Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Moderators: AMO Berg, OleKr

OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Nå har jeg foretatt en omfattende oppdatering av sjeldenhetsoversiktene for de enkelte myntene. Som jeg har antydet i analysene mine har jeg etter hvert funnet en del dokumenter med oversikter over samlinger, og som dermed ikke dreier seg om omsetninger. Jeg har også funnet enkelte bilder og omtaler av eksemplarer på web som ikke er knyttet til omsetninger. Dermed har jeg kommet til at det også gir best mening å bruke begrepet «registreringer» og å innarbeide Bruun-samlingen i oversiktene. I oversiktene har jeg også lagt inn informasjon om opphavet til eksemplarene som havnet i DnBs samling via B.F. Brekke (formidlet av Oslo mynthandel). Dette var en så å si komplett samling av unionsmynt. Jeg fikk meg noen overraskelser da jeg gikk gjennom dette materialet i den forstand at jeg oppdaget 4 tilfeller av at jeg har tolket bildematerialet feil og dermed feilaktig registrert overlappende omsetninger. Dette gjelder 3 mynter solgt på Ahlström-auksjonen i 1972 (Algårds samling): 24sk 1862, ½spd 1832 og 1spd 1829, samt 1spd 1833 (neste uke skal jeg diskutere myntene i B.F. Brekkes samling som siden havnet hos DnB).

I tillegg har jeg lagt inn relevante eksemplarer fra Nordeas samling, noen eksemplarer fra C. J. Thomsens samling (omsatt i 1871), noen eldre og litt nyere auksjoner og et par eksemplarer lagt ut for salg i OMGs butikk.

For alle endringene har jeg registrert hva som er endret, se liten tekst nederst i det aktuelle innlegget.
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

De kommende ukene skal jeg skrive litt om noen interessante omsetninger som jeg ikke har funnet informasjon om andre steder. Det første er salget av Bernhard F. Brekkes samling til DnB. Brekke har selv omtalt sin myntsamling i et skrift med tittelen «Norske samlererindringer» datert den 10. november 1996. Jeg har ikke funnet noe eksemplar av dette, men et utdrag er publisert på nett, se http://numisbooks.dk/info/1996bfb-norsk ... ringer.htm.

Den delen av samlingen som jeg er spesielt interessert i ble solgt via Oslo mynthandel til det som nå er DnB. Samlererindringene inneholder en detaljert oversikt over hvilke mynter som ble solgt, samt detaljer om anskaffelsen av myntene, inklusive tidspunkt og pris. Så vidt jeg kan bedømme må salget til DnB ha funnet sted etter oktober 1980, ettersom dette er tidspunktet for erverv av det sist innkjøpte eksemplaret han selger videre (12sk 1856 på 5).

Brekkes samling må ha vært en av de mest komplette samlinger av denne perioden som så langt har vært omsatt. Blant de myntene jeg har undersøkt, var det bare tre som manglet: 1sk 1834, ½spd 1835 m/stjerne og ½spd 1861.

Det er særlig to av de aller sjeldneste myntene fortjener ekstra oppmerksomhet. For det første 24sk 1831: Denne ervervet Brekke fra Ahlström på auksjonen over Algårds samling i 1972. Prisen som er nevnt i oversikten bekrefter dette. Dermed må eksemplaret av samme mynt som ble solgt på Ahlström-auksjonen i 1976 være et annet eksemplar. Jeg fikk en bekreftelse på at dette må stemme da jeg var på omvisning i DnB-samlingen med NNF i mai: Ingen av 24-skillingene i samlingen der så ut til å være samme mynt som ble avbildet i Ahlström 15/1976. Dermed er det etter alt å dømme minst ett slikt eksemplar tilgjengelig for private samlere, kanskje også enda ett som nevnt tidligere i denne tråden.

For det andre viser opplysningene om opprinnelsen til 24sk 1861 at man feilaktig har trodd at denne stammer fra Ahlström 5/1974 (se OMG 20/2020, s. 44). I Brekkes liste er det anført at denne stammer fra det som må ha vært et direkte salg «over disk» fra Ahlström i april 1962. Dette bekreftes av prisen på eksemplaret, som angitt i notatet til SEK 650, mens eksemplaret som ble solgt i 1974 kostet hele SEK 12500!

Brekke anførte egne kvalitetsbeskrivelser på myntene han solgte. Det er ikke klart for meg om dette var kvaliteter han selv satte på dem, eller om kvalitetene var satt av OMH. I mange av de tilfellen jeg har sammenligningsgrunnlag med tidligere omsetninger, ser det ut til at kvalitetene er satt høyere enn de var da de ble solgt til Brekke. Jeg har generelt ikke tatt med kvalitetene nedenfor, men noen steder har jeg nevnt dem der det dreier seg om særlig sjeldne kvaliteter.

Den viktigste kilden for de sjeldneste eksemplarene i samlingen til Brekke var Rosholm-auksjonen i 1963. Hele 14 av de sjeldneste myntene som ble solgt fra Brekke hadde sitt opphav fra denne auksjonen:

24sk 1824 ble kjøpt i en lot sammen med 24sk 1819 og 1823 for USD 12
24sk 1825, 1830, 1834, 1835 og 1836 (0) ble kjøpt i en lot for USD 11, noe som i ettertid må regnes som et røverkjøp!
½spd 1829, 1831 (0), 1834 (0), 1835, 1836 og 1848
1spd 1864 og 1867

Ellers er det 6 innkjøp fra ulike mynthandlere i USA. Dersom vi legger dette sammen med myntene fra Røsholm kommer omtrent halvparten av de sjeldneste myntene i samlingen fra omsetninger i USA. Ingen av disse ble innkjøpt fra forhandlere i kontinental Europa.
Scott Cordry: ½spd 1830
Abner Kreisberg: 1spd 1826 og 1831
Fred Sweeney: 1spd 1829
Bowers & Ruddy: 1spd 1833
Jess Peters: 1spd 1861 B

