Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Numismatisk forum
User avatar
henrison
Posts: 277
Joined: 11 Feb 2011 13:46

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by henrison »

Arve wrote:Ja jeg følger med. Dette er interessante artikler og jeg ser gjerne at du fortsetter. :)
Jeg er selv sosiolog og interessert i om det finnes samfunnsvitere på sedler?
Det gjør det, og emnetittelen "vitenskapsmenn" er jo litt uklar, men jeg kommer nok til å fokusere på naturvitere i første omgang.Det skal sies at mange av de tidligere naturviterne også var sterkt involvert i samfunnsfagene.

Når det gjelder de mer rene samfunnsviterne finner man for eksempel flere i Frankrike, blant annet kommer jeg på Charles Montesquieu (200 francs) og Voltaire (10 francs) i farten.
Medlem av Norsk Numismatisk Forening og International Banknote Society
Askeladd
Posts: 873
Joined: 23 Nov 2009 20:05
Location: Hamar

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by Askeladd »

Jeg leser med interesse dine seddelartikler så fortsett med disse, henrison. :D
User avatar
madsemann
Posts: 2612
Joined: 09 Apr 2010 01:52
Location: Jørpeland

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by madsemann »

Jeg leser hver og en av innleggene dine med største interesse enda. Setter stor pris på om du fortsetter :-)
User avatar
bingo
Posts: 177
Joined: 28 Oct 2008 15:46

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by bingo »

Jeg leser også og håper du fortsetter og jeg gleder meg til pdf-filen du nevnte i et tidligere innlegg.
User avatar
jba
Posts: 920
Joined: 01 Mar 2009 14:14

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by jba »

Som sivilingeniør og generellt interessert i vitenskapshistorie har jeg stor interesse av å lese artiklene dine henrison. Det er faktisk det første emnet jeg sjekker når jeg går inn på forumet. Finnes det forresten sedler med de Leonhard Euler eller Bernoulli brødrene? Euler er nok en av historiens største matematikere, og har overhodet ingen problemer med å macthe hverken Newton eller Leibnitz.

Jeg vil sette stor pris på om du forstsetter denne flotte serien :D
User avatar
Stig Westerhus
Veteran
Posts: 1274
Joined: 24 Aug 2008 11:34
Location: Trondheim

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by Stig Westerhus »

Fantastisk fin serie henrison. Du må bare fortsette da dette er noe av det mest positive som har vært på samlerforum på lenge.
Stig Westerhus
Hovedområder; Norge, Både årgangsmynter, varianter, forfalskninger og kopier.
Andre områder; Danmark, Sverige, Island, Grønland og Tranquebar.
Nye samleområder; US Silver eagle og US Philippines

Formann i Trøndelag Numismatisk Forening
Følg Trøndelag Numismatisk Forening på Facebook
User avatar
henrison
Posts: 277
Joined: 11 Feb 2011 13:46

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by henrison »

jba wrote:Som sivilingeniør og generellt interessert i vitenskapshistorie har jeg stor interesse av å lese artiklene dine henrison. Det er faktisk det første emnet jeg sjekker når jeg går inn på forumet. Finnes det forresten sedler med de Leonhard Euler eller Bernoulli brødrene? Euler er nok en av historiens største matematikere, og har overhodet ingen problemer med å macthe hverken Newton eller Leibnitz.

Jeg vil sette stor pris på om du forstsetter denne flotte serien :D
Euler er en av Sveitserne på den vitenskapelige sjette seddelrekka, og kommer nok straks på banen! ;) Verken Johann, broren Jakob, første sønn Johann II eller andre sønn Daniel Bernoulli har vært avbildet på noen seddel, noe som egentlig er ganske merkelig.
Medlem av Norsk Numismatisk Forening og International Banknote Society
rega65
Posts: 987
Joined: 01 Dec 2009 14:13
Location: stavanger

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by rega65 »

Håper du fortsetter,dette er interessant :D
Medlem av Norsk Numismatisk Forening og Stavanger&Rogaland Myntklubb.
User avatar
henrison
Posts: 277
Joined: 11 Feb 2011 13:46

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by henrison »

