Slabbet mynt - ja eller nei?

[Trond i California]

Siden jeg bor I USA kommer jeg over norske mynter som er slabbet ganske ofte, saa spoersmaalet I denne traaaden er meget relevant.

De foerste aarene tok jeg nesten konsekvent ut myntene fra slabben av to grunner; (1) jeg liker aa ha mine mynter samlet ett sted. Naar enkelte mynter er slabbet maa jeg ha de to ulike steder - feks to ulike album og det blir da mer uoversiktlig. (2) mange av graderingene av norsk mynt er tullete og misledende, og adderer da mer irritasjon enn glede for meg som samler.

Jeg har sett mange rare ting I slabb - jeg har personlig norsk mynt slabbet som "Sweden" og "Denmark". Jeg har sett falsk mynt slabbet og mest vanlig er selvsagt at graderingen er skjev ifht norsk skala. Jeg har sett ofte MS mynter som etter min mening er god 01 mynt. Det er mest vanlig at amerikansk gradering er en grad for snill ifht norsk gradering, en sjelden gang er det andre veien som gir anledning til gode kjoep. Andre ganger paapekes det lyter (feks surface hairlines) som vi nordmenn I mindre grad bryr oss om. Det er mange gode trader paa Samlerforum som paapeker svakheter og eksempler paa amerikansk gradering av norsk mynt.

Etterhvert har jeg endret litt syn og tar mer sjelden ut myntene fra slabben. Det er ikke fordi jeg liker slabbene noe spesielt (og det er riktig at det gaar kun 36 slabber I et relativt stort album). Jeg tror grunnen er at jeg ser en verdi i aa beholde slabben dersom jeg senere faar en oppgradering av samme aar. Markedet for norsk mynt er naa sterkt I USA, og prisene oppnaadd I det siste er like god eller hoeyere enn I Norge for gode saker. Dersom jeg velger aa selge I USA er det en fordel at mynten er slabbet prismessig. Jeg har aldri sendt noen norske mynter til NGC eller andre for slabbing.

Det er ogsaa I en viss grad oekende interesse for slabbede mynter I Norge som ogsaa kan vaere en grunn til aa beholde slabben DERSOM graderingen er noenlunde I samsvar med norsk gradering. Man kan jo alltid ta ut mynten av slabben senere avhengig av hvem man selger til. Det er min erfaring at numismatiske godbiter som kan selges paa auksjon i Norge vil fortsatt oppna bedre priser uten slabb som er en grunn til aa (forsiktig) ta ut knipetangen fra verktoeykassen I slike tilfeller.

For aa oppsummere, jeg har kanskje 100 norske mynter i slabb I min personlige samling. Jeg har loest dette ved aa legge inn en tom Hartberger myntholder I mitt ordinaere samler album market med detaljene fra slabben. Det er ikke veldig pent, men fungerer noenlunde

Jeg er enig I at amerikanerene har utviklet et meget godt graderingssystem som fungerer godt for amerikanske mynter.

[Olav K]

Fine observasjoner og interessant at norsk mynt etterspørres i USA. Men mener du at folk med "alminnelig" gode dalere (1+) skal sende dem til gradering?

[Trond i California]

Det er etter min mening litt avhengig av om mynten er for egen samling eller skal selges, Olav.

Dersom man sender en norsk 1+ speciedaler til slabbing I USA er det rimelig sannsynlig at den kommer tilbake som XF-45. Dersom det gir deg glede aa ha den i plast merket som XF er jo det jo absolutt en god ide. Traaden handler jo opprinnelig om man liker slabbet mynt eller ikke, saa det er smakssak.

Det er ogsaa mulig at man kan oppnaa god pris ved aa selge den som XF paa en amerikansk auksjon eller direkte salg I USA. Hoey dollarkurs hjelper jo ogsaa paa at det er gunstig aa selge I USA.