Med hele 12 eksemplarer var Ahlström den nest viktigste kilden til sjeldenhetene. I februar 1962, noe som er relativt tidlig i Ahlströms karriere men hele 7 år etter den tidligste omsetningen av norske mynter som jeg har registrert (prisliste 4/1955), kjøpte Brekke følgende sjeldenheter for en billig penge (til sammen SEK 1095). Som en kuriositet kan nevnes at Ahlström i prisliste 11 fra 1963 førte opp 1spd 1857 som R-mynt, noe som indikerer at han på det tidspunktet hadde liten oversikt over norske mynters sjeldenhet. Det skulle vært morsomt å vite hvilken samling disse tre myntene stammet fra!
12sk 1862
½spd 1861 B
1spd 1835 m/stjerne (0)

Deretter ble innkjøpene fra Ahlström spredd ut over tid:
Ahlström mynthandel juni 1963: 1spd 1868

Ahlström mynthandel april 1964: 24sk 1861

Ahlström 2/1972, ex Algård:
12sk 1861
24sk 1831 og 1862
½spd 1832
1spd 1829 (9 på 7)

Ahlström mynthandel november 1972: 24sk 1833

Ahlström 5/1974: ½spd 1865

I tillegg ble 4 av myntene innkjøpt fra Hirsch, noe som gjør Sverige til den nest største geografiske kilden med til sammen 16 eksemplarer:
½spd 1855
1spd 1819, 1846, 1869

Brekke kjøpte bare 7 eksemplarer fra norske mynthandlerne/samlere:

Kaare Berntsen antikvitetshandel:
1sk 1825,
½spd 1819 og 1834 (4 på 9)
1spd 1832

Tore Sørensen: 1sk 1828

Frogn: ½spd 1823

Peder Madsen: 1spd 1826 M

De 3 eksemplarene han kjøpte fra forhandlere i Danmark kom alle fra Guldstuen:
1sk 1824 ompreg
½spd 1833 og 1873

Avslutningsvis kan det være interessant å merke seg hva Brekke mente om sjeldenheten på myntene han solgte. Sannsynligvis reflekterer angivelsene det han og/eller OMH mente om sjeldenheten omkring 1980.
RR: 1sk 1828, 24sk 1861, ½spd 1861 B, ½spd 1861 og 1spd 1861 B
R: 1spd 1823, 12sk 1861, 12sk 1862, 24sk 1862, ½spd 1865, 1spd 1867

I tillegg til myntene som var med på denne listen er det også interessant at bare en av de tre myntene han manglet (½spd 1861) ble R-klassifisert mens verken 1sk 1834 eller ½spd 1835 m/stjerne fikk tilsvarende status.
Last edited by OleKr on 23 Jul 2022 23:59, edited 1 time in total.
Reason: Bekreftelse på at fortegnelsen over myntene er fra Samlererindringene.
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Jeg var lenge nysgjerrig på hvem denne Rosholm kan ha vært som samlet sammen en av de største samlingene av norske unionsmynter som har vært solgt samlet i utlandet. Ifølge Brekkes notat som nevnt i forrige innlegg var hans egentlige navn Richard Haakon Røsholm, og Brekke var blant de ivrigste kjøperne på auksjonen over deler av samlingen hans i 1963.

Så vidt jeg kan se av digitalarkivet.no må Røsholm være guttebarnet som ble født i Kristiania i 13. november 1899. Han kom til verden sammen med en tvillingbror og hadde en murersvend som far. Han hadde også en eldre søster. Tvillingbroren døde bare 2 år gammel i 1901, og søsteren døde samme år, bare 4 år gammel. I følge folketellingen fra 1910 bodde han da alene med sin far. Hva som skjedde med moren i mellomtiden har jeg ikke klart å finne ut av, men tilsynelatende ble foreldrene skilt.

Med denne vanskelige oppveksten var det ikke så vanskelig å forstå at Røsholm valgte å migrerte til USA i 1922. Myntsamling hadde han nok begynt med før han dro over Atlanterhavet; ved en utstilling i 1940 ble det opplyst at han hadde kjøpt et sett pave Pius IX medaljer i juni 1922 «at a public auction of household goods belonging to the late Cardinal of Seville at the Market Square of Passage, a small town near Seville, Spain. These medals were dated 1875 and were struck at the Vatican in Rome» (The Numismatist, april 1940, s. 273). I september 1922 dro han av gårde som båtsmann på «Bergensfjord» og med Michigan(?) og bedre fortjeneste som mål for reisen.