10 franc, Sveits 1976 - 1997; Leonhard Euler


Historikk

Vi fortsetter i Sveits med en seddel fra samme seddelrekke, og denne gangen skal vi høre om det som nok er den største matematikeren vi kjenner til. Denne geniale sveitseren gjorde så mye for så mange ulike felter innenfor matematikken, at det finnes en egen side på Wikipedia som lister opp alle emner som er oppkalt etter ham. http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_to ... hard_Euler

Leonhard Euler, sønn av teologen Paul Euler, ble født i Basel i 1707. Faren Paul hadde studert sammen med Jacob Bernoulli (en av de mange prominente matematikerene fra Bernoullislekten), og hadde på denne måten plukket opp en del grunnleggende matematikk som han kunne videreformidle til sin sønn. Familien flyttet til Riehen da Leonhard var ett år, men han flyttet tilbake til Basel for å gå på skole før han var ti. Skolen i Basel var av den svake sorten, og det var ikke mye Leonhard kunne lære her. Han leste likevel avanserte matematiske tekster på egenhånd fra tiårsalderen. Alle kunne se at Leonhard hadde et spesielt talent for matematikk, men hans far ville at han skulle bli prest og sendte ham til Universitetet i Basel i 1720. 14 år gammel begynte Leonhard med generelle studier ved universitetet for å forberede teologistudier, men underveis ble han oppdaget av en annen fra Bernoullislekten; Johann. Euler fikk privattimer av Johann, og ikke minst tilgang til hans enorme bibliotek av matematiske tekster.

Euler fikk sin første grad ved universitetet i 1723, da han skrev en oppgave der han sammenlignet Descartes’ og Newtons filosofiske ideer. Teologistudier ventet, men før oppstarten overbeviste han sin far om at han kunne gjøre mer som matematiker enn som prest. Johann Bernoulli skal også ha sendt et brev til faren der han forteller om Leonhards store talent. Han fullførte sine matematikkstudier ved Basel i 1726 og allerede da, 19 år gammel, publiserte han sine første teorier og bevis.

I 1727 fikk Euler tilbud om et professoriat i fysiologi ved Universitetet i St. Petersburg, etter at Nicolaus Bernoulli hadde gått bort. Han takket etter hvert ja til dette, men da han ankom hadde Daniel Bernoulli ordnet det slik at han fikk en stilling ved det matematiske institutt. Legg merke til den enorme innflytelsen Bernoullifamilien hadde på 16- og 1700-talls vitenskapseuropa. I 1730 ble Euler professor i fysikk, før han tok Daniel Bernoullis plass som leder av det matematiske institutt i 1733.

I 1736 kom det som nok i dag regnes som Eulers største verk; Mechanica. Her beskriver han newtonsk mekanikk på en meget presis (men enkel) matematisk måte, og arbeidet med denne boken åpnet en rekke nye matematiske spørsmål han ble besatt på å besvare. Etter en del tumulter i Russland på begynnelsen av 1740-tallet flyttet Euler til Berlin i 1741, og ble ansatt direkte av Fredrik den Store. I et brev til en venn skal Euler ha skrevet:

Jeg kan gjøre det jeg vil… Kongen kaller meg sin professor, og jeg tror jeg er det lykkeligste menneske på jord.

Euler ble leder av matematikkdelen av vitenskapsakademiet i Berlin i 1744, og forble det i en årrekke. Han hadde en enorm produksjon på denne tiden, og skal ha skrevet ca 380 artikler på de 25 årene i Berlin. Disse spant over et stort vitenskapelig område, og han skrev blant annet om generell matematikk, planeters bevegelse, militærtaktikk, balistikk, matematisk analyse, skipsbygging, navigering og månens bevegelser. Han var også en god formidler og pedagog, og skrev flere populærvitenskapelige artikler som ble gjort tilgjengelig for folk flest.

