Har du gått tom for sedler med vitenskapsmenn/kvinner eller jobber du iherdig med en .pdf utgave?
Lenge siden vi har hørt noe fra deg og jeg vil tro at det er mange flere enn meg som venter på en fortsettelse.
Dette har så langt vært noe av det mest interessante på forumet Håper du har tid og lyst til å gi oss mer.
Har du gått tom for sedler med vitenskapsmenn/kvinner eller jobber du iherdig med en .pdf utgave?
Lenge siden vi har hørt noe fra deg og jeg vil tro at det er mange flere enn meg som venter på en fortsettelse.
Dette har så langt vært noe av det mest interessante på forumet Håper du har tid og lyst til å gi oss mer.
Enig med Askeladd!
Samler ikke selv på sedler men synes artikkelserien din har vært, og forhåpentligvis fortsetter å bli veldig bra!
Lysten er det ingenting å si på, tiden er det verre med. Mastergradseksamen gjennomføres førstkommende onsdag, våren har stort sett gått med til å skrive oppgave og forberede avsluttende eksamen.
Men det kommer mer, jeg kjenner til et tjuetalls vitenskapsmenn på sedler til som fortsatt fortjener sin plass i rampelyset, forhåpentligvis er de første på plass utover i juli.
Takk for interessen!
Medlem av Norsk Numismatisk Forening og International Banknote Society
Nesten seks (svært innholdsrike, med eget bryllup, mastergradseksamen og oppstart i doktorgradsstipendiatstilling) måneder etter siste artikkel i serien vitenskapsmenn på sedler gjør vi comeback med en av den moderne tids største, om enn mest omstridte, vitenskapsmenn. Dette var mannen som rokket mer ved religionens grunnpilarer enn storheter som Da Vinci og Newton til sammen, og selv i dag er hans lære fyfy i mange (spesielt amerikanske) trossamfunn. Han beviste at verden kanskje ikke er statisk i guds bilde, men i stadig endring indusert av naturens egne barbariske lover. Hvem var så denne blasfemiske naturviter?
Charles Robert Darwin ble født i Shrewsbury i England, nær grensen til Wales, 12. februar 1809. Familien var relativt velstående, da hans far Robert Darwin, var en av Storbritannias mer anerkjente leger. Oppveksten var preget av familiens unitariske tro, selv om Charles etter hvert fant sin plass ved en anglikansk skole. Moren gikk bort da Charles bare var 8 år, og etter dette ble gutten sendt på kostskole i Shrewsbury sammen med sin eldre bror Erasmus.
Allerede i 1825, 16 år gammel, var Charles Darwin tatt opp som læregutt i medisinfaget ved Universitetet i Edinburgh. Charles oppdaget fort at han ikke trivdes med 1800-tallet medisin (kanskje ikke så underlig?), og satte i gang med naturvitenskapelige studier allerede etter ett år i medisinens verden. Han ble en av de yngste studentene i historien som gjennomførte grundige anerkjente undersøkelser av levende organismer, og det vitenskapelige miljø sperret raskt øynene opp for unggutten. I 1827 presenterte han sitt første funn i det Pliniske samfunn, som etter Darwins storhetstid ble en av de mest framtredende vitenskapsklubber i Europa.
Det falt ikke i god jord hos faren at Charles raskt ble en framtredende naturviter. Han ble sendt til Christ’s College i Cambridge for å studere til uavhengig prest og få litt skikk på livet, men Charles' glede over naturens undre kunne ikke tøyles med simpel religionsundervisning. I hemmelighet opparbeidet han seg en stor billesamling som senere ble svært anerkjent, men klarte på underlig vis likevel å avslutte fullført studie i 1831.
Større og mindre tilfeldigheter gjorde at Charles Darwin ble foreslått en rolle på kaptein Robert FitzRoys HMS Beagle som skulle sette seil i desember 1831. Faren satte seg på bakbeina, men lot seg etter hvert overbevise av ett av Charles’ søskenbarn. Faktisk endte Robert Darwin opp med å finansiere hele guttens ekspedisjon. 27. desember 1831 forlot HMS Beagle kaia i Plymouth, og la ut på det som skulle bli en fem år lang seilas.
Darwin ble med HMS Beagle jorda rundt, og brukte mye tid på land når skuta lå til kai. Han gjorde grundige studier av både geo- og biologi på de ulike stedene båten besøkte. Darwin gjorde tidlig funn som tydet på at arter kan dø ut; åpenbart med dagens kunnskap, men ikke i verdensbildet som gjaldt for 200 år siden. De mest kjente funn ble gjort da HMS Beagle la til ved Galapagosøyenes kyst. Her fant Darwin finkefugler som åpenbart slektet til de han hadde observert i Chile, men med variasjoner fra øy til øy. I tillegg så skilpadders lokalgeografiske opphav ut til å kunne bestemmes ved kun å studere deres skall, og Darwin begynte nå å spekulere i om naturen kunne påvirke arters arv.