Det jeg finner om Røsholm i USA står i sterk kontrast til oppveksten. Etter et tiår hadde han allerede hatt stor suksess. Han stilte ut en «collection of Norwegian and Danish crown-size silver coins, with several patterns, and some extremely rare double species, in finest state of preservation» ved en utstilling i Chicago i November 1932 (The Numismatist, January 1933 s. 33). Bildet av ham nedenfor ble tatt ved denne anledningen. Han er avbildet sammen med R. Cederlund og en «huge 8 daler, 1659, 12x24 inches, 32 pounds» platemynt, Røsholm til høyre.
Røsholm-chicago-1932.png
Røsholm-chicago-1932.png (783.79 KiB) Viewed 2706 times
I 1933 sto han på listen over de som søkte om medlemskap i American Numismatic Association. Den 19. mai samme år var han, som bibliotekar og kurator i Chicago Coin Club, en nøkkelperson ved organiseringen av klubbens første «Annual Exhibit and Ladies’ Night». Et lite utdrag av omtalen av dette innholdsrike og inspirerende medlemsmøtet har jeg tatt med nedenfor (kopiert fra Hobbies, January 1934, s. 77).
Røsholm-1934.png
Røsholm-1934.png (375.09 KiB) Viewed 2706 times
Senere bosatte Røsholm seg i Lake Villa Township i Illinois sammen med sin 12 år eldre kone Marie (opplysninger fra 1940 census). I 1958 vant han en «first» pris innen klassen for «miscellaneous, mint errors, specialized, odd and curious» ved A.N.A. konvensjonen i Los Angeles, sannsynligvis et høydepunkt i hans numismatiske karriere (The Numismatist, October 1958, s. 1172). Røsholm døde i september 1962. I en kort omtale heter det at han var medlem av en lang rekke numismatiske foreninger, og videre: «As a numismatist, he specialized in strange and unusual currency, and his exhibits won many prizes. He is survived by his widow, Marie; his mother and a brother of Oslo, Norway» (Centinel 10(4) april 1963, s. 6). Ut fra dette kan vi slutte at hans mor ble en gammel dame til tross for den harde tiden rundt århundreskiftet, og at hun sannsynligvis fikk minst enda et barn etter Richard Haakon og tvillingbroren.

Heldigvis er auksjonskatalogen som ble utarbeidet av Henry Christensen etter Røsholms død relativt detaljert. En elektronisk versjon er fritt tilgjengelig her: https://archive.org/details/rosholmcoll ... ?q=rosholm. I katalogen finner vi de tidligste avbildningene jeg så langt har funnet av myntene jeg undersøker: 1spd 1835 m/stjerne, ½spd 1834 på 29 (av Røsholm ansett som «extremely rare» til tross for at han hadde to eksemplarer) og ½spd 1861 B. Hvis vi skal legge til grunn kvalitetsangivelsene i omsetningen av Brekke-samlingen i foregående innlegg, er det kanskje grunn til å anse Christensens graderinger som relativt strenge.

Røsholm hadde en fyldig samling sjeldne unionsmynter, inklusive mange dubletter. Blant de 49 myntene jeg registrerer hadde han følgende 30:
1spd: 1819, 1823, 1826, 1831, 1835 m/stjerne, 1846, 1864x2, 1867, 1869
½spd: 1819x2, 1823x2, 1829, 1831, 1834 på 29x2, 1835x2, 1836x2, 1848, 1855, 1861 B,
24sk: 1824x2, 1825, 1830, 1834, 1835, 1836x2, 1862x2
12sk: 1861x2, 1862
2sk: 1834x2
1sk: 1824 ompreg

Han manglet med andre ord ganske mange (19).
1spd: 1826 M, 1829, 1832, 1833, 1spd 1861 B, 1868
½spd: 1830, 1832, 1833, 1835 m/stjerne, 1861, 1865, 1873
24sk: 1831, 1833, 1861
1sk: 1825, 1828, 1834

Dermed må konklusjonen bli at Røsholms samling kommer et godt stykke ned på listen over de mest komplette samlingene unionsmynt. Sannsynligvis var han mer opptatt av numismatiske kuriositeter enn å komplettere en årgangssamling av norsk unionsmynt.
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Så langt har jeg ikke funnet auksjoner over større samlinger av norsk mynt fra unionen med Sverige i franskspråklige auksjonskataloger. Det nærmeste jeg har kommet noe som kan se ut som en samling av betydning fantes i samlingen til den kjente frimerkesamleren Philippe Ferrari de La Renotière (1850-1917). Med utgangspunkt i en stor arv penger samlet han det som blir omtalt som den mest komplette samling av frimerker noensinne. Det som kanskje er mindre kjent er at han også samlet mynter.
Farrari.png
Farrari.png (452.46 KiB) Viewed 2639 times
Det finnes mange omtaler av Ferraris liv og samlinger. En fyldig omtale kan finnes her: https://blog.delcampe.net/magazine/delc ... -17-en.pdf. Ettermælet til Ferrari ble preget av Første verdenskrig. Til tross for at han var født i Paris og levde det meste av sitt liv der, var han østerriksk statsborger. Det var ikke særlig heldig for Ferrari. Samlingene hans ble konfiskert av den franske stat, og betydelige deler ble tvangssolgt etter krigen, inklusive hans samling av skandinaviske mynter.

Gitt Ferraris fokus på frimerker, er det kanskje ikke så rart at han, i alle fall hva angikk den skandinaviske delen av myntsamlingen, stort sett begrenset seg til mynter fra 1800-tallet. Denne delen av myntsamlingen ble solgt i Paris den 7. mars 1923. Dessverre er katalogen veldig lite detaljert. De aller fleste norske myntene ble solgt i lotter og som «vedheng» til den svenske delen av samlingen. Katalogen er tilgjengelig her: https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k97774267.

Det er ikke godt å si hvilke norske sjeldenheter som fant veien til Ferraris samling. Han fikk med seg en del svenske sjeldenheter, og blant de norske myntene kan vi merke oss ½spd 1873 og 20-kronen 1883. For øvrig er det vanskelig å vite hva samlingen inneholdt utover at den omfattet et stort antall eksemplarer, faktisk sammenlignbart med samlingen til Røsholm. Det største usikkerhetsmomentet er om Ferraris samling var preget av dubletter. Her er en liten oversikt over hva samlingen inneholdt og en sammenligning med antallet tilsvarende mynter solgt på auksjonene over Røsholms og Harwoods samlinger:

Karl Johan
Ferrari: Spd 1821 og 1824 (manglet 1819)
Spd 1827-35: 9 eksemplarer (manglet 1836?)
Spd 1844: 6 stk
Totalt ble det solgt mellom 17 og 19 specier samt 19 halvspecier fra perioden 1819-44.
Til sammenligning hadde Røsholm-auksjonen 21 specier og 24 halvspecier. Harwood-auksjonen hadde 10 specier og 9 halvspecier
I tillegg ble en stor lot med småmynt og en lot med 6 prøvemynter fra Norge og Sverige solgt.

