Mynthistorie: hvordan ble skillinger og dalere anvendt?

[sndr]

Dette gjelder mynter i svensketida:

Som samler av både norske mynter og norske frimerker har det forundret meg hvor mye mer utviklet og raffinert litteraturen er innenfor filatelien. Anvendelse av frimerker, postruter, sensur m.v. er tildels meget godt dokumentert i posthistorie, og gjør hobbyen variert og interessant. Til kontrast finnes det lite litteratur om mynter og hvordan bruken av mynter var blant vanlige folk i Norge tidligere. Dette kan dessverre kanskje bidra til å begrense utvalget vanlige samlermetoder som da fort ender opp med å handle om å ha de peneste myntene som eneste målsetning, nettopp fordi prislista blir vanligste og viktigste litteraturkilde og referansepunkt.

Men da jeg nylig leste Knut Hamsuns Landstrykere så fikk jeg en langt bedre forståelse av hvordan skillinger og dalere byttet hender på 1800-tallet. Uttrykket skillinger og daler brukes ofte i boka og det ga meg et godt bilde av hvordan skillinger og dalere ble anvendt blant vanlige folk. Inntrykket som boka gir er bl.a. at det var toskillingene som var den vanligste sirkulasjonsmynten, tilsvarende dagens tier, men jeg kan ta feil. Som en del av boka fremgår det også hvordan dalere fikk overfart til USA, om enn ganske begrenset omtalt.

To skillingen (godt brukt) har vokst betraktelig i mine øyne.

Dermed er sommerens litteraturtips overlevert.

[Olav K]

Jeg er enig med deg at det er tynt med litteratur om norsk myntbruk. Riktignok har vi Skaares "Norges Mynter" fra 1995, men det er mer pengehistorie.
I Norsk Numismatisk Tidsskrift (NNT) har vi hatt noen artikler av Sverre Kobro, bl.a. om økonomien til dem som arbeidet for kobberverket på Røros, og i kommende nummer (august) har han en artikkel om hvorledes bøndene rundt Kongsberg, over år kunne tjene nok til å kjøpe sine egne gårder ved å yte tjenester for sølvverket. Så vi prøver iallfall.
Jeg tror det er et felt som vil interessere mange, og kjøpekraften har variert. Det er skrevet en del oppgaver på historie instituttet ved UiO (Humanistisk fakultet) men lite (intet?) av dette er publisert. Men antallet samlere i Norge er begrenset, slik at en bokutgivelse vil forutsette tunge subsidier. For antikk mynt er forholdet annerledes, her er det utgitt tonnevis med litteratur (en nylig utgitt bibliografi over gresk mynt angir nær 5000 titler) - men antikk mynt samles over hele verden, for alt det jeg vet av mer enn 100.000 samlere.

[vemod]

Min oldefar måtte gå fra husmannsplassen sin første faredag på våren, fordi han var så uheldig å hugge seg stygt i beinet en vinter, og lå i uvett mesteparten av den resterende vinteren. Da fikk han jo ikke hugget noe tømmer for brukseieren....

Dermed klarte han ikke å tjene nok til å betale sine avtalte fire speciedaler, og det var ingen kjære mor.

Dette er det første og beste eksemplet jeg kommer på, i forhold til betydningen av å ikke ha rede penger for hånden - den gangen (lenge før NAV og fastlegeordningen

[grenl.har]

Hvis man tar med Sverige og Danmark, som vi har veldig mye felles mynthistorie med. Da blir det straks litt mer. Her er ett lite eks.
http://www.helec.dk/A%20-%20Mapper%20ti ... sdaler.pdf

Hvis vi tar litt dypdykk i "danskmønt". En av de beste nettmynt steder som finnes. Masse norske numismatikk. http://www.danskmoent.dk

Det samme gjelder boklitteratur, i Danmark finnes en god del som også omfavner Norge.

[sndr]

Takk for lenkene grenl.har. De er gode!

Det er et spennende område. Det fantes verken banker, eller nødvendigvis faste priser på varer så myntene sirkulerte innenfor en bytteøkonomi som var ganske annerledes enn dagens.

[Olav K]

Morten E. Mortensen (MEM) har sendt meg en mail hvor han viser til sin bok "M.E. Mortensens dansk-norske numismatiske bogsamling, 1615-2013"., en bibliografi som skal ha 13.000 titler. Det var kanskje litt feil feil å si at kildematerialet er tynt, men jeg holder på at det som er laget i Norge fortsatt er det.

[Arve]

Interessant tema selv om jeg ikke er spesielt interessert i norske mynter. Ut over litterære kilder som f. eks. Undset og Hamsun så må det vel finnes en del om skatt både i litteraturen og i offentlige skrifter. Skatten har vel helt opp til moderne tid blitt innkrevd i mynt.

[Olav K]

Skatt er selvfølgelig en viktig del av pengehistorien, men forteller nok ikke så meget om kjøpekraft. Men det eneste som har utløst væpnet opprør i Norge er skatt, og da kan vi jo gjette at skatten har vært så heftig at skattebetalernes kjøpekraft har vært betydelig redusert. Opp til tidlig 1800 tall var den ordinære skatten en eiendomskatt, og spor av dette finner vi i at eiendommeres verdi ble fastsatt i "mark" og "øre" og betegnet som "skyld". Men, denne skatten ble gjerne betalt i naturalia, og statens mann - fogden - må ha hatt et apparat for å kunne ta i mot naturalia og omsette det i rede mynt. Langt viktigere for staten var toll og særavgifter. Når man i ekstraordinære tilfelle (krig) trengte mer penger tydde man til særkatter, som kunne arte seg som konfiskasjon, f.eks. ved inndragning av folks sølv (sølvskatten i 1819 var på ingen måte unik (men er den best dokumenterte)). Når vi i 1814 meldte oss ut av Danmark-Norge, fikk Norges administrasjon ingen del av Øresundstollen. Nye inntektskilder måtte finnes og derfor fikk vi den første inntektsskatt, som ble meget upopulær hos bøndene. Når de fikk flertall på Stortinget i 1836 ble den opphevet. Toll (både ved utførsel (fisk/tømmer) og import) var fortsatt viktig, i tillegg kom særavgifter bl.a. på alkohol (en stor hjemmeindustri). Inntektskatt ble så innført i 1892, og ytterligere raffinert ved landsskatteloven og byskatteloven av 1911. Tienden, som i prinsippet skulle være en tiendedel av inntekten, kunne ha gitt et bilde av inntektsnivået (tienden ble opprinnelig betalt til kriken, etter reformasjonen til kongen.) Men det synes som om den ble beregnet relativt skjematisk, basert på eiendommens antatte avkastningsevne, noe som lettet overgangen til en ren eiendomsskatt under eneveldet.
Det finnes endel arbeider (hovedoppgaver, mastergradsavhandlinger o.l.) men lite er (meg bekjent) publisert.