Hvilke mynter mener du bør inngå i den norske myntrekken?
Ta utgangspunkt i en katalog du kjenner godt. Fins det mynter du ønsker å legge til, eller ta bort for å få en komplett oversikt over "Norges Mynter"? Hvilke kriterier bør legges til grunn for å kalle en mynt norsk?
I flere debatter de siste dagene har vi fått vite at flere mynter som tradisjonelt har vært oppfattet som norske (eksempelvis speciedalerne 1765, 1767 og 1768 og 24 skillingen 1767) muligens kan være preget i Danmark. Dessuten har vi diverse mynter/medaljer/sjetonger (jeton) med ulike løvemotiv, reisedalerne 1704, 1732, 1733, 1749, 1788, piasteren 1777, 12 skillingen 1767, londonsettet etc. Hvor skal de plasseres, og hvorfor mener du at de bør innlemmes eventuelt utelates fra den norske myntrekken?
Den norske myntrekke
-
Jørgen Sømod
- Posts: 1441
- Joined: 01 Dec 2008 00:19
Re: Den norske myntrekke
Jeg vil slet ikke svare på dit spørgsmål, blot gøre opmærksom på, at ligesom Danmark og andre lande har kolonimønter, da hører til den fuldstændige norske række også nogle, der ikke traditionelt er opfattet som norske.
1) Erik Præstehader havde overherredømmet over øen Hjelm i Kattegat, hvor den danske Eksilregering med Marsk Stig Andersen Hvide i spidsen prægede egne mønter. Den siddende danske kongemagt erklærede selvsagt disse konkurrerende mønter for falske, men de må ved i virkeligheden betragtes som norske kolonimønter.
2) På den engelsk ejede ø South Georgia i Sydhavet har et norsk firma til almindelig cirkulation ladet udgive poletter med værdiangivelser i kroner og øre. De må vel så absolut regnes med til den norske møntrække og med beskeden fortielse om, at det "kun" er poletter, idet disse mønter er et synligt bevis på det verdensomspændende norske imperium. (Dette til moralsk støtte for de normænd, som til stadighed endnu påstår at Tordenskjold og Holberg er norske, når enhver med lidt kendskab til de faktiske forhold så udmærket ved, at de var danske.)
3) Mønterne fra Svalbard med pålydender i kopek og rubler. Om de så skal opfattes mønter eller poletter kan vel være en lige så ligegyldig strid som den der en gang var, om engle nu var af hankøn eller hunkøn. Katastrofemønterne fra Svalbard er da i det mindste lige så seriøse som de mange erindringsmønter DKM i de senere år har belemret samlerne med.
1) Erik Præstehader havde overherredømmet over øen Hjelm i Kattegat, hvor den danske Eksilregering med Marsk Stig Andersen Hvide i spidsen prægede egne mønter. Den siddende danske kongemagt erklærede selvsagt disse konkurrerende mønter for falske, men de må ved i virkeligheden betragtes som norske kolonimønter.
2) På den engelsk ejede ø South Georgia i Sydhavet har et norsk firma til almindelig cirkulation ladet udgive poletter med værdiangivelser i kroner og øre. De må vel så absolut regnes med til den norske møntrække og med beskeden fortielse om, at det "kun" er poletter, idet disse mønter er et synligt bevis på det verdensomspændende norske imperium. (Dette til moralsk støtte for de normænd, som til stadighed endnu påstår at Tordenskjold og Holberg er norske, når enhver med lidt kendskab til de faktiske forhold så udmærket ved, at de var danske.)
3) Mønterne fra Svalbard med pålydender i kopek og rubler. Om de så skal opfattes mønter eller poletter kan vel være en lige så ligegyldig strid som den der en gang var, om engle nu var af hankøn eller hunkøn. Katastrofemønterne fra Svalbard er da i det mindste lige så seriøse som de mange erindringsmønter DKM i de senere år har belemret samlerne med.
