve]

Ja jeg følger med. Dette er interessante artikler og jeg ser gjerne at du fortsetter.
Jeg er selv sosiolog og interessert i om det finnes samfunnsvitere på sedler?