I 1766 hadde forholdet til Fredrik den store endre seg i negativ retning, og da Euler skjønte at han ikke ville bli tilbudt stillingen som president for vitenskapsakademiet etter at Pierre Louis Moreau de Maupertuis gikk bort, vendte han tilbake til St. Petersburg. Lykken snudde for Euler, for i 1771 brant hjemmet hans ned, og mange av hans arbeider ble ødelagt. Oppe i alt dette ble Euler også blind, men klarte fremdeles å arbeide med matematikk gjennom en fantastisk hukommelse og ved hjelp av sine sønner.

Leonhard Euler døde i 1783, 76 år gammel. Han hadde produsert så mye i løpet av sitt liv, at Universitetet i St. Petersburg brukte 50 år etter hans død for å få publisert alt materiale han etterlot seg. Det er ikke rom for detaljerte utgreiniger om det Euler oppnådde gjennom sin karriere, men en liten oppsummering er på sin plass. Han videreutviklet nesten alle felter han ble involvert i, blant annet geometri, trigonometri, kalkulus, mekanikk, tallteori, akustikk, hydraulikk og musikk. Han var den første som gjorde seriøse beregninger ved hjelp sinus/cosinus-betraktninger, og introduserte tallet 2,7182818289…. (e) som basis for den naturlig logaritme. Han var den første som brukte symbolet π for omkretsen av en sirkel med diameter 1, og også symbolet i for kvadratroten av -1. Han står også bak det meste av dagens matematiske symbolbruk, eksempelvis det å skrive f(x) for en funksjon med x som variabel. En av Eulers mest berømte ligninger, den såkalte Eulers identitet og beviset på denne, oppsummerer mye av hans virke innenfor matematikken. Han postulerer her at e^(pi*i) + 1 = 0, og for de mer enn gjenommsnittelig interesserte finnes en introduksjon til denne her: https://ccrma.stanford.edu/~jos/st/Eule ... ntity.html


Tekniske detaljer

Utgitt: 1976 - 1997
Format: 137 mm x 66 mm
Hovedtrekk: Rødbrune hovedtrekk på hvitt papir. Portrett av Leonhard Euler på advers, vannturbin, solsystemet og linsesystem på revers.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med portrett av Leonhard Euler
2. Sikkerhetstråd


Seddelen er etter beste evne gjengitt etter regler for å avbilde utgått valuta
Attachments
Eulernote.png
Eulernote.png (124.87 KiB) Viewed 1722 times
Medlem av Norsk Numismatisk Forening og International Banknote Society
User avatar
jba
Posts: 920
Joined: 01 Mar 2009 14:14

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by jba »

Der kom den ja, min favorittmatematiker :D
User avatar
henrison
Posts: 277
Joined: 11 Feb 2011 13:46

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by henrison »

50 dollar, 1974-1993 Australia; Lord Howard Florey og Sir Ian Ross


Historikk

Australsk vitenskapstradisjon er ikke veldig kjent utenfor landets egne grenser, men flere naturvitere er likevel portrettert på landets pengesedler. Vi skal se på Australias 50-dollarseddel som første gang ble trykket i 1974, og på denne er det portrett av fremragende vitenskapsmenn både foran og bak. Begge to fortjener en kort biografi, og vi skal se hvorfor de pryder Australias nest høyeste seddelvalør.

Lord Howard Florey

Howard Walter Florey ble født i Adelaide i Sør-Australia i 1898. Han gikk på en kristen gutteskole i samme by, før han begynte sine studier ved Universitetet i Adelaide i 1917. Her studerte han medisin fram til 1921, og var på samme tid en glimrende idrettsutøver. Etter medisinstudiene flyttet han til Storbritannia og tok bachelor- og mastergrad ved Oxford, før han fikk sin doktorgrad ved Gonville and Caius College i Cambridge i 1926.

Florey flyttet rundt i både Storbritannia og USA og hadde flere vitenskapelige stillinger i løpet av begynnelsen på 1930-tallet. I 1935 ble han ansatt ved universitetet i Oxford som professor i patologi, og ledet et lag av forskere på vei mot noe stort. I 1938 leste han nemlig Alexander Flemings rapport om de antibakterielle egenskapene til Penicillium Notatum, og forstod at dette måtte kunne brukes som et effektivt legemiddel.

Florey og hans forskergruppe begynte uttesting av Penicillin på mennesker i 1941, på en pasient som hadde fått en infeksjon og der hele kroppen hadde svulmet opp. Pasienten ble umiddelbart mye bedre, men på grunn av mangel på mer Penicillin ble han syk på ny og døde til slutt av infeksjonen. I 1943 var de antibiotiske effektene vel utprøvd, og Florey lyktes med masseproduksjon av det aktive virkestoffet. Han var lite interessert i samfunnseffektene av dette medisinske gjennombruddet, og skal blant annet ha sagt:

“People sometimes think that I and the others worked on penicillin because we were interested in suffering humanity. I don't think it ever crossed our minds about suffering humanity. This was an interesting scientific exercise, and because it was of some use in medicine is very gratifying, but this was not the reason that we started working on it.”

I 1945 fikk Howard Florey Nobels fysiologi-/medisinpris sammen med blant andre Alexander Fleming. Han fikk tittelen Knight Bachelor i 1944 og ble leder av Royal Society i 1959. I 1965 ble han Baron av Adelaide, og innehadde en av de høyeste adelstitler en vitenskapsmann har hatt.

Lord Howard Florey gikk bort i 1968, 69 år gammel, kanskje som den største naturviteren landet har hatt.

Sir Ian Cluniess Ross

Ian Cluniess Ross ble født i Bathurst i New South Wales i 1899. Han gikk på skole i Stanmore, en forstad til Sydney, før han begynte ved Universitetet i Sydney i 1917. Ian studerte første jordbruk, men skjønte fort at det var veterinærvitenskapen som var hans kall.

Etter å ha blitt uteksaminert fra universitetet i 1920, fikk han etter hvert et forskerstipend, og reiste til Storbritannia. Her studerte han dyreparasitter i Cambridge, og etter hjemkomsten til Sydney noen år etterpå fortsatte han arbeidet med å kartlegge disse parasittene ved siden av å drive en privat veterinærpraksis.

Ross fullførte sin doktorgradsavhandling i 1927, og denne ble godkjent i 1928 slik at han ble doktor i veterinærvitenskap. Han fant en behandling mot en vanlig leverparasitt i sau i 1930, et funn som fikk stor betydning for australsk husdyrhold. Han fikk en rekke titler gjennom sin forskningskarriere, og ble blant annet adlet med tittelen Knights Bachelor i 1954. Han var i flere titalls år leder av rådet for vitenskapelig og industriell forskning.

Sir Ian Cluniess Ross døde i 1959, 60 år gammel.


Tekniske detaljer

Utgitt: 1974 – 1993
Format: 165 mm x 82.5 mm
Hovedtrekk: Hvitt papir med motiver i gult og grønt. Portrett av Lord Howard Walter Florey og en rekke vitenskapelige motiver på advers, portrett av Sir Ian Clunies Ross med astonomimotiver på revers.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med portrett av James Cook


Seddelen er etter beste evne gjengitt etter regler for å avbilde utgått valuta
Attachments
FloreyRossForanBak.png
FloreyRossForanBak.png (106.19 KiB) Viewed 1682 times
Medlem av Norsk Numismatisk Forening og International Banknote Society
User avatar
henrison
Posts: 277
Joined: 11 Feb 2011 13:46

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by henrison »

100 dollar, New Zealand 1992 - ; Lord Ernest Rutherford


Historikk

Fra Australia reiser vi videre sørøst til New Zealand. Landet med verdens sydligste hovedstad har på lik linje med Australia en relativt lite kjent vitenskapstradisjon, men landets naturvitere har blant annet vunnet tre Nobelpriser og en Fieldsmedalje. På tross av at folk flest nok ikke har oversikt over vitenskapsmenn fra New Zealand, har nok de fleste hørt om den største, som også er en av verdenshistoriens største. Hvem er så portrettert på den høyeste seddelvaløren som trykkes i New Zealand?

Ernest Rutherford ble født i Nelson på New Zealands sørøy i 1871. Han var sønn av en skotsk hjulmaker som emigrerte til New Zealand på 1840-tallet sammen med hele sin familie. Han gikk på offentlige barne- og ungdomsskoler i Nelson fram til han var 16 år, da han begynte ved en universitetsforberedende skole. Her fikk han stipend, og begynte ved Universitetet i New Zealand i Wellington i 1889. Ved universitetet studerte han kjemi og fysikk, og gjorde forskningsarbeid på tidlig elektronikk.