Darwins hjemkomst brakte med seg kjendisstatus, for i England hadde man allerede hørt gjetord om hans store funn. Han hadde med seg en stor samling fossiler, og andre vitenskapsmenn brukte flere år på å nøste opp i alt som var med HMS Beagle hjem. Mest kjent av disse var John Gould som beviste at Darwin hadde med seg tolv helt ulike arter av finkefugler hjem, men at alle så ut til å stamme fra samme chilenske forfedre. Det var nå Darwin begynte å forme sin teori om artenes opprinnelse og tilpasning.
Han giftet seg med søskenbarnet Emma Wedgewood i 1838, samme år som han begynte å skrive om artenes oprinnelse. Hun var unitarisk kristen, og var svært skeptisk til Darwins skeptiske blikk på guds natur. Ekteskapet var likevel av den gode sorten, selv om de to måtte tåle bortgangen av en sønn og en datter til skarlagensfeber.
Fram til 1859 var Darwin relativt alene om sine teorier, og det var ikke før Alfred Russel Wallace kunngjorde at han snart ville lansere sin teori om naturlig seleksjon, at Darwin fikk fart på seg og publiserte «Artenes opprinnelse». Boka ble umiddelbart omstridt, og er som tidligere nevnt nærmest like omstridt i dag som da. Han var klar over at teorien ville skape konflikt, og benyttet ofte begreper som «felles arv» i stedet for «evolusjon». Det var vanskeligere for kirken å akseptere at naturen utviklet seg uten guds direkte inngripen, enn at enkelte fellestrekk gikk i arv.
Etter «Artenes opprinnelse» skrev og utga Charles Darwin en rekke flere bøker som fikk stor betydning for samtidens og framtidens biologer og geologer. Han publiserte verker på psykologi og evolusjon blant mennesker. Han innlemmet til og med kjønnsroller og kjønnsdrift i sine teorier; meget forut for sin tid. Hans siste bok var om «Formering av muggsopp på grønnsaker gjennom markens handlinger», et manifest på Darwins enorme vitenskapelige bredde.
Charles Darwin døde 19. april i 1882, 73 år gammel, etter hjertesykdom. The kongelige vitenskapers samfunn i Storbritannia organiserte statsgravferd, og han ble gravlagt i Westminster Abbey ved siden av Isaac Newton. Det skulle ta gode 70 år til før hans teorier ble allment godtatt i vitenskapelige kretser, godt hjulpet av moderne genetikk. Han står som en bauta blant de aller største av verdenshistoriens vitenskapsmenn, og er en av de få hvis teorier aksepteres nær uendret nesten 200 år etter de ble postulert. En sann helt på Englands £10-sedler!
Tekniske detaljer
Utgitt: 2000 – nå
Format: 142 mm x 75 mm
Hovedtrekk: Hvitt papir med rød/oransje hovedtrekk. Portrett av Dronning Elisabeth II på advers, portrett av Charles Darwin samt tenkt flora/fauna på Galapagos på revers.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Metallisk hologram; «10»
2. Hevet trykk, «Bank of England»
3. Metallisk sikkerhetsstripe
4. Vannmerke med portrett av dronning Elisabeth II
5. Mikroprint
Seddelen er etter beste evne gjengitt etter regler for å avbilde gyldig valuta
Attachments
CharlesBackFront.png (453.19 KiB) Viewed 2133 times
Medlem av Norsk Numismatisk Forening og International Banknote Society
Dernest kan man uten tvil si at du var dypt savnet på forumet. Fantastiskt nok en gang. Ser frem til neste runde, og håper at alle eksamener gikk bra!!
Vi går rett i gang igjen med nok en vitenskapelig storhet som prydet den franske 500-francseddelen i et kvart århundre. Rett før opplysningstidens fødsel gjorde han rede for viktige prinsipper i matematikk og fysikk, samtidig som han filosoferte rundt sin sterke religiøsitet. Elever i videregående skole vil kjenne igjen navnet fra en berømt trekant, og han har fått en mye brukt fysisk enhet oppkalt etter seg. Hvem var så denne opplyste herren?