Oscar I
Ferrari-auksjonen hadde 10 specier fra 1846-57 og hele 16 halvspecier (årstall ikke angitt).
Til sammenligning hadde Røsholm-auksjonen: 11 specier og 14 halvspeciert, mens Harwood-auksjonen bare hadde henholdsvis 5 og 4.

Karl XV
Det er uklart hvilke specier Ferrari hadde, tilsynelatende 1861, 1864 og 1865. Hvilke halvspecier og andre mynter han hadde er veldig usikkert.

Oscar II og Haakon VII
I tillegg til myntene nevnt over, hadde Ferrari etter alt å dømme også en fyldig samling av disse kongenes mynter.
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

En annen samler som jeg har vært litt nysgjerrig på er «O. B. Carlsen» som solgte en fyldig samling norske unionsmynter ved en auksjon i Dansk numismatisk forening i 1937. Samlingen ble solgt over mange auksjoner vinteren 1936-37. De norske unionsmyntene kom for salg på dag 10 og 11 av auksjonen, henholdsvis 24. februar og 3. mars 1937.

Carlsen het opprinnelig Henning Otto Blom Carlsen og var født i Danmark i 1886. Han utvandret han til USA, og ble etter hvert aktiv i samme myntforening som Røsholm, Chicago Coin Club. De må ha vært aktive i klubben samtidig, og har helt sikkert møttes der. Carlsen var tilsynelatende et mer innadvendt medlem enn Røsholm. Det finnes ikke så mange omtaler av ham, og jeg har heller ikke lykkes å finne noe bilde. Da Carlsen meldte seg ut av Chicago Coin Club i 1939, publiserte klubben følgende omtale (Chicago Coin Bulletin June 1939 s. 8):
O-B-Carlsen-1939.png
O-B-Carlsen-1939.png (455.43 KiB) Viewed 2572 times
Carlsen hadde en norsk kone, noe som kanskje kan forklare hvorfor han, i motsetning til mange andre danske samlere, var interessert i å samle norske mynter fra unionstiden med Sverige. Noe som er av særlig interesse er at han på et medlemsmøte i klubben i september 1926 presenterte en publikasjon der han beskrev «all issues and varieties» av danske og norske mynter fra 1448 til 1923 og hadde hele «fifty-one plates of excellent illustrations» (The Numismatist, oktober 1926 s. 80). Det har ikke lykkes meg å spore opp denne publikasjonen. Gitt hans interesse for norske unionsmynter, er det overveiende sannsynlig at publikasjonen inneholdt en oversikt også over disse. Carslens publikasjon kom året før Bjørnstad og Holst publiserte Norges mynter efter 1814. Det ville vært veldig interessant å sammenligne Carlsens publikasjon med publikasjonen til Bjørnstad/Holst!
O-B-Carlsen-1926.png
O-B-Carlsen-1926.png (93.77 KiB) Viewed 2572 times
Fra 1923 var han også medlem av Numismatisk forening i København, der han valgte å selge størstedelen av sin samling over flere medlemsmøtene fra 1936 til 1937. I den innledende teksten til auksjonene heter det at «Hr. Carlsen har altid været en ivrig Køber paa vore Auktioner ogsaa forøget sin Samling ved Køb overalt i Europa og U.S.A.»

Når jeg igjen har gått grundig gjennom auksjonsdokumentene, har jeg oppdaget to inkonsistenser mellom hva som er angitt og hva man i ettertid har antatt at samlingen inneholdt. Denne delen av auksjonen er katalogisert etter Bjørnstad/Holst som nevnt over. En kuriositet i deres katalogisering er at de to Bergslien-myntene fra 1861 ble kategorisert som hovedkategorier, med andre ord som nr. 1 og 2, mens de ordinære myntene som kom i sirkulasjon ble kategoriser som varianter, med andre ord som nr. 1a og 2a. I henhold til auksjonsdokumentet ble 1spd 1861 klassifisert som 1a, altså som den ordinære utgaven. Den ble imidlertid samtidig omtalt som en «RR»-mynt. Dette indikerer en indre inkonsistens, begge deler kan ikke være korrekt. I 1937 må det ha vært åpenbart at den ordinære 1861-specien ikke hadde noen slik sjeldenhetsstatus. Kanskje det er derfor man har antatt at eksemplaret må ha vært en Bergslien-mynt. Imidlertid er det også slik at mynten ble kvalitetsbedømt til 1. Jeg har blitt opplyst fra pålitelig hold at dette må ha vært en feilklassifisering, i og med at mynten skal være den samme som den som ble solgt på Myntkompaniets auksjon i mai 2014 og der bedømt til 0/01. I lys av Carlsens åpenbart gode kunnskaper om varianter og klassifisering av mynter, som nevnt over, velger jeg å legge opplysningene i auksjonsdokumentene til grunn her, og angi 1spd 1861 som solgt på denne auksjonen som et eksemplar av sirkulasjonsmynten.

Motsvarende er ½spd 1861 klassifisert som 2, altså som en Bergslien-mynt. Her er ikke sjeldenhetsangivelsen til hjelp, siden begge kategoriene kvalifiserte som «R» i 1937. I Guttorm Egges foredrag ved NNF-møtet i DnB i mai anga han at dette eksemplaret er et sirkulasjonseksemplar, altså ikke en Bergslien-mynt, som hadde opprinnelse fra Bruun-auksjonen i 1925, og deretter ble omsatt ved auksjoner i Dansk numismatisk forening i 1940 og 1958. Av de grunner jeg har nevnt over, har jeg valgt å legge auksjonsdokumentene til grunn for klassifiseringen her.