Dersom man imidlertid proever aa selge den I Norge som en 01 mynt fordi den er slabbet som XF vil man gjerne faa endel utfordringer. Det er ikke unaturlig at kjoeper gaar til en anerkjent forhandler for synspunkt og svaret vil jo naturligvis vaere at mynten fortsatt er 1+ etter norsk vurdering. Det er en fin gruppe paa Facebook (som jeg er medlem av) som diskuterer slabbede mynter mer I detalj. Det har ogsaa vaert hederlige forsoek paa aa lage mer realistiske konverteringsmatrise mellom norsk og amerikansk graderinger. Jeg tror man nesten maa bestemme seg for hvilket graderingssystem man har tiltro til, men vaere rimelig konsekvent. In short, I don't think it is smart or ethical to try to make a profit by gaming the system, ie always advocating whatever is the highest grading from USA or Norway when selling.

[ramazotti]

Slabb er bare tull, en AU 55C blir plutselig 0/01 her i Norge.

[stigulv]

Slabb er bare tull, en AU 55C blir plutselig 0/01 her i Norge.

AU 55 er nok 01 i Norge er min erfaring MS 61 til MS63 er vel 0/01

Selv har jeg gradert noen Norske mynter, synes det er morro.

Og er også noe som forteller mine arvinger en gang i tiden at dette er en dyr mynt som jeg har tatt en kostnad på og sende til gradering

Ser også flere av de fine 2 kroningene jeg fikk av bestefar når jeg var ca 12 år, ikke lengere er i 0
da min håntering og forståelse av mynter har skjedd gradivis.
I en slabb er mynten godt bevart

Jeg kommer nok til og sende flere Norske mynter til gradering i slabb

[Ask]

Egentlig har jeg ingenting mot å kjøpe mynter i slab, men så tar jeg dem som regel ut, fordi jeg liker å kunne ta dem i hånden. Unntaket er proof-mynter, her ville jeg jo heller ikke ta dem ut av sine kapsler.
Mine romere oppbevarer jeg " nakne " - antikke mynter i plast går ikke, de har klart seg i bakken i 2000 år, da overlever dem også noe tiår i en myntkoffert hos meg.

For to år siden hadde jeg derimot en opplevelse som har etterlatt seg en hvis skepsis overfor slabbing. Hos MA kjøpte jeg en noenlunde sjelden og ikke alt for billig mynt hos en seriøs forhandler . Håndholdt oppdaget jeg dessverre et kanthakk som jeg ikke hadde klart å se på bildene og som var litt for stor for min smak.Da jeg ikke hadde lyst til å betale den aktuelle prisen for en mynt med en slik lyte ble det retur, ikke noe problem og ingen big deal i mine øyne , sånn er det nå bare en gang i blant når man handler på nett.

Noen uker senere lå mynten i nettbutikken til MA-forhandleren igjen, nå i en NCG- slab med en høy MS-gradering. Og hva skal jeg si ? Kantskaden var nå godt gjemt bak en av de tre hvite plastarmer som holder mynten. Noen uker senere var mynten solgt.Såfremt en nye eieren ikke tar mynten ut av holderen vil han aldri oppdage dette. Han vil tro at han eier en perfekt mynt. Og tar han den ut vil det være vanskelig å klage fordi slaben ble åpnet og beviset at det dreier seg om akkurat denne mynten er borte.

Man kan vel strengt tatt ikke bebreide MA- forhandlere for juks, men kanskje heller for å ha benyttet seg av systemets muligheter. Hadde han valgt PCGS ville kantskaden ha fortsatt vært synlig, da plastkantene som holder mynten her er gjennomsiktige. Sånn sett er alt greit, men det har gitt meg noe å tenke på og det har ført til at slabbing som mulighet har sunket i min anseelse.

[Olav K]

Jess!
Jeg kjøpte en slabbet bysantisk mynt, 5/5 - det beste du kan få på antikk mynt og uten anmerkninger. Det tok noen tid før jeg åpnet slabben og da så jeg hakket som var godt skjult under en av "klørne" som holder mynten fast. Jeg orket ikke reklamere, jeg hørte argumentet om at skaden var påført når jeg åpnet slabben. (Og jeg har skadet en mynt ved slabbåpning, så jeg vet det kan skje). Da er det bare å sky slabbing som et brent barn for alt annet enn amerikansk mynt.