Blaise Pascal ble født 19. juni 1623, som hobbymatematikeren og advokaten Étienne Pascals første og eneste sønn. Han fikk aldri noe forhold til sin mor, ettersom hun døde da Blaise bare var tre år. Som følge av dette flyttet familien til Paris, der Blaise vokste opp med sine tre søstre. Faren hadde utvilsomt særegne tanker om undervisning, og tok hånd om alt selv. Han bestemte at Blaise ikke skulle røre matematikk før i 15-årsalderen, men da gutten allerede som 12-åring klokkeklart beviste at summene av vinklene i en trekant må være to rette vinkler kjøpte faren Euklids berømte verker slik at Blaise kunne studere videre.
Étienne tok ofte del i matematikeren Mersennes små klubbmøter, og når Blaise hadde blitt 15 fikk han lov til å være med. Her møtte han blant annet den projektive geometriens far; Desargues, og så raskt som året etter fremsatte Blaise teorier som forbløffet Desargues så vel som Mersenne. Året etter, i 1640, publiserte Pascal sitt første verk Essai pour les coniques’; teorien om koniske legemer.
Faren hadde nå blitt ansatt som skatteinnkrever i Rouen, og familien flyttet dit. Her fant oppfant Pascal den første «digitale» kalkulator for å hjelpe Étienne med sine endeløse summasjoner av skattepenger, en oppfinnelse som grovt sett kulminerte i mikroprosessoren 300 år senere. Maskinen var relativt avansert, for det franske pengesystemet på denne tiden var ikke av det minst regnetekniske. Det var 20 sols i en livre, og det var 12 deniers i en sol; det ville vært svært mye enklere å håndtere dagens titallssystem.
I 1646 skadet Blaises far benet, og den 23 år unge mannen kom i kontakt med to unge munker som var sendt for å hjelpe familien. Dette påvirket Pascal sterkt, og han ble etter denne perioden dypt religiøs. Samtidig fortsatte han sine utrettelige naturvitenskapelige arbeider, og i 1647 beviste han som førstemann vakuumets eksistens. Han møtte motbør hos en annen og like kjent (og også på fransk pengeseddel) vitenskapsmann og tenker; Descartes. Etter å ha observert Pascals eksperimenter skal Descartes ha sendt følgende i et brev til matematikeren Carcavi: «...Pascal har for mye vakuum i sitt eget hode».
Pascals teorier holdt vann, og selv Descartes godtok vakuumet noen år senere. I 1651 mistet Pascal sin far, og gravde seg enda dypere i sin religiøse filosofi. Han publiserte senere flere verker som omhandler døden i den kristne tro. Det var likevel fremdeles tid til eksperimentell fysikk, og i 1653 utarbeidet han en lov som flittig benyttes den dag i dag; Pascals lov om trykk i væsker. Denne forklarer hvorfor trykk i rør gir bevegelse av væske, og det postuleres at en trykkforandring i en væske vil overføres til hele væskens legeme.
I sine ti siste år var det matematikken som ble hovedfokus for Pascal. Han jobbet med sannsynlighetsregning og binomialkoeffisienters rolle der, og i denne sammenheng utarbeidet han Pascals trekant (selv om andre hadde vært inne på tanken før ham). Denne forteller på en svært enkel måte antallet kombinasjoner i et binomisk sannsynlighetsrom (forsøk med konstant sannsynlighet for utfall, som i et terningkast). Gjennom en historisk meget viktig brevveksling med Fermat tok han del i å legge grunnlaget for den moderne sannsynlighetsregningen, blant annet ved å utarbeide en løsning for hvor mange ganger man må kaste to terninger før det er sannsynlig at man har fått to seksere minst én gang.
I 1654 ble han nær drept i en ulykke med hest og kjerre, da vognen med Pascal løsnet og ble hengende utenfor en bro over Seinen. Dette gjorde Pascal om mulig ENDA mer religiøs, og naturvitenskapen måtte vike for kristen filosofi. Blant annet «beviste» han at gudstro er rasjonelt gjennom følgende tankerekke: «Dersom gud ikke eksisterer taper man ingenting ved å tro på ham, mens dersom gud eksisterer taper man alt ved ikke å tro på ham».
Sine aller siste år var han svært plaget av smerter, og gjennom søvnløse netter ble matematikken igjen viktig. Han løste en rekke problemer som omhandlet sykloider; kurven som tegnes av et fast punkt på en rullende sirkel. Mesteparten av tiden gikk likevel med til forberedelser før døden, og Pascal ble vanligvis observert gående fra kirke til kirke i Paris for å få med seg så mange gudstjenester som mulig.
