Artikkel om bønder i NNT 2/3 2015 - Riksdaler/Speciedaler

Numismatisk forum
Post Reply
SamleStian
Posts: 116
Joined: 03 Jun 2015 21:15

Artikkel om bønder i NNT 2/3 2015 - Riksdaler/Speciedaler

Post by SamleStian »

Heisann, jeg lurer på om noen kan oppklare noe for meg og min far. Artikkelen på side 30 i NNT 2/3 2015 skapte debatt i dag da han var innom og leste. Det skrives i første avsnitt på side 31 "En bonde fikk én riksdaler døgnet for å stille med to hester. En hest kostet 10-20 speciedaler og kunne jobbe i ti år." Bildet til artikkelen har underteksten "1 speciedaler for to hestedøgn, eller en favn setteved".

Jeg mener riksdaler og speciedaler er brukt om hverandre om riksdaler-species?
User avatar
Olav K
Posts: 3549
Joined: 28 Jan 2011 23:09

Re: Artikkel om bønder i NNT 2/3 2015 - Riksdaler/Speciedaler

Post by Olav K »

Riksdaler og Speciedaler skulle være identiske fra 1537 til 1813. Riksdaleren var en regneenhet, speciedaleren var den konkrete sølvmynten som representerte en riksdaler. Den holdt faktisk et godt sølvinnhold i hele perioden, problemet var at småmynten, skillingene, ikke gjorde det. Derfor ble det med jevne mellomrom fastsatt forordninger som skulle bestemme hvor mange skillinger og mark det skulle gå i en riksdaler. I lange perioder ble det ikke produsert speciedalere. I stedet fikk man "slettdalere" - mark - 4 kroner, som ikke holdt speciens lødighet og verdien av mark mot riksdaler kunne endres. I 1695 innførte man begrepet "courantdaler", som skulle motsvare den reelle verdi av skillingsmynten, og når denne var under nominell verdi. var courantdaleren mindre verd enn en speciedaler ( og det var den vel alltid, jeg tror aldri en courantdaler var verd en speciedaler). For ytterligere å forvirre begrepene fikk man etter 1814 "riksbankdaler" - dette var sedler ( i realiteten gjeldsbrev) og det var alt annet enn gitt at en riksbankdaler skulle tilsvare en speciedaler.
Så jeg tror det er bevisst fra forfatterens side at han bruker begrepene om hverandre, det er mulig at det mest korrekte ville være at han brukte riksdaler, det er alt annet enn sikkert at bøndene fikk betalt i lødige speciedalere. fra 1696 til 1765 produseres ikke specier på Kongsberg. Frederik V lager noen få i 1765, først under Christian VII tar produksjonen seg opp, fra 1767 (uhyre sjelden) til 1795, hvoretter det igjen stopper bortsett fra at vi får noen rare 2/3, 1/2, 1/3 og 1/5 speciedalere som også angir seg som courantdalere, den siste fra 1803.
Artikkelen omhandler hovedsaklig situasjonen på 1600-1700 tallet. Allerede i 1667 var bøndene rundt Kongsberg selveiere og i 1780 hadde mann et bredt belte av selveiere fra Kongsberg og ned til Agderkysten. I hvilken grad bøndene blir påvirket av verdireduksjonene på rundt århundreskiftet 17/1800 vet kanskje forfatteren (men ikke jeg) - men da hadde de i all fall kjøpt gårdene sine. Antagelig fikk bøndene største del av sin betaling i form av gjeldsbrev på Sølvverket. Ved reformasjon var kirken kanskje den største grunneier i Norge, etter reformasjonen gikk dette til "Kronen" dvs. til kongen. Når du kjøpte land av Kronen kunne de vel ikke annet enn å godta det beløp i riksdaler som gjeldsbrevene lød på, Sølvverket var jo også Kronens.
Bildet og bildeteksten er mitt ansvar. Nettopp fordi jeg ikke fant noen speciedaler fra midten av 1700-tallet, tok jeg en fra Chr.VII 1776 (den var såvidt innenfor artikkelens sluttårstall 1780). Artikkelforfatteren hadde ikke illustrasjoner. Og denne specien hadde fortsatt verdi av en riksdaler.
Googler du "riksdaler/speciedaler" finner du noen interessante artikler som er mer utfyllende enn mitt litt ufullstendige sammedrag ovenfor. Forholdet mellom nominaler/pengeverdi i dansketiden er ganske komplisert, og det jeg skriver her er bare et glimt.
SamleStian
Posts: 116
Joined: 03 Jun 2015 21:15

Re: Artikkel om bønder i NNT 2/3 2015 - Riksdaler/Speciedaler

Post by SamleStian »

Tusen takk for svar, nå ble både jeg og min far klokere!
Post Reply

Return to “Mynt og Seddel - Diskusjon”