I 1895, etter å ha gjort seg bemerket for sine tidlige teorier om atomets oppbygning, dro Rutherford til England, der han begynte sitt lange arbeid med radioaktive grunnstoffer.Han dro videre til Canada, der han gjorde eksperimentene som ledet til at han fikk Nobelprisen i kjemi i 1908. Dette arbeidet dreide rundt radioaktivitet, og han var blant annet den første som skilte mellom alfa- og betastråling fra radioaktive grunnstoffer.

Fra Canada fant han veien tilbake til England og universitetet i Manchester, der han ble leder for det fysiske institutt. Her gjorde han sine største oppdagelser, og av disse er nok den første beskrivelsen av atomkjernen den aller største. I denne perioden samarbeidet han blant annet med den kjente radioaktivtetsforskeren Hans Geiger. Rutherford arbeidet videre med nukleære reaksjoner, og var den første som gjorde en konkret kjernereaksjon da han dannet oksygen fra nitrogen ved å bombardere med alfapartikler.

Rutherford ble adlet i 1914, og senere opphøyet til Baron Rutherford av Nelson i Cambridge i 1925. I denne perioden veiledet han en rekke nobelprisvinnere, og var svært delaktig i både det teoretiske og praktiske arbeidet bak oppdagelsen av nøytronet, den nøytrale kjernepartikkelen.

Lord Rutherford gikk bort i 1937, 66 år gammel, etter å ha gjort en enorm innsats for kjernekjemi og forståelse for grunnstoffer. Han har fått et grunnstoff oppkalt etter seg (Rutherfordium, nr 104), og en rekke universitetsbygg i New Zealand og England bærer hans navn.


Tekniske detaljer

Utgitt: 1992 – nå, polymer fra 1999
Format: Ca. 155 mm x 74 mm
Hovedtrekk: Polymerseddel med rødlige trekk, portrett av Rutherford og hans nobelmedalje på advers. Naturmotiv på revers.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Transparent vindu
2. Skyggebilde av Dronning Elizabeth II
3. Mikroprint
4. Detaljer som fluoriserer i ved UV-belysning


Seddelen er etter beste evne gjengitt etter regler for å avbilde valuta
Attachments
Rutherford.png
Rutherford.png (347.52 KiB) Viewed 1638 times
Medlem av Norsk Numismatisk Forening og International Banknote Society
User avatar
vidarfe
Posts: 88
Joined: 26 Apr 2011 15:58

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by vidarfe »

Hver gang jeg leser en av artiklene dine savner jeg en "Liker"-knapp. Tusen takk skal du ha.
Primært samleområde: Sedler fra Norden, Baltikum, Russland, Hviterussland og Ukraina. Mynter fra Norge.
Sekundært samleområde: Sedler fra resten av Europa + USA. Mynter fra Russland før 1917.
Askeladd
Posts: 873
Joined: 23 Nov 2009 20:05
Location: Hamar

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by Askeladd »

Hei henrison.

Savner dine artikler om vitenskapsmenn på sedler!
Så vidt jeg har fått med meg så har du hittil vist oss ca 1/3. Er det lov å håpe at en ny tredjedel kommer på nyåret.
Tror det er flere enn meg som ønsker dette.
User avatar
svessien
Numismatograf
Posts: 2426
Joined: 22 Oct 2008 16:36
Location: Stavanger
Contact:

Re: Artikkelserie om vitenskapsmenn på sedler

Post by svessien »

jba wrote:Der kom den ja, min favorittmatematiker :D
I det øyeblikket man bruker begrepet "favorittmatematiker" har man vel plassert seg som full-blown nerd....

God Jul, Jan Børge! :)

For øvrig en veldig kjekk og informativ tråd, Henrison.
There's always a bigger fool

The Perma Bear of Numismatics
Post Reply

Return to “Mynt og Seddel - Diskusjon”