Blaise Pascal døde bare 39 år gammel i 1662 i Paris. Han rakk likevel å sette sine spor i naturvitenskapens verden, med en rekke oppdagelser innenfor matematikk og fysikk. Pascals bidrag til klassisk fransk litteratur må heller ikke forbli unevnt, og han var en sterk motpol til Descartes svært rasjonale prosa. For dette er han som nevnt hedret med SI-enheten for trykk; Pascal, selv om denne er mindre brukt i dagliglivet enn enheter som bar og psi (det går 100 000 Pascal i en bar). Han regnes som en av sannsynlighetsregningens fedre, og det er nok ikke helt usannsynlig at dagens skoleungdom må innfinne seg med å lære en del av hans lære. Pascal prydet 500-francseddelen lenger enn noen annen, men måtte se seg byttet ut med det tidligere omtalte ekteparet Curie i 1992.
Tekniske detaljer
Utgitt: 1968 – 1992
Format: 183 mm x 98 mm
Hovedtrekk: Gulgrønne hovedtrekk på hvitt papir. Portrett av Blaise Pascal og Saint-Jacques-tårnet i Paris på advers, reversert portrett av Pascal og klosteret i Port-Royal på revers.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med Pascals dødsmaske
Seddelen er etter beste evne gjengitt etter regler for å avbilde utgått valuta
Attachments
PascalTwoSides.png (554.65 KiB) Viewed 2037 times
Medlem av Norsk Numismatisk Forening og International Banknote Society
Historikk
Ettersom artikkelserien om vitenskapsmenn på sedler er blitt henvist til side 2 i det generelle diskusjonsforumet rundt mynt og seddel, er det vel på tide med enda et lite comeback. Vi skal holde oss som seg hør og bør i Frankrike, og høre historien om en vitenskapsmann som bare fikk 5 år på den franske 5-francseddelen. Det til tross for en enorm betydning innenfor kjemi og mikrobiologi; samt for alle melk- og vindrikkere! Denne mannen kan ta æren for at melka holder seg god og frisk i kjøleskapet i flere uker, teknikken har fått navn etter oppfinneren; pasteurisering. Hvem var Louis Pasteur?
Louis Pasteur ble født i 1822, i et lite sted i regionen Jura langt øst i Frankrike. Han vokste opp i et franskpatriotisk hjem, med en far som tjenestegjorde i Napoleonskrigene. Louis tok med seg denne patriotismen hele livet, og den preget hans offentlige tilstedeværelse ved mange anledninger. Louis viste ingen tegn til genialitet i barndommen, og var en relativt gjennomsnittlig elev. Han var en ivrig tegner og maler, og det var også langs denne disiplinen han begynte sine studier.
Etter at Pasteur kom til École Normale Supérieure i Paris i 1838, 16 år gammel, endret likevel interessefeltet seg. Han ble ikke i Paris lenge, rett og slett på grunn av hjemlengsel, og dro tilbake til Juraregionen der han studerte realfag ved Collège Royal de Besançon. Kjemi ble hans foretrukne fag, og det var også i kjemi han disputerte for doktorgrad i 1847, etter at han hadde returnert til École Normale i Paris i 1843.
Pasteur ble raskt en hit i internasjonal vitenskapelig sammenheng. Som professor ved universitetet i Tournon gjorde han fremragende forskning på spredning av lys gjennom krystaller av organisk materie. Denne forskningen gjorde at han ble tatt opp i både det franske og britiske vitenskapsakademi.
I 1852 dro Pasteur videre til Strasbourg, der han bare 30 år gammel ble leder for det kjemiske institutt ved universitetet der. Forskningsaktiviteten dreide fra krystallstrukturer til gjæring, Pasteur undersøkte hvordan sukker i vin og øl danner etanol. Forståelsen for denne prosessen førte til enorme fremskritt i øl- og vinproduksjon over hele verden. Pasteur var rastløs, og dro videre til det prestisjefylte universitetet i Lille i 1854, der han ble dekan for realfagene.
Etter ankomsten til Lille forteller historien at en lokal eddikprodusent ba om Pasteurs hjelp. Han kunne ikke forstå hvorfor eddiken av og til ble ødelagt, når han tilsynelatende behandlet råmaterialet likt hver gang. Pasteur undersøkte prosessen på mikronivå, og forstod at mikroorganismer (gjær) sto for fermentering av rødbetsaften som ble benyttet i produksjonen, og på denne måten ødela eddiken. Han viste at kontrollert oppvarming tok knekken på gjæren, slik at fermenteringsprosessen ikke satte i gang. Eddiken var reddet! Pasteur overførte dette til nær sagt all matproduksjon, og i dag er vi helt avhengige av behandlingen som har fått det treffende navnet pasteurisering.
Årene gikk og Pasteur befestet sin posisjon som mikrobiologiens far. I 1866 døde to av Pasteurs døtre av tyfus, og dette ble en enorm belastning for ham. Han gikk gjennom en lang sykeperiode der han blant annet ble lam i venstre arm og bein etter et slag. Hjernen var heldigvis fortsatt like genial, og Pasteur satte seg et mål i å bekjempe tyfus. Først hjalp han franske militære styrker ved å innføre en steriliseringsprosess ved feltsykehusene, og fikk gjennomslag for ideen om at infeksjoner forårsakes av mikroorganismer.
Han arbeidet med kolera blant fjærkre, ved å studere sykdomsforløp etter at dyr ble introdusert til bakterien. Ved ett tilfelle gjorde han en feil i dyrkingen av bakteriene, slik at bakteriene var svakere enn normalt. Pasteur oppfattet at kyllingene som ble infisert av disse bakteriene ikke døde. Han anså dette som et feilslått eksperiment, men da han skulle infisere disse kyllingene med mer potente bakterier viste det seg at kyllingene hadde opparbeidet en viss immunitet. Dette var fantastiske nyheter, og Pasteur videreførte dette til å lage vaksiner for blant annet miltbrann og rabies. De svake bakteriene som ble benyttet i oppbygning av immunitet fikk navnet «vaksine», til ære for en britisk vitenskapsmann som tidligere hadde vist at mennesker ble immune mot kopper dersom de ble introdusert for bakterien som forårsaker kukopper; variola vaccinia.
Pasteur ble beæret med byggingen av Pasteurinstituttet i Paris i 1888. Ved hans 70-årsdag i 1892 fikk intet mindre enn hele Frankrike fri for å ta del i feiringen som ble holdt ved Sorbonne. Pasteur var nå veldig svak, men hadde skrevet en tale som ble opplest av sønnen. I talen sa han blant annet:
«Mine herrer, dere bringer meg den største glede som kan føles av en mann som tror at vitenskap og fred vil seire over uvitenhet og krig… Tørr å tro at på framtiden vil tilhøre frelserne, ikke erobrerne»
Louis Pasteur døde i 1895, på grunn av komplikasjoner etter flere slag han gjennomgikk fra 1868. Pasteur fikk nasjonal begravelse i Notre Dame i Paris, men ble etter hvert flyttet til en egen krypt ved Pasteurinstituttet der han fremdeles ligger. Ikke mange kan måle seg med Pasteurs bidrag innen livsvitenskap, både med tanke på mennesker, dyr, mat og drikke. Det er på ingen måte uberettiget at han kalles mikrobiologiens far!
Tekniske detaljer
Utgitt: 1966 – 1970
Format: 140 mm x 75 mm
Hovedtrekk: Brune/lilla hovedtrekk på hvitt papir. Portrett av Louis Pasteur til venstre på advers sammen med Pasteur-instituttet i Paris. Speilvendt portrett på revers, med laboratorieutstyr i bakgrunn. På revers også avbildning av statuen som står foran Pasteur-instituttet i Paris; forestiller gjeteren Jean-Baptiste Jupille som nedkjemper en rabiesbefengt hund.
Sikkerhetsdetaljer:
1. Vannmerke med profilportrett av Louis Pasteur
Seddelen er etter beste evne gjengitt etter regler for å avbilde utgått valuta
Attachments
Pasteur.png (269.38 KiB) Viewed 1815 times
Medlem av Norsk Numismatisk Forening og International Banknote Society
Henrison,
Denne serien din med artikler var utrolig spennende og informativ. Jeg tror jeg taler paa vegne av mange hvis jeg sier vi savner dine innlegg. Er det mulig aa lure deg ut av dvalen saa vi kan faa noen nye poster?
Trond i California wrote:Henrison,
Denne serien din med artikler var utrolig spennende og informativ. Jeg tror jeg taler paa vegne av mange hvis jeg sier vi savner dine innlegg. Er det mulig aa lure deg ut av dvalen saa vi kan faa noen nye poster?
Siden jeg har grunn til å tro at Henrison ikke daglig er inne på forumet, kan jeg gi følgende bulletin: Etter fullført mastergrad og inngått ekteskap, er han nå relativt fersk far, nyinnflyttet i eget hus og doktorgradsstipendiat - elementer som begrenser fritidssysler.
Jeg har også grunn til å tro at med tid og stunder vil komme sterkt tilbake.
Håper du har tid og lyst til å gi oss mer.
