Svenske mynter
Svenske mynter
Er det noen som vet hvorfor ordinære svenske mynter ( i sølv og gull) fra tiden 1870- 1930 årene i kv 0 ofte er reine praktmynter? Det er jo sjeldnere at de norske er det.
Re: Svenske mynter
Jag förstår inte riktigt frågeställningen... Att det skulle vara vanligare med praktexemplar (riktig 0) på svenska mynt håller jag inte med om.
I Sverige är det ofta lite hårdare gradering på de högkvalitativa mynten - mycket som graderas 01/0 i Sverige hade graderats 0 i Norge. Det skulle ju kunna ge upphov till att det verkar mycket vanligare med svenska praktmynt om man jämför norska mynt beskrivna som 0 i Norge med svenska mynt beskrivna som 0 i Sverige.
I Sverige är det ofta lite hårdare gradering på de högkvalitativa mynten - mycket som graderas 01/0 i Sverige hade graderats 0 i Norge. Det skulle ju kunna ge upphov till att det verkar mycket vanligare med svenska praktmynt om man jämför norska mynt beskrivna som 0 i Norge med svenska mynt beskrivna som 0 i Sverige.
Re: Svenske mynter
Hvis jeg tolker spørsmålet riktig, så er det at i sverige så er ofte de usirkulerte myntene i "prooflike" kvalitet.
Tar man en norsk 0, mot en svensk 0/01 så er pregekvaliteten oftest best på de svenske. Altså med mer frosting og ligndende.
Man ser aldri en norsk gullmynt i prooflike kvalitet, men vi ser svært ofte 20 Kronor 1895 med full speilglans.
Altså må svenskene ha hatt bedre produksjonsutstyr enn på Kongsberg.
Vi hadde en peridode på 1840-tallet, hvor det kom en del 12 og 24skillinger i speilglanskvalitet, oftest fra 1845 og 1846.
Det samme skjedde med Carl XV sine 12 og 24 skillinger, som kan dukke opp i superprakt.
Når det gjelder kroner og ører. er nok 10 øre 1883 den første mynten man kan finne med speilflater. Så kommer 25 ørene, fra 1896-1904, de finnes ofte med frosting og speilflater.
Konklusjonen må nok være at stempler/pregemaskinene har vært bedre i Sverige, enn i Norge. (Danmark også)
Tar man en norsk 0, mot en svensk 0/01 så er pregekvaliteten oftest best på de svenske. Altså med mer frosting og ligndende.
Man ser aldri en norsk gullmynt i prooflike kvalitet, men vi ser svært ofte 20 Kronor 1895 med full speilglans.
Altså må svenskene ha hatt bedre produksjonsutstyr enn på Kongsberg.
Vi hadde en peridode på 1840-tallet, hvor det kom en del 12 og 24skillinger i speilglanskvalitet, oftest fra 1845 og 1846.
Det samme skjedde med Carl XV sine 12 og 24 skillinger, som kan dukke opp i superprakt.
Når det gjelder kroner og ører. er nok 10 øre 1883 den første mynten man kan finne med speilflater. Så kommer 25 ørene, fra 1896-1904, de finnes ofte med frosting og speilflater.
Konklusjonen må nok være at stempler/pregemaskinene har vært bedre i Sverige, enn i Norge. (Danmark også)
Re: Svenske mynter
Det var det jeg mente Alex R, kjøper du en null mynt er den ofte reine praktmynten. Takk for svaret, er nu blitt litt klokere.
Re: Svenske mynter
Absolut - men du ser inte t.ex. 1873-1879 i spegel på 20 kr. (Köpte dock en 1876 i 0 härom dagen)Alex R wrote:Man ser aldri en norsk gullmynt i prooflike kvalitet, men vi ser svært ofte 20 Kronor 1895 med full speilglans.
1889, 1890, 1895, 1900 och 1901 är årtal som är relativt vanliga med frostning och vissa finns även i extrema spegelexemplar/prooflike/erstabschlag eller vad vi väljer att kalla det.
Det har som du säger, mest sannolikt att göra med produktionsprocessen. Däremot tycker jag att det snarare beror på valör/tidsperiod vad som är vanligt att hitta i toppkvalitet.
De norska 12+24 skilling 1845/1846 kan jämföras med de svenska 1/16, 1/8, 1/4 riksdaler species 1832/1833/1835 där vi ofta finner toppexemplar och många i 01 (en 1- är nästan sällsynt!).