[Myge]

Vi tok denne ut av slabben, så nå er den ikke lenger "Det best kjente eksemplaret gradert av NGC" i noen beholder lengre :

https://www.tv2.no/v/1338062/

Det jeg synes er trist, er at noens oppfatning av at de myntene som er i slab er de best kjente, medfører høyere pris for dem enn hva f.eks. enda penere mynter har gått for. De som har fulgt med på auksjoner de siste årene, har sett at en god del praktmynt og andre gode eksemplarer eksisterer helt fint utenfor en slab. Spørsmålet er hvor lenge det markedet i plast vil fortsette å øke prisene. Selv har jeg en slabbet mynt, 2 øre 1967 i MS67BN, sannsynligvis en av de best kjente. Katalogverdien er ikke særlig høy, jeg har den mest som et bevis for hvor langt det kan gå før man innser at det begynner å bli litt koko.

[Ask]

Morsomt innslag. Det er tydelig at jeg bør se på tv litt oftere.
Men jeg lurer på om også en næringsdrivende i en annen bransje ville ha blitt kalt " gal " hvis han hadde kjøpt inn en attraktiv vare med god fortjenestepotensiale.

[vemod]

Morsomt at de valgte å presentere mynten balanserende på ei glassplate opp mot ei steinplate. Ikke noe tøys med silkeputer og hansker nei.

Han som eier den 4-doble fra 1678, hadde den visstnok på baklomma når han ankom de lokale myntmøtene...

[vn2hare]

Bra innslag og fin opptreden av Gunnar, men jeg ble overrasket/skuffet over "faktaboksene" til TV2:

For det første shilling med "sh" og deretter at det i 1666 gikk 120 stk på en speciedaler. På den tiden var det vel ennå 96 som var det (tilnærmet) korrekte og i alle fall offisielle tallet.

[Ask]

Bra innslag og fin opptreden av Gunnar, men jeg ble overrasket/skuffet over "faktaboksene" til TV2:

For det første shilling med "sh" og deretter at det i 1666 gikk 120 stk på en speciedaler. På den tiden var det vel ennå 96 som var det (tilnærmet) korrekte og i alle fall offisielle tallet.

Ja, shilling sved i øynene. Lenge leve engelsk som verdensspråk.
( Dette var den blide versjonen. Hadde egentlig tenkt å skrive at man ikke kan forvente annet av folk som kjøper antikke mynter fra den dykker i Midtøsten, men lot det så være for ikke å høres for surmaget ).

[AMO Berg]

"Spesidaler" svir også i øynene, selv om Språkrådet insisterer på denne skrivemåten. Et søk i innleggene her på forumet gir 36 treff på "spesidaler" og 3314 treff på "speciedaler". Der kom den røde streken også...

[AMO Berg]

Når kom egentlig overgangen fra 96 til 120 skilling på speciedaleren? Jeg mener det står 1794 i Norges Mynter (1976), mens andre kilder har operert med årstallet 1816.

[vn2hare]

Når kom egentlig overgangen fra 96 til 120 skilling på speciedaleren? Jeg mener det står 1794 i Norges Mynter (1976), mens andre kilder har operert med årstallet 1816.

Det skjedde vel egentlig gradvis. Nå sitter jeg på jobb og har ikke notatene mine foran meg, men den første "devalueringen" av skillingen skjedde vel tidlig på 1670-tallet, antakeligvis i sammenheng med den tyske "lille kippertiden" der Reichsdaler-foten ble erstattet av Zinnea-foten for mindre valører. Deretter ble vel speciedaleren i praksis mer eller mindre avskaffet på 1690-tallet og erstattet av krone (4 mark) som da var mer enn de opprinnelige 64 skilling (husker dessverre ikke detaljene her og nå, men jfr også Tysklands Leipzig-fot). Neste trinn var 1726 (så vidt jeg husker) da Kurantdaleren kom, og så til slutt 1794/1795 da speciedaleren "kom tilbake" (noen år tidligere i Schleswig-Holstein) med en verdi på 120 skilling danske. Etter statsbankerotten i 1813 ble denne kursen opprettholdt da Norge fikk sitt eget myntvesen i 1816.

Du kan finne en del om dette i eldre myntlitteratur som for eksempel Axel Nielsen: "Specier. Kroner. Kurant" fra 1907 og Julius Wilckes bokserie fra rundt 1930. Se også denne siden: https://www.danskmoent.dk/