Re: Den norske myntrekke
Det vil vel alltid være endel mynter som det vil være mulighet til å tolke i flere retninger.
Går vi tilbake til mynter fra tiden før unionen med Danmark finnes det også mynter det er uenighet/tvil om er norske eller svenske.
Nyere forskning har i mange tilfeller også forandret synet på endel mynter, f.eks i Schives verk over norske middelaldermynter utgitt på slutten av 1800tallet finnes det mange mynter oppført som norske som i dag ikke regnes som norske.
Man kan sikkert også si at en mynt er tilknyttet flere områder/land, i noen av disse tilfellene regne dem som både danske og norske.
Av nevnte mynter regner jeg 12 sk 1767 for å tilhøre DWI og ikke Norge jeg har ikke gjort plass for den i min norske samling.
De myntene som Sømod trakk frem på en annen tråd som produsert i Danmark har jeg satt av plass til (har dem ikke). Jeg kan jo være mottakelig for å se på argumentasjon for at de ikke skal regnes som norske.
Reisedalerne har jeg foreløbig ikke satt av plass til, men jeg er litt i tvil kanskje jeg innlemmer dem.
Londonmyntene regner jeg som norske.
Går vi tilbake til mynter fra tiden før unionen med Danmark finnes det også mynter det er uenighet/tvil om er norske eller svenske.
Nyere forskning har i mange tilfeller også forandret synet på endel mynter, f.eks i Schives verk over norske middelaldermynter utgitt på slutten av 1800tallet finnes det mange mynter oppført som norske som i dag ikke regnes som norske.
Man kan sikkert også si at en mynt er tilknyttet flere områder/land, i noen av disse tilfellene regne dem som både danske og norske.
Av nevnte mynter regner jeg 12 sk 1767 for å tilhøre DWI og ikke Norge jeg har ikke gjort plass for den i min norske samling.
De myntene som Sømod trakk frem på en annen tråd som produsert i Danmark har jeg satt av plass til (har dem ikke). Jeg kan jo være mottakelig for å se på argumentasjon for at de ikke skal regnes som norske.
Reisedalerne har jeg foreløbig ikke satt av plass til, men jeg er litt i tvil kanskje jeg innlemmer dem.
Londonmyntene regner jeg som norske.
Re: Den norske myntrekke
Dette har vel mest med pris å gjøre? Norske mynter er vesentlig dyrere enn danske, så ved at man "tror" at en mynt er norsk så blir den dyrere enn hvis det viser seg at den er dansk?
Selv samler jeg godkjente betalingsmidler i Norge, og med et så vidt begrep går London, reisedalere og også danske mynter (altså også de ikke produsert på Kongsberg/Christiania) fra danske-tiden med. Så i forhold til hva jeg skal ha med i samlingen er det teknisk sett ikke så nøye hvor de er produsert - hvis de _kunne_ brukes i Norge...
Selv samler jeg godkjente betalingsmidler i Norge, og med et så vidt begrep går London, reisedalere og også danske mynter (altså også de ikke produsert på Kongsberg/Christiania) fra danske-tiden med. Så i forhold til hva jeg skal ha med i samlingen er det teknisk sett ikke så nøye hvor de er produsert - hvis de _kunne_ brukes i Norge...
Re: Den norske myntrekke
Det trur jeg ikke gjere er enig i......bengt wrote: Så i forhold til hva jeg skal ha med i samlingen er det teknisk sett ikke så nøye hvor de er produsert - hvis de _kunne_ brukes i Norge...
Bare morsomt at man har forskjellige definisjoner/samleområder her.
Re: Den norske myntrekke
Arabiske dirhem, engelske pennies, tyske / hansa mynter, franske, nedelandske, italienske, danske, svenske er vel bare eksempler på mynter brukt i Norge? Skal alle disse myntene være med i en norsk samling?
Disse kan defineres som en el av norsk numismatikk, da de er brukt i Norge. De er allikevel ikke norske, men kan høre til i en samling over betalingsmidler brukt i Norge. Noe enhver myntsamling kan representere. Alt er jo enhver samlers eget definisjonspøsmål, om hva han vil samle!
Disse kan defineres som en el av norsk numismatikk, da de er brukt i Norge. De er allikevel ikke norske, men kan høre til i en samling over betalingsmidler brukt i Norge. Noe enhver myntsamling kan representere. Alt er jo enhver samlers eget definisjonspøsmål, om hva han vil samle!
-
MarkusLømo
- Veteran
- Posts: 2003
- Joined: 06 Nov 2008 21:42
- Location: Fredrikstad
Re: Den norske myntrekke
Hovedgrunnen til at norske som regel er dyrere enn danske er at det ble laget flere danske. Det er ikke vanskelig å finne enkeltunntak.bengt wrote:Dette har vel mest med pris å gjøre? Norske mynter er vesentlig dyrere enn danske, så ved at man "tror" at en mynt er norsk så blir den dyrere enn hvis det viser seg at den er dansk?
Selv samler jeg godkjente betalingsmidler i Norge, og med et så vidt begrep går London, reisedalere og også danske mynter (altså også de ikke produsert på Kongsberg/Christiania) fra danske-tiden med. Så i forhold til hva jeg skal ha med i samlingen er det teknisk sett ikke så nøye hvor de er produsert - hvis de _kunne_ brukes i Norge...
Når du samler godkjente betalingsmidler i Norge, har du da med dansk produksjon 1387-1814 og svensk 1814-1905? Jeg har alltid fokusert litt ekstra på disse. De var jo gyldig valuta god som noen.
Re: Den norske myntrekke
Husker jeg helt feil, når jeg trodde at det ble utmyntet flere mynter i Norge fra 1628 enn det ble i Danmark? (Boka til Rønning har blitt gjemt bort i en kasse eller et skap en eller annen plass, så jeg kan ikke få sjekket dette!)
Er en mynt norsk -> så blir den mer "verdt" er inntrykket jeg har. En sjelden norsk mynt fra unionen med danmark er mye verdt enn en tilsvarende sjelden dansk mynt. Stemmer ikke det?
Er en mynt norsk -> så blir den mer "verdt" er inntrykket jeg har. En sjelden norsk mynt fra unionen med danmark er mye verdt enn en tilsvarende sjelden dansk mynt. Stemmer ikke det?
Re: Den norske myntrekke
Svenske 1814-1873 var ikke godkjente mynter i Norge da vi hadde forskjellige myntenheter, men hadde du spurt om danske og svenske 1873-1923 hadde du fått et ja, og også danske mynter fra danske tiden er en del av MITT samleområde ja - men det fine med samlinger er jo at man avgrenser den selv :-)MarkusLømo wrote:Når du samler godkjente betalingsmidler i Norge, har du da med dansk produksjon 1387-1814 og svensk 1814-1905? Jeg har alltid fokusert litt ekstra på disse. De var jo gyldig valuta god som noen.
Re: Den norske myntrekke
jeg har akkurat solgt en dansk "S" specie fra 1776. Den fikk jeg 3500 for, hadde det vært en tilsvarende norsk sjeldenhet vil jeg tro prisen kan 5-10 dobles.
Samme gjelder skillinger, jeg har nå en 8 sk 1712 fra Glückstadt, den er merket S i sieg og koster 800-900 kr.
Samme gjelder skillinger, jeg har nå en 8 sk 1712 fra Glückstadt, den er merket S i sieg og koster 800-900 kr.