Med disse forbeholdene får jeg følgende liste over Carlsens samling av de unionsmyntene jeg undersøker:

Blant de 49 myntene jeg registrerer hadde han følgende 32 (med andre ord 2 flere enn Røsholm):
1spd: 1826 M, 1835 stj, 1846, 1868 og 1869
½spd: 1819, 1823, 1829, 1831, 1832, 1833, 1834 (med og uten rettet årstall), 1835, 1836, 1848, 1855, 1861B, 1865 og 1873
24sk: 1824, 1825, 1830, 1833, 1834, 1835, 1836, 1861 og 1862
12sk: 1861 og 1862
2sk: 1834
1sk: 1824 ompreg

Carlsen manglet ganske mange (17). Særlig var det mange hull i samlingen av speciedalerne: 1819, 1823, 1826, 1829, 1831, 1832, 1833, 1861B, 1864 og 1867. I stor kontrast manglet han kun tre av ½-speciene: 1830, 1835 stj og 1861, han manglet bare 24-skillingen fra 1831, og han hadde begge de sjeldne 12-skillingene. Denne kontrasten er litt overraskende, og kan neppe forklares med at speciedalerne var for dyre eller vanskelige å få tak i. Kanskje forklaringen kan være at han solgte noen av speciedalerne separat, for eksempel til Røsholm? Som mange andre hadde Carlsen store hull i samlingen av 1-skillingene til Karl Johan. Blant de sjeldneste manglet han nesten alle: 1825, 1828 og 1834.

Til tross for disse manglene kommer nok Carlsens samling ganske høyt opp på listen over de mest komplette samlinger av disse unionsmyntene. Kanskje blant topp 10?
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Opprinnelsen til et eksemplar av 24sk 1834 som jeg har vært litt nysgjerrig på er den som (foreløpig) har fått nr. 14 i oversikten min over 24sk 1834. I Riibes katalog nr. 18/2005 opplyses det proveniens fra Ole Christian Bjørnstads samling sammen med årstallet 1940. Jeg har bare funnet en omsetning av denne mynten i 1940, på Dansk numismatisk forenings medlemsmøte 13. mars. Denne omsetningen var en del av en større auksjon over to påfølgende medlemsmøter som inneholdt en omfattende samling norsk unionsmynt. Var dette samlingen til den velkjente Bjørnstad, som både var sentral i opprettelsen av Norsk numismatisk forening i 1927 og sammen med dr. Hans Holst var forfatter av «Norges mynter efter 1814», utgitt samme år (1927)?

I en omtale av Bjørnstad ved 75-årsdagen av Rolf Falck-Muus ble det opplyst: «Hans samling av norske mynter, hvorav det vesentligste fra oldenborgerne[,] solgtes i Kjøbenhavn i 1934 [og] var den største systematiske kvalitetssamling av norske numismatika som det har lykkes noen enkeltperson å samle.» Men det ble også opplyst at «Bjørnstad har jo stykket ut samlingen sin, men han er nu tross årene på vei til å få samlet en ny» (NNUM 1937 nr. 7). I nekrologen over Bjørnstad fem år senere (1942) ble det opplyst at salget av samlingen i 1934 kun omfattet myntene fra 1628 til 1808 (NNUM 1942 nr. 7). Helt sikker på om samlingen nedenfor kom fra Bjørnstad er jeg ikke, og vil gjerne ha en be-/avkreftelse på det! Her er bildet av Bjørnstad som ble publisert i nekrologen.
Bjørnstad-1942.jpg
Bjørnstad-1942.jpg (699.04 KiB) Viewed 2489 times
Noe som gjør spørsmålet om dette er Bjørnstads samling særlig interessant er «raritetsbetegnelsene» som ble benyttet ved auksjonen. Det ble ikke angitt noen slike i boken nevnt over. Bjørnstad hadde et stort nettverk i det numismatiske miljøet og stor kunnskap om myntene fra perioden. Derfor er hans oppfatning av myntenes sjeldenhet trolig representativ for den generelle oppfatningen på 1930-tallet. Jeg har derfor påført de sjeldenhetsbetegnelsene som ble benyttet på auksjonen i oversikten nedenfor.

Jeg har merket meg at Bjørnstad og Holst i forordet til 1927-publikasjonen skriver at den «danner den 1. del i et arbeide om Norges mynter efter 1814, hvis 2. del skal behandle mynthistorien fra grunnlovsåret til nutiden.» Jeg har ikke klart å oppspore denne publikasjonen. Er det noen som vet om den noen gang ble realisert, eller om det kanskje finnes et utkast til den noe sted?

Her kommer oversikten over samlingen basert på de 49 myntene jeg undersøker. Samlingen inneholdt følgende 30:

1spd: 1819, 1823, 1826, 1829 (R), 1831 (R), 1832, 1835 stj, 1864, 1868, 1869

½spd: 1819, 1823, 1830, 1831 (R), 1832, 1833 (R), 1834 (med og uten (R) rettet årstall), 1835, 1836, 1855 (R), 1861 (R),

24sk: 1830, 1833 (R), 1834 (RR), 1835, 1836, 1862

12sk: 1862

2sk: 1834

1sk: 1828

I tillegg til de 9 R-angivelsene i denne oversikten, ble også 1 og/eller 2sk 1832 angitt som R. Det er interessant at ½spd 1834 ble angitt som R for hovedtypen og ikke for typen med rettet årstall (34 på 29), som i ettertid ble ansett som den sjeldneste, blant annet på Røsholm-auksjonen i 1963.

Samlingen manglet dermed 19 av myntene, fordelt som følger:

1spd: 1826 M, 1833, 1846, 1861 B, 1867

½spd: 1829, 1835 stj, 1848, 1861 B, 1865, 1873

24sk: 1824, 1825, 1831, 1861

12sk: 1861

1sk: 1824 ompreg, 1825, 1834

Dersom dette var Bjørnstads samling, er det ikke usannsynlig at samlingen kan ha inneholdt flere eksemplarer, som fant veien til offentlige samlinger snarere enn å bli omsatt på denne auksjonen. Rolf Falck-Muus opplyser i omtalen nevnt over at Bjørnstads «hjelpsomhet har gitt sig utslag i gaver til innen- som utenlandske institusjoner, og de sjeldenheter han har betenkt vårt Myntkabinett med er ikke få.» Dermed er det slett ikke sikkert at dette er en fullstendig oversikt over innholdet av unionsmynter i samlingen.
mran
Posts: 23
Joined: 25 Feb 2010 07:53

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by mran »

https://www.tradera.com/item/341711/553 ... 6-carl-xiv

Hei OleKr
Det auksjoneres en 24 sk 1836 på Tradera senere i dag. Se link.
Jeg lurer på om det er et nytt "ukjent" eksemplar som bør inn i oversikten din ?

Mvh
mran
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Hei mran, og takk for tipset! Dette eksemplaret er ikke overlappende med noen av de jeg har bildedokumentasjon av, så et nytt eksemplar. Jeg har svært lav bildedokumentasjon av 24sk 1836, bare 31 % så langt, så det kan være at dette er et eksemplar som har vært registrert tidligere uten bildedokumentasjon. Men måten det blir omsatt på her indikerer at det er "nyoppdaget".
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Den 6. og siste auksjonen som får en grundig omtale i denne omgang er Grimsgaard-auksjonen fra 1889 (de andre 5 er: Brekke 1981(?), Røsholm 1963, Ferrari 1923, Carlsen 1937 og Bjørnstad(?) 1940). Overrettssakfører Jens Petter Børhildus Grimsgaard, ble født i Trondheim i 1827, men tilbragte mesteparten av sitt liv i Sarpsborg. Det finnes en Grimsgaard gate i Sarpsborg som er oppkalt etter overrettssakføreren med følgende begrunnelse: «byens ordfører fra 1861 til 1864 og fra 1867 til 1878. Han var ordfører da kirken ble innviet, og han var et virkelig midtpunkt i byen fra han kom hit som sakfører midt i 1850-årene til han døde i 1882.» Grimsgaard ble også valgt til vararepresentant til Stortinget. Han var gift med sin kusine, og de fikk seks barn (alle barna fikk mellomnavnet LeFevre som stammet fra begge foreldrenes farmor). I folketellingen fra 1865 finner vi en liste over hele tre tjenestepiker som en del av husstanden.

Grimsgaard døde tidlig. Han ble bare 55 år, og samlingen ble solgt først 7 år etter hans død. Hva som bar grunnen til at samlingen ble solgt så sent har jeg ikke noe informasjon om. I henhold til katalogen ble den utarbeidet på grunnlag av Grimsgaards egne notater.
Grimsgaard.png
Grimsgaard.png (74.25 KiB) Viewed 2411 times
I forordet til «Myntkatalogsamling af norske mynter», publisert av T. & T. Sørensen i 1975 (jeg er litt usikker på publikasjonsåret, men en omtale av i Myntkontakt nr. 3 Mars 1975 kan tyde på dette årstallet eller muligens 1974), skriver Brekke følgende om Grimsgaards samling av unionsmyntene: «Unionstiden efter 1814 ble Grimsgaards helt store speciale. Her finner vi den kompletteste serie noen av de eldre samlere har hatt, vi kjenner i dag bare to sammenlignbare samlinger privat. Prøvemynten 1816, specien 1833, halvspecien 1835 med stjernen, hele serien 1861 og halvspecien 1873 viser kvaliteten, men selv her manglet specie og halvspecie 1861 med ‘B’ og enskillingen 1834 og prøve-toskillingen 1836, som Mohr hadde.» Den siste opplysningen ser ut til å være feil, ettersom katalogen inneholder en 2sk 1836 med sjeldenhet «Rr.» Dette var etter alt å dømme prøvemynten. Den ene av de to sammenlignbare samlingene Brekke viste til var nok hans egne samling. Kan det være at den andre var Kirkevolls samling?

Brekke foretar også en kort sammenlignende analyse av de tre auksjonene som publikasjonen inneholdt (i tillegg til Grimsgaard; Mohr 1847 og Bjørnstad 1934), der han blant annet skriver følgende om prisene som ble oppnådd på Grimsgaard-auksjonen: «Når man ser på prisene på topp-sjeldenheter som 1835 halvspecie med stjerne [2,-] og 24 skilling 1861 [2,-], får man et inntrykk av hvor få som interesserte seg for disse mynter den gang. Der kom kanskje 6–8 danske samlere på auksjonen i København i 1889!» Det første har han sikkert rett i, men det siste utsagnet er misvisende. Morten Eske Mortensens publikasjon «Køberne på auktionen over J.P.B. Grimsgaard’s Samling af norske Mynter og Medailler 5te December 1889» (1979) lister 20 aktive deltagere. I tillegg ble det kjøpt «contant» uten at kjøper ble listeført. Erfaringsmessig var det nok færre til stede på siste del av auksjonen da unionsmyntene gikk under hammeren, men Mortensen viser i alle fall 13 ulike kjøpere samt et par kontantkjøp for denne delen av samlingen. Den eneste norske kjøperen ser ut til å ha vært Universitetets myntkabinett. Hvilke eksemplarer myntkabinettet kjøpte foreligger det ikke informasjon om.

Grimsgaard-auksjonen inneholdt 45 av de 49 myntene jeg undersøker. Et lite forbehold gjelder 1sk 1824 ompreg. Katalogen inneholder to eksemplarer av 1sk 1824, og jeg har lagt til grunn at ett av dem mest sannsynlig er ompreget basert på at det ellers var svært få duplikater på denne delen av auksjonen, og at der det var duplikater, ser det med ett unntak ut til å ha vært varianter eller forfalskning, og ikke rene duplikater (½spd 1824, 2sk 1828, 12sk 1854 – 1 falsk, 3sk 1869, 2sk 1871 og 3sk 1872 – 3 stk).

Spd: 1819, 1823, 1826, 1829, 1831, 1832, 1833, 1835 stj, 1846, 1864, 1867, 1868, 1869

½spd: 1819, 1823, 1829, 1830, 1831, 1832, 1833, 1834, 1835, 1835 stj, 1836, 1848, 1855, 1861, 1865, 1873

24sk: 1824, 1825, 1830, 1831, 1833, 1834, 1835, 1836, 1861, 1862

12sk: 1861, 1862

2sk: 1834

1sk: 1824 ompreg(?), 1825, 1828

Grimsgaard manglet bare følgende fire eksemplarer:

Spd: 1826M, 1861B

½spd: 1861B

1sk: 1834

Hvis vi sammenligner Grimsgaards samling med Brekkes, så manglet Grimsgaard kun 2 av de ordinære myntutgivelsene (mynter for sirkulasjon), mens Brekke manglet 3. Siden Brekke hadde begge Bergslien-myntene, kommer den imidlertid et lite hestehode foran Grimsgaard ut fra de kriterier jeg har brukt for mine undersøkelser.

Grimsgaard var gjerrig med raritetsangivelsene sine. Han anså kun to prøvemynter verdige «Rr»: 2sk 1836 og 1sk 1837. For øvrig er R-graderingene hans er litt overraskende: 1sk 1816 (prøvemynt), 8sk 1819 (dette ser ut til å være en R-angivelse basert på Mohrs katalog), 1spd 1832, ½sk 1837 (prøvemynt), 24sk 1861 og 12sk 1861. Blant prøvemyntene er det kun 1sk 1816 som er klassifisert som prøvemynt i auksjonskatalogen. Jeg er usikker på om Grimsgaard var oppmerksom på eksistensen av variantene 1spd 1826M, 1spd 1861B og ½spd 1861B.
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

I løpet av sommeren har jeg fått tilbud om å kjøpe en god del eldre auksjonskataloger og lagerlister. Jeg kommer til å publisere jevnlig fra dette materialet utover høsten. I dag har jeg oppdatert nesten alle myntene med slike omsetninger. Spesielt verdt å merke seg er nye registreringer på 24sk 1861 og ½spd 1865. Det er også verdt å merke seg at jeg har funnet påfallende mange eksemplarer av 12sk 1861 (5). Jeg har også fire registreringer av ½spd 1833, noe som gjør at denne mynten er den eneste i denne omgang som får redusert beregnet sjeldenhetsstatus. Hvilke oppdateringer som er foretatt er notert nederst på hver mynt. Jeg har også oppdatert med noen nye registreringer.

I denne omgang har jeg tatt for meg eldre norske og danske auksjonskataloger for enkeltsamlere, samt en del av Bobergs mynthandels auksjonskataloger og lagerlister fra 1920-tallet. I dette materialet har jeg funnet den til nå tidligste bildedokumentasjonen av norske unionsmynter. I katalogen over B. Olofsons samling fra 1947 er det en avbildning av ½spd 1873 (til nå har katalogen fra Røsholm-auksjonen i 1963 vært tidligst ute). Jeg har ikke funnet nyere omsetninger av Olofsons eksemplar. Eksemplaret ble sjeldenhetsvurdert som RR av Appelgren, som var katalogforfatter. Han la også inn følgende kommentar i katalogen: "Ämnad att bortskänkas under den resa till Nordnorge som Oskar II skulle företage efter sin krönung i Trondhjem i juli 1873. Men resan blev inställd, och vid samma tid antogs en för de tre nordiska länderna gemensam myntlag med räkning i kronor och öre. På grund härav blev med undantag av några få exemplarer, som utkommit i handeln, det präglade beståndet av denna halvspecie nedsmält."

I lys av det jeg har funnet i dette materialet, samt registrert fra tidligere, har jeg laget en liten oversikt over eldre auksjoner som har inneholdt eksemplarer av de myntene jeg registrerer her. Blant disse samlingene er det Wedberg, Glückstadt og Mohr som skiller seg ut med flest eksemplarer av disse 49 myntene, med henholdsvis 20 (mulig flere), 16 og 15.

C.A. Mohr oktober 1847 hadde 15 ulike eksemplarer: 24sk 1824, 1825, 1833, 1835 og 1836; ½spd 1819, 1823, 1830, 1834, 1835 og 1836; 1spd 1819, 1823, 1826, 1829, 1831, 1832 og 1833. I tillegg hadde han (tilsynelatende – det er feil i beskrivelsen) prøvemynten 2sk 1836, og det er nevnt en 1sk 1836, men dette er kanskje en feiloppføring for 1837? Begge er oppført som ordinære myntutgivelser.

J. Hammerich september 1855 hadde 3 ulike eksemplarer: 24sk 1825; 1spd 1819 og 1826

O. Devegge april 1867 hadde 9 ulike eksemplarer: 24sk 1825, 1830, 1835 x 2 og 1836; ½spd 1823 og 1835; 1spd 1819, 1823 og 1826

C.J. Thomsen 1871 hadde 7 ulike eksemplarer: 12sk 1861 og 1862; 24sk 1824, 1825 og 1862; 1spd 1819 og 1846

A.W. Stiernstedts samling 1881 hadde 7 ulike eksemplarer: 12sk 1861; 24sk 1825 og 1862; ½spd 1829, 1861 og 1873; 1spd 1826

F.C. Krohn mars 1884 hadde 2 eksemplarer: 12sk 1861 og 24sk 1862

H.J.J. Lynge september 1899 hadde 6 ulike eksemplarer: 12sk 1861 og 1862; 24sk 1835; ½spd 1833 og 1873; 1spd 1869

C.A. Clausen november 1902 hadde 8 ulike eksemplarer: 2sk 1834; 24sk 1834; ½spd 1819, 1835, 1848 og 1855; 1spd 1864 og 1867

F.C. Bech mai 1907, 3.avd. hadde 7 ulike eksemplarer: 12sk 1861; 24sk 1824 og 1862; ½spd 1848 og 1865; 1spd 1819 og 1846

J.O. Wedberg desember 1912 hadde minst 20 ulike eksemplarer (kobbermyntene ble solgt samlet og uspesifisert): 24sk 1824, 1833, 1835, 1836 og 1862; ½spd 1819, 1823, 1832, 1834, 1835, 1855 og 1873; 1spd 1919, 1826, 1829, 1831, 1832, 1846, 1868 og 1869

A. Lagerman oktober 1920 hadde 7 ulike eksemplarer: 12sk 1861 og 1862x2; 24sk 1861 og 1862x2; ½spd 1848 og 1861; spd 1864x2

E. Glückstadt november 1924 hadde 16 ulike eksemplarer: 12sk 1861; 24sk 1824, 1825, 1830 og 1862; ½spd 1819, 1823, 1829, 1832, 1833, 1836 og 1873; 1spd 1819, 1826, 1846 og 1864

J. Holmblom august 1926 hadde 5 ulike eksemplarer: 24sk 1824, 1830 og 1861; ½spd 1823 og 1861

M. Anderson februar 1930 hadde 2 eksemplarer: ½spd 1873 og 1spd 1864

J. Wilcke mai 1946 hadde 4 ulike eksemplarer: 24sk 1825; ½spd 1819, 1833 og 1835

B. Olofson februar 1947 hadde 9 ulike eksemplarer: 2sk 1834; 12sk 1861 og 1862; 24sk 1824 og 1861; ½spd 1835 og 1873; 1spd 1846 og 1864

M. Haunstrup mars 1949 hadde 1 eksemplar: ½spd 1829
Last edited by OleKr on 24 Sep 2022 09:17, edited 2 times in total.
Reason: Oppdatert med Wedberg og Lagerman.
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

Svensken Daniel Holmberg var en pioner blant Nordens mynthandlere. Han startet sin mynthandlerkarriere i Stockholm i 1882, og overlot virksomheten til sin datter Berta Holmberg 34 år senere i 1916. Berta drev virksomheten videre til sin død i 1943, og virksomheten opphørte året etter. Historikken er grundig omtalt i to påfølgende nummer av Svensk numismatisk tidskrift (nr. 8/2005 s. 185-189 og 1/2006 s. 8-12. Som en liten kuriositet kan nevnes at Holmberg hadde et system for kvalitetsgradering som avviker fra noe jeg har sett andre steder, der han blant annet bruker C1-C3, utm. eks. og stgl.

Det som gjør Holmberg’s mynthandel særlig interessant for norske unionsmynter, er at dens virksomhet gir innsyn i hva slags posisjon norske mynter hadde i Sverige og hvordan svenske samlere forholdt seg til norske unionsmynter før og etter unionsoppløsningen. Oppløsningen av unionen med Danmark innebar ikke noen umiddelbar redusert interesse for norsk-produserte mynter fra unionstiden blant danske samlere. Men etter hvert har de norske myntene blitt klarer skilt fra de danske i katalogene. Vi finner fremdeles igjen ganske store mengder norskproduserte mynter i danske samlinger og auksjoner i dag. Det vi finner lite av i danske samlinger er norske mynter fra unionen med Sverige. Datidens danske samlere ser ut til å ha mistet sansen for mynter produsert på Kongsberg etter Norges overgang til Sverige. Noen få unntak finnes imidlertid, som indikert i den foreløpige gjennomgangen av samlinger tidligere i tråden.

I Holmbergs kataloger ble norske unionsmynter som utgangspunkt oppført som svenske, med Kongsberg som myntsted, på linje med Stockholm og Avesta. (Som en liten kuriositet kan nevnes at i lagerkatalogene ble norske mynter fra dansketiden ført som «utenlandske» og listet før de danske myntene.) Etter unionsoppløsningen i 1905 ble etter hvert norske unionsmynter ført separat som utenlandske mynter, men helt til begynnelsen av 1930-tallet har jeg funnet eksempler på «svensk myntstedskatalogisering» av disse myntene (se Holmberg-katalog for auksjon 146, mai 1930 s. 5). På dette tidspunktet var det Berta som hadde overtatt ansvaret, og mye tyder på at hun la til grunn den katalogisering av myntene som samlingen var organisert etter. I lagerkatalogene får vi kanskje et klarere bilde av hvordan hun tenkte at myntene burde katalogiseres. I lagerkatalog 57/1928 ble de norske unionsmyntene ført separat og alfabetisk på linje med andre europeiske land.

Hvis vi sammenligner tiden etter unionsoppløsningen i 1905 med det som skjedde etter opphøret av unionen med Danmark, ser det ut til at opphøret av unionen med Sverige medførte en kraftigere reduksjