Har vi blitt for kresne?

Numismatisk forum
Post Reply
User avatar
Olav K
Posts: 3549
Joined: 28 Jan 2011 23:09

Har vi blitt for kresne?

Post by Olav K »

Jeg tror fler enn meg har sett det, og fler enn meg gjør det: Mynt på aller øverste hylle, minumum 01/helst 0/aller helst praktnull er det "alle" skal ha. Også jeg.
Resultatet har blitt et stadig økende gap i pris mellom de beste og de "vanlige"; 1+variantene.
Er det bra?
Kanskje- i all fall hvis det gjør at 1+ blir mer tilgjengelige for begynnere. men prisen på 1+ har ikke gått ned, den har stått tilnærmet stille. Det er høykvalitene som har steget. Dernest er jeg redd for at han som nøyer seg med det nest beste, i neste omgang skal få inntrykk av at samlingen ikke er "fin" nok, eller at han taper penger fordi verdien aldri stiger så meget at han får dekket provisjon ved kjøp og senere salg. Svært kort sagt: Jeg er redd at samlernes streben etter bare det beste skal gi et inntrykk av at vi bedriver en "high brow"-hobby, hvor det ikke er plass til amatører. Jeg håper jeg tar feil, men det ville være fryktelig synd om jeg ikke gjør det.
"Kjøpe det beste du har råd til" er et råd du får, og det er sikkert riktig fra et investeringssynspunkt, sjansen for at du får pengene igjen (eller mer) er større med bedre kvalitet. Men hva med samlergleden? Den burde i utgangspunktet være den samme når du kjenner igjen portrettet med god margin og kan lese alle innskrifter. Blir gleden mindre om du vet at det finnes en i bedre kvalitet (litt flere synlige hårstrå)? "Skryteverdien" blir mindre, javel. Gleden ved å eie det sublime? Ja, jeg må innrømme at det er en ekte glede - selvom den kan enkelte usympatiske sider ved seg.
Denne tråden er bl.a. inspirert av tråden "Samle alle land?" som åpenbarte at det er flere her som har gleden av å samle på det mindre "moteriktige" (gærnt ord, jeg fant ikke bedre). Denne banale, enkle - men særdeles givende - samlerglede er det viktig å ta vare på.
Jeg har gjort litt det samme som Vivavegas, jeg har f.eks. kjøpt ukurante egyptiske mynter på klubbauksjon og deler dem ut til barnebarn som synes det er storveies å få mynter med pyramider og sfinkser på, og forklare arabiske tall (som ikke ligner så meget på våre lenger). Det er som å dele ut gratis dop, du håper å skape avhengighet - jeg tror det er lettere med sfinxer enn med stempelvarianter hos Christian IV. Det får komme siden, gjerne som 1 +.
M.a.o., hvor høyt vi enn streber selv, vi må aldri miste det enkle av syne og aldri glemme at det har en selvstendig verdi.
Hører gjerne hva andre mener:
Olav k
Ask
Posts: 1224
Joined: 27 Oct 2009 13:59
Location: Huttaheiti

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by Ask »

Denne trenden begynte ( i hvert fall i Tyskland ) på 70 - tallet. Leser man gamle samlertidsskrifter fra rundt 1970 er det et stort marked for mynter i 1 eller 1+, for kopier og for behandling av mynter. Jeg vet, dette er tre forskjellige ting, men det som er påfallende er at tonen rundt 1980 er blitt en helt annen. Nå er dypping og kopiering fy og auksjonsreportasjene stadfester at det er minst 01 som er ønskelig.
Hva er grunnen ? Flere som tjener bedre og som ønsker seg en høyere standard ? Dragningen mot det vakre i en perfekt kunstgjenstand som jo en mynt også er ?
Kanskje er det ikke det dummeste at barn samler slitte mynter eller mynter uten altforstor verdi ? Hvis jeg som 8 - åring hadde hatt de myntene som jeg samler idag hadde jeg sikkert lekt Onkel Skrues pengebinge med dem, hvilket jeg gjorde med min barnesamling ( mynter fra alle verdens land, uansett tilstand , hadde også en sfinx :D ). Som barn fant jeg glede ved andre ting enn idag.
Men så er det å huske at ingen er et bedre menneske bare fordi vi har en flott mynt i toppkvalitet.

Mvh. Ask
User avatar
kråkerøy
Posts: 741
Joined: 12 Nov 2008 20:25

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by kråkerøy »

Jeg er av dem som er mer enn fornøyd med en tiltalende 1+ eller 1 for den sags skyld.
Jeg er ikke villig til å ofre en månedslønn for å få tak i en ny mynt.
men jeg har jo en del usirkulerte av nyere ting.
Mynter i moderate kvaliteter kan se vidt forskjellige ut, og i mine øyne er det stor forskjell på en tiltalende 1+ og en vanlig 1+. Hvordan jeg vurderer og ser dette klarer jeg ikke å forklare konkret.
Jeg synes også en tiltalende mynt i 1+ er en flott mynt.
Verdien når den legges inn i samlingen er mindre interessant synes jeg.
Historien bak myntene er morsommere når de først er anskaffet.

Jeg har tidligere fått et visdomsord fra en erfaren samlerkamerat, som har holdt på i mange år.
Han så på en rekke med eldre sølvmynter mynter i kv mellom 1 og 1+, med tiltalende patina og utseende, og kom umiddeltbart med den treffende kommentaren.
Får du inn en 0 mynt i denne rekka, så blir hele samlinga ødelagt.
Rekka med mynter som står i stil til hverandre ville bli brutt,
og da vil jo all oppmerksomhet trekkes til den.

Jeg har ikke samme inntrykk som deg Olav. Det er en liten(?) elite som handler hardt de aller beste kvalitetene, mens majoritenen av samlere nok er fornøyd med en greit tiltalende mynt for å tette hull i samlinga.
Det er plass til begge grupper, og alle har nok like stor glede av samlinga si.
User avatar
madsemann
Posts: 2612
Joined: 09 Apr 2010 01:52
Location: Jørpeland

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by madsemann »

Du har nok noen poenger Olav. Men det er nok mer nyansert enn som så. En annen ting er at det er flere hundre år med Norske mynter man ikke kan få i kv 0. Der blir på en måte en 1+ mynt det beste man får, og så finnes den muligens kun i 10 eksemplarer, og da er jo en mynt i kv 1 helt topp.

Men på nyere norsk mynt så har de aller fleste norske mynter sunket i faktisk verdi. Jeg har sett igjennom prislistene fra slutten av 70 tallet til i dag. Veldig mange mynter har samme pris i dag, som da. Srelvfølgelig i kv 1 ol. Men 4 kroner var mye mer i 1985, enn det er i dag. Men det er jo også slik at det finnes fortsatt mer 10 ører fra feks 1963 enn det finnes samlere, og da kan de ikke stige. Da vil de først stige i verdi når det er ferre mynter enn samlere. Slik som det ofte er med kv 0 mynter.
User avatar
losset
Veteran
Posts: 1234
Joined: 02 Nov 2008 10:36
Location: Skedsmokorset

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by losset »

Jeg startet opp med samle på sirkulerte mynter, det var dette som var starten på min samlerinteresse.
Etter som årene går, økonomien endrer seg å interessen eskalerer - så er veien kort til 0 og prakt mynt.

Heldigvis er det ikke alle som har denne interessen.......

Forumet har i alle år vært behjelpelige med å svare på spørsmål i fra andre samlere, uansett hvor ferske man har vært.
Jeg er også 100% sikker på at dette forumet har bidratt med samlerintressen her i Norge.

Så håper at ALLE medlemene her inne fortsetter å ta vare på hverandre, slik at de nye og ferskere også for tatt del i forumet.

Så håper jeg at vi fortsetter med å poste flotte bilder utover høsten igjen, samt at vi alle bidrar med å dele sin kunnskap og heve samlerintressen her inne på forumet!

User avatar
vemod
Veteran
Posts: 1991
Joined: 14 Oct 2008 13:14
Location: Kongsvinger

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by vemod »

En parallell: Antikviteter taper seg (normalt) ikke i verdi hvis de har slitasje på de stedene, som samsvarer med gjenstandens naturlige bruksområde. En mynt - i forlengelsen av å være et betalingsmiddel - er også en bruksgjenstand som skal nyttiggjøre seg sin eksistens, i kraft av å sirkulere i kjøp og salg.
User avatar
sundfar
Posts: 179
Joined: 13 Feb 2011 01:51

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by sundfar »

Jeg begynte som 13-åring å samle 1,2 og 5 ører i Sieg-album i 1978, utvidet området etterhvert til hele kronerekken. Det var ikke få ruller med skillemynt som ble gjennomgått, derfor sitter jeg som mange andre med et ganske stort men verdiløst lager av hullmynt 1924-1951 i vanlig brukskvalitet. Tenkte kun kvantitet den gang og for lite kvalitet. Men jeg hadde stor glede av å fylle opp de mange hullene i albumene. De første myntene jeg selv kjøpte, Oscar 5-ørene i 1-kvl, koster i dag over 30 år senere bare marginalt mer enn de gjorde den gang. Altså en heller dårlig pengeplassering. Men det var heller ikke formålet.

Etter flere lange samleavbrekk, har jeg i den senere tid konsentrert meg om å samle kun typer, men i gode kvaliteter, 0 eller 0/01. Med de prisene som er på 0-mynter i Oscar, vil det nok gå lang tid før samlingen er komplett. Jeg kan selvfølgelig samle dårligere kvaliteter, men jeg har også som mål å kunne få noe igjen for samlingen en dag. Og slik markedet har utviklet seg, tror jeg alt dårligere enn 01 vil være en dårlig investering.

Men for samlingens del, bør man ikke bare stebe etter det perfekte. Særlig for de minste myntene, vil en 0/01 eller 01 mynt kunne ta seg like godt ut i samlingen som en 0, tross alt er det små synlige forskjeller med det blotte øyet. Så man kan trygt si at vi er blitt for kresne når kun 0 er "bra nok".

Det er en ting en 0-mynt ikke har, og det er en "historie" å fortelle. 0-mynter fra f.eks 1875 har knapt nok vært i sirkulasjon. En godt brukt mynt derimot kan man bare tenke seg hvilken omflakkende tilværelse den har levd. Fra bygd til by, fra fattig til rik, vært i melkebutikken, reist med trikken, reist med amerikabåten, blitt gitt som veksel, blitt puttet på sparebøsser osv osv. Den historien kan ikke de flotteste myntene "fortelle".
Samleområde:
Typemynter gull Norge, Danmark og Sverige 1873-1931
Typemynter Norge fra Oscar II- d.d (ikke proofmynter)
Typemynter Sverige Oscar II (1874-1905)
Årgangsmynter Norge 1945-d.d
Diverse gullmynter utland
Ask
Posts: 1224
Joined: 27 Oct 2009 13:59
Location: Huttaheiti

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by Ask »

Det fascinerende med mynter som er konservert langt over gjennomsnittet ( for ikke å innsnevre alt til det hellige 0 ) er at de på en måte er " overlevende ". Hvor mange eksemplarer av en vilkårlig valgt årgang har overlevd totalt sett ? Og hvor mange av dem har unngått å bli slitt ned ? Det som gjør topp -kvalitetene attraktive er at de har bevart sin skjønnhet slik som de så ut da de ble preget, kanskje med en lett patina hvis ds ble oppbevart riktig.
Jeg synes at også et 0 - eksemplar forteller sin historie. Det forteller muligens nettopp hvordan det ble oppfattet i sin tid og etterpå, dvs at de ble sett på mer enn bare skillemynt.

Når det er sagt har det absolutt sin sjarm å studere en mynttype i forskjellige konserveringsgrader for å se hvordan den blir slitt ned.

Mvh. Ask
Last edited by Ask on 05 Sep 2011 21:18, edited 1 time in total.
sndr
Posts: 110
Joined: 15 Feb 2011 19:36

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by sndr »

Har vi blitt for kresne?

Både og.
Jeg kan bare snakke for meg selv, men synes gleden ved å samle mynter i utgangspunktet kan være uavhengig av gradering på myntene. Jeg samler tre områder:
1 - flest mulig eksisterende/tidligere stater, hvor jeg samler så billige og nye mynter som mulig. kvalitet spiller liten/ingen rolle.
2 - norsk årgangsmynt etter 1874, kvalitet spiller en rolle og jeg vil gjerne ha dårlig kvalitet. kjøper gjerne mynt i 1- som er til like stor glede som 1+ og bedre. jeg digger irrete og skitne jordfunn som stammer fra familien. perforerte mynter fra slekta er mye mer verd for meg enn en mynt i kval. 0.
3 - speciedalere hovedsaklig fra union med sverige - og her er jeg helt kompromissløs på god kvalitet. Jeg skal kun ha de som er ubestridelig salgbare når myntene en gang skal videre. Jeg er "kresen", fordi:
at selv om jeg overhodet ikke kjøper for å investere/flippe så vil jeg ikke putte så mye penger som det går med til en spd uten at jeg kan selge den på lang sikt og at den i det minste har fulgt prisindeksen. Noe annet har jeg ikke råd til. Dette utelukker en del kvaliteter og årstall, særlig de som i min mening er overpriset i katalogene, og som ifh pris er massevare. Derfor har jeg funnet ut at jeg må gå for de gode for å kunne rettferdiggjøre en såpass dyr del av hobbyen. Ubestridelig salgbar kan likevel bety 1+ i mange tilfeller. I tillegg finnes det mekanismer i (det norske) myntmarkedet som bidrar til at prisene dyttes ekstra oppover. Det fine med denne markedslogikken er at den også kommer den som eier mynten til gode. Dermed er det slik at markedet for gode mynter har en tilbuds- og etterspørselsside som under gitte forutsetninger, begge vil ha høyest mulig prisstigning. Dette kan man som kjøper også høste godene av, men da må under forutsetning at man kombinerer hobby med det å være kresen. Hvorfor holder jeg meg så ikke bare til irrklumpene? Jo fordi, jeg synes spd med flott patina er utrolig fine kunstverk som gir mye glede, og så er det et morsomt og interessant marked å studere.
User avatar
Olav K
Posts: 3549
Joined: 28 Jan 2011 23:09

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by Olav K »

Her var mange kloke ord. Takk for responsen! Jeg føler meg litt tryggere på at vi ikke er på vei til å bli elitister som effektivt stenger porten bak oss. Min bekymring har litt bakgrunn fra det som skjer innefor sport og idrett. Da tenker jeg på klubber som kjøper spillere i kval. 0, men spiller til kval. 1 og får så dårlig råd at de ikke kan drive juniorlag. På langrennsløpere i 12 års alder som har 20 par ski for å møte ethvert tenkelig føreforhold (pluss noen utenkelige) osv.osv.
Nå blir myntsamling aldri noen publikumssport, og i prinsippet konkurrerer vi ikke.
Jeg synes innleggene viser at vi har bredde, det er moro å samle rare mynter fra Langtvekkistan og det er moro å holde i det sublimt perfekte. Forskjellige gleder kanskje - men hva så? Det viktigste er å trives med det man gjør.

Olav K
Askeladd
Posts: 873
Joined: 23 Nov 2009 20:05
Location: Hamar

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by Askeladd »

Hei Olav K.

Jeg leser med glede dine innlegg her på forumet. De er både informative, saklige (synes jeg) og engasjerende, ofte lange, men dertil utdypende.

Denne gangen startet du en interessent "tanke" om vi var blitt for kresne, og det kom flere gode kommentarer og synspunkter. Selv rakk jeg ikke å svare, men kan bare kort si at, ja, jeg er ganske kresen. Jeg gleder meg stort når jeg har fått kjøpt en perfekt 25 øre Oscar II eller en 2 krone i sølv. Det samme når jeg har kommet over en blåsvart Haakon VII jernmynt eller en 5 krone i prakt fra 1963-73. Dog er en av de "hyggeligste" myntene jeg har en slitt 8 skilling 1779 som jeg fant på gata i begynnelsen av 1970-tallet. :D

Hilsen Tore H
vn2hare
Posts: 316
Joined: 05 Jun 2015 21:57
Location: Harestua

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by vn2hare »

Jeg kan ikke dy meg for å ta opp igjen denne gamle tråden.

Mange kloke ord her, og det er godt å se at ikke alle er blitt "elitister" som Olav K kaller det. Jeg er enig med flere her (som for eksempel Sndr og Kråkerøy) om at samlergleden like gjerne ligger i det å kunne fylle et hull i samlingen. Men bevares, alle må jo få lov til å samle det de ønsker.

Etter å ha brukt en del tid nå på å lese igjennom eldre tråder så sitter jeg likevel med inntrykket at det er de som søker "det perfekte" som dominerer i mange av diskusjonene her. Samtidig så er det ofte de samme som har lett for å "se ned på" ulike Proof-minter som de ser på som "overprisede". Skal man følge tankegangen så er jo Proof-mynter "den ypperste kvalitet" (men selvsagt også en spesiell pregemetode) som ligger over "prakt", "0+" og hva dere nå kaller det som dere samler på. Er det en liten logisk brist her???
User avatar
Myge
Veteran
Posts: 3732
Joined: 28 Aug 2008 20:38
Location: Haugesund

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by Myge »

Det er lite proofmynter å finne på norsk mynt før 1990, da begynte man å produsere sett for samlere.
Ask
Posts: 1224
Joined: 27 Oct 2009 13:59
Location: Huttaheiti

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by Ask »

Jeg tror slike holdninger bunner i at enkelte bruker tid og energi på å spore opp den helt spesielle mynten og synes at de som bestiller en moderne mynt fra et myntverk med et enkelt tastetrykk som overflatiske. Proof blir her nok ansett som kunstig og unaturlig, mens det eneste gjenlevende eksemplar av en ellers oversett bruksmynt i 0 framstår som litt mer høyverdig. Vel. I alle livets områder støter man på folk som mener seg berettiget til å se ned på andre,det er bare å ignorere dem. Det viktigste er at du liker de myntene du samler.

Mvh. Ask
User avatar
Olav K
Posts: 3549
Joined: 28 Jan 2011 23:09

Re: Har vi blitt for kresne?

Post by Olav K »

Siden jeg startet denne tråden har jeg lært meget, også om myntsamlere. Vi er - heldigvis - forskjellige. Noen er "elitister", andre definitivt ikke, og noen er begge deler: Noen kan ha en smal samling hvor bare det beste av det beste gjelder, men samtidig sidesamlinger hvor drivkraften er det å ha det moro, få en komplett rekke, eller hva det nå måtte være. Men - så et nytt spørsmål: reflekteres dette mangfoldet her på forumet? Det er klart menneskelig at det vi legger inn bilder av er det spesielle: en ti-øring fra H7 i 1+ kvalitet vekker normalt ingen entusiasme, en i supernull/prakt vil gjøre det. Skremmer det begynnerne, de som bygger årgangssamling med pene (men ikke supre) mynter? Jeg innrømmer glatt at jeg er av dem som nyter bidragene til "Numismatografi" med begeistring. Men jeg har vært med så lenge at disse perfekte bildene av perfekte mynter/medaljer ikke skremmer meg. Vi må for all del fortsette Numismatografitråden, men kanskje bli flinkere til å vise "normale" mynter som har en historie?
Da jeg begynte her, så jeg forumet som en kilde til informasjon. Riktignok er jeg så utgammel at min primærkilde var og fortsatt er bøker. Men for mange som ikke er så meget yngre enn meg er det "bare" nettet som gjelder. Kanskje er jeg en grumlete gamling som synes at "allting var bedre før", men jeg kan ikke fri meg fra inntrykket om at informasjonsverdien på forumet er blitt snevrere i det siste? Selv prøver jeg etter evne å bidra på mitt "spesiale", antikk mynt - men jeg synes det er morsomt å lese om hva andre driver med, men for å være litt slem - det begynner å bli litt langt mellom drammene. Skremmer kvaliteten på det som vises, nye bruker fra å spørre? En tidligere meget aktiv forumdeltager sa til meg at "det var for mange gratispassasjerer", slik jeg forsto ham: for mange spørsmål av typen "Hva er denne mynten verd?" eller "Si meg graden på denne". På det siste spørsmålet er det jo en stor forskjell på dem som selv kommer med et begrunnet forslag til grad (og innbyr til diskusjon) og de som blindt ber om gradering ut fra et kanskje flatterende foto. Men: Vi må ikke avvise nybegynneren som har kjøpt en mynt som 01, og lurer på om den virkelig er det (men vi må kunne fortelle ham at et bilde aldri er et fullgodt graderingsgrunnlag).
Så er det et annet fenomen: Etablering av lukkede Facebookgrupper for "særinteresser". Jeg er selv, litt motvillig, medlem av en slik: "Forum for antikk mynt". Her har vi diskusjoner som kanskje er for nerdete for andre, men hvem vet? For noen er det sikkert revnende likegyldig om mynten ble slått under det felttoget eller et annet, mens andre kan synes det er artig å se hva antikksamlere er opptatt av, selvom de selv samler årgangsmynt? Jeg synes det er litt synd hvis vi nå bare blir lukkede grupper for særinteresser. Da blir det fora for de frelste av de frelste, lite egnet til å frelse de ufrelste.
Mange av de samlere jeg etterhvert kjenner har i sin samlerkarriere "migrert". De har begynt med ett felt, samlet seg opp - solgt seg ut, og begynt i et nytt felt. Et incitament til å skifte emne kunne nettopp være forumet her, men hvis ingen "reklamerer" for sine ting, ender det kanskje med blinde spørsmål om grader og verdi. Graderingsdiskusjonene kan bli spennende om de kobles til de to katalogene som omhandler norsk mynt med litt varierende definisjoner av gradene, kombinert med innspill fra de kyndige om pregesvakhet for enkelte årganger/typer. Vi er mange som kunne lære av det (og total enighet oppnås vel aldri for grensetilfellene). Jeg kan være barskere overfor "hva er mynten verd?", har du spandert noen tusen på en mynt, bør du ta deg råd til en katalog, som i all fall gir en indikasjon, men vi kan jo tilføye at "myntverdi" ikke er en eksakt vitenskap.
Jeg ønsker at dette forum skal være en aktiv scene for utveksling av informasjon. Det krever at de som har vært her en stund er villige til å dele sin. kunnskap. Se det som en investering: De som stiller "dumme spørsmål" idag, kan bli kjøpere av dine mynter i morgen.
God kveld - og de beste ønsker for forumet.
Post Reply

Return to “Mynt og Seddel - Diskusjon”