Re: Den norske myntrekke
var det noen som ropte ?
he he
om man skal innlemme alle mynter og seddler for den del,inn i en norsk samling fordi man kunne bruke det her til lands.
ja da har vi vel litt å bite over.
pr i dag,så kan du dra langs hele den norske grense imot svea rike,å det handles på begge sider med begge siders mynter og seddler.
har aldri testet å handle med annen valuta,mulig det også går.
uansett så finnes det jo butikker hvor man kan bruke annen valuta i.
tax fri sjappene feks.
så da må man jo å ta med dagens svenske krone inn i en norsk samling,for di den kan brukes her ?
hmmmmm
betenkt ja.
det finnes jo ikke noe fasit på hva man skal sammle på,man gjør jo opp den meningen selv.
man får jo en dytt i enden på valgets vei,med alt som finnes.
slik som div knuger,perioder,type samlinger.
så der er kun en selv ,å ingen andre som kan si hva som er rett og galt egentlig.
ak o ve,så mye enklere om hvert land hadde en konge ifra det landet.
å ikke noe opp sop av annet fjas.
he he
om man skal innlemme alle mynter og seddler for den del,inn i en norsk samling fordi man kunne bruke det her til lands.
ja da har vi vel litt å bite over.
pr i dag,så kan du dra langs hele den norske grense imot svea rike,å det handles på begge sider med begge siders mynter og seddler.
har aldri testet å handle med annen valuta,mulig det også går.
uansett så finnes det jo butikker hvor man kan bruke annen valuta i.
tax fri sjappene feks.
så da må man jo å ta med dagens svenske krone inn i en norsk samling,for di den kan brukes her ?
hmmmmm
betenkt ja.
det finnes jo ikke noe fasit på hva man skal sammle på,man gjør jo opp den meningen selv.
man får jo en dytt i enden på valgets vei,med alt som finnes.
slik som div knuger,perioder,type samlinger.
så der er kun en selv ,å ingen andre som kan si hva som er rett og galt egentlig.
ak o ve,så mye enklere om hvert land hadde en konge ifra det landet.
å ikke noe opp sop av annet fjas.
Gjere og Freke vert metta av geirhæve fræge herjafar ; men av vin våpengjæve Odin altid lever !
-
Valkendorf
- Posts: 158
- Joined: 19 Nov 2008 21:23
Re: Den norske myntrekke
Takk for alle svarene så langt i debatten
Først ute var Jørgen Sømod som ikke direkte vil svare på spørsmålet, men trekker fram gruppen kolonimynter som han mener ”hører til den fuldstændige norske række...” deriblant mynter preget på den danske øyen Hjelm av Stig Andersen Hvide som var dømt fredløs etter mordet på Erik Klipping i 1286. Den norske kongen, Eirik II Magnusson (1280-1299) støttet de fredløse og deres myntproduksjon. Altså mynter preget hvor som helst i verden der norske interesser er ivaretatt (les: med den norske kongens velsignelse) bør betraktes som norske.
Men også der et norsk firma har hatt interesser, uansett hvor i verden (det er fremdeles tale om kolonimynter, men kolonien her er noen hvalstasjoner på en britisk øy), og uavhengig om det er mynter eller poletter som blir preget, bør disse pregningene regnes til den norske myntrekken.
Sist, men ikke minst, Svalbardmyntene, mynter preget for den russiske befolkningen på Svalbard, i Barentsburg og Pyramiden.
Et annet interessant poeng Sømod trekker frem er herrene Holberg og Wessel som beviselig ble ”preget” i Norge, men fant det mer interessant å tilbringe tiden i et annet land. Da er det vel fremdeles håp for reisedalerne, samt speciedalerne 1765, 1767 og 1768?
Jornkris har et interessant poeng når han forteller at mange mynter man kan finne i Schives verk før ble betraktet som norske, som idag ikke bør inngå i den norske myntrekken. Men hva forårsaket denne ”diskvalifikasjonen”? Dessuten åpner han for at en mynt kan tilhøre to land, og flere diskuterer dobbeltmonarkiene (Norge-Danmark og Norge-Sverige) sine ulike utmyntninger og om de var gyldige betalingsmidler i begge landene. Dessuten viser ZZzzz til at en rekke lands mynter har vært brukt som betalingsmidler i Norge, men mener at de allikevel ikke kan betraktes som norske.
Jeg var i utgangspunktet kun ute etter hva som definerer en mynt som norsk, ikke en fasit på hva folk velger å samle på.
Allikevel er det interessant at bengt bringer inn hva folk er villig til å betale for gitte mynter, da de etter hans mening vil se et prisfall på en mynt som før var norsk, men som nå er blitt dansk. Er det noen som mer konkret kjenner til en slik utvikling. Hva med tidligere danske mynter som nå har blitt norske? Har en økende pris blitt observert for disse? At vi har ulike priser for parallelle mynter i dobbeltmonarkiet er for såvidt uinteressant, det er jo tross alt forskjellige mynter.
Først ute var Jørgen Sømod som ikke direkte vil svare på spørsmålet, men trekker fram gruppen kolonimynter som han mener ”hører til den fuldstændige norske række...” deriblant mynter preget på den danske øyen Hjelm av Stig Andersen Hvide som var dømt fredløs etter mordet på Erik Klipping i 1286. Den norske kongen, Eirik II Magnusson (1280-1299) støttet de fredløse og deres myntproduksjon. Altså mynter preget hvor som helst i verden der norske interesser er ivaretatt (les: med den norske kongens velsignelse) bør betraktes som norske.
Men også der et norsk firma har hatt interesser, uansett hvor i verden (det er fremdeles tale om kolonimynter, men kolonien her er noen hvalstasjoner på en britisk øy), og uavhengig om det er mynter eller poletter som blir preget, bør disse pregningene regnes til den norske myntrekken.
Sist, men ikke minst, Svalbardmyntene, mynter preget for den russiske befolkningen på Svalbard, i Barentsburg og Pyramiden.
Et annet interessant poeng Sømod trekker frem er herrene Holberg og Wessel som beviselig ble ”preget” i Norge, men fant det mer interessant å tilbringe tiden i et annet land. Da er det vel fremdeles håp for reisedalerne, samt speciedalerne 1765, 1767 og 1768?
Jornkris har et interessant poeng når han forteller at mange mynter man kan finne i Schives verk før ble betraktet som norske, som idag ikke bør inngå i den norske myntrekken. Men hva forårsaket denne ”diskvalifikasjonen”? Dessuten åpner han for at en mynt kan tilhøre to land, og flere diskuterer dobbeltmonarkiene (Norge-Danmark og Norge-Sverige) sine ulike utmyntninger og om de var gyldige betalingsmidler i begge landene. Dessuten viser ZZzzz til at en rekke lands mynter har vært brukt som betalingsmidler i Norge, men mener at de allikevel ikke kan betraktes som norske.
Jeg var i utgangspunktet kun ute etter hva som definerer en mynt som norsk, ikke en fasit på hva folk velger å samle på.
Allikevel er det interessant at bengt bringer inn hva folk er villig til å betale for gitte mynter, da de etter hans mening vil se et prisfall på en mynt som før var norsk, men som nå er blitt dansk. Er det noen som mer konkret kjenner til en slik utvikling. Hva med tidligere danske mynter som nå har blitt norske? Har en økende pris blitt observert for disse? At vi har ulike priser for parallelle mynter i dobbeltmonarkiet er for såvidt uinteressant, det er jo tross alt forskjellige mynter.
-
Jørgen Sømod
- Posts: 1441
- Joined: 01 Dec 2008 00:19
Re: Den norske myntrekke
For at forstå hvorfor, der er prisforskel på danske og norske mønter, kræves lidt erindring. Tidligere kostede en dansk og en tilsvarende norsk mønt med samme sjældenhed stort set det samme. Så skete det i 1973, at en 16-års lang ranglet gut med hår ned over skuldrene og et par lasede cowboybukser mødte frem på en auktion i København og bød på en norsk mønt, som efter datidig målestok skulle koste 3.000,-. Han fik hammerslag på 18.000,- og råbte ud over auktionslokalet: Det var jo billig. Er der nogen, der har flere. Gutten hed Jan Olav Aamlid og med et trylleslag fik han seksdoblet priserne på norske mønter. Og denne mangedobling holder endnu. Gad vide, hvad han har gjort med de siamesiske mønter. Nå, men det er jo en helt anden historie.
Derfor vil og må de mønter, som hidtil har været betragtet som norske, men som jeg har påvist er danske og i mange tilfælde end ikke er mønter, men jetoner, falde gevaldigt i pris.
Når dette endnu ikke er sket, skyldes det blandt andet, at samtlige norske mynthandlere demonstrativt har undladt at købe mine bøger, hvoraf Danske & norske medailler & jetoner siden jernalderen og indtil 1788, 2006 behandler problematikken omkring Christian V. Flere af de øvrige bind berører også emner, der er vigtige til forståelsen af den samlede norske numismatik.
Derfor vil og må de mønter, som hidtil har været betragtet som norske, men som jeg har påvist er danske og i mange tilfælde end ikke er mønter, men jetoner, falde gevaldigt i pris.
Når dette endnu ikke er sket, skyldes det blandt andet, at samtlige norske mynthandlere demonstrativt har undladt at købe mine bøger, hvoraf Danske & norske medailler & jetoner siden jernalderen og indtil 1788, 2006 behandler problematikken omkring Christian V. Flere af de øvrige bind berører også emner, der er vigtige til forståelsen af den samlede norske numismatik.
Re: Den norske myntrekke
Nå er det da slik på en auksjon at hvis ALLE andre mente at den burde gå for 3000, så hadde Herr Aamlid fått denne mynten for 3100 kroner. At den gikk for 18000 betyr at en av de andre var villig til å gi 17900. Å gi Aamlid skylden for dette holder nok ikke når det var en auksjon :-)Jørgen Sømod wrote:og bød på en norsk mønt, som efter datidig målestok skulle koste 3.000,-. Han fik hammerslag på 18.000,-
-
MarkusLømo
- Veteran
- Posts: 2003
- Joined: 06 Nov 2008 21:42
- Location: Fredrikstad
Re: Den norske myntrekke
Interessant historie. Som Bengt påpeker må noen ha budt i mot allerede den gangen, og åpenbart har noen fortsatt å by i mot. Så det må ha vært flere enn én. Pussig at Danmark ikke har hatt noen like friske typer.Jørgen Sømod wrote:For at forstå hvorfor, der er prisforskel på danske og norske mønter, kræves lidt erindring. Tidligere kostede en dansk og en tilsvarende norsk mønt med samme sjældenhed stort set det samme. Så skete det i 1973, at en 16-års lang ranglet gut med hår ned over skuldrene og et par lasede cowboybukser mødte frem på en auktion i København og bød på en norsk mønt, som efter datidig målestok skulle koste 3.000,-. Han fik hammerslag på 18.000,- og råbte ud over auktionslokalet: Det var jo billig. Er der nogen, der har flere. Gutten hed Jan Olav Aamlid og med et trylleslag fik han seksdoblet priserne på norske mønter. Og denne mangedobling holder endnu.
En grunn til prisforskjellene mener jeg fortsatt er flere danske mynter, og da tenker jeg på flere typer. En komplett typesamling av alt preget i Danmark blir veldig mange flere mynter enn en komplett typesamling preget i Norge.
Danske mynter har også noen særegenheter. Alex snakker om lav pris på en S-mynt, 1 specie 1776, men det er ikke vanskelig å finne eksempler i SIEG-katalogen på langt høyere katalogverdier på dansk mynt som ikke er gradert med bokstaver i det hele tatt, også med samme valør. Akkurat her savner jeg en forklaring. Kanskje S-specien 1776 lider under at det ble laget en annen type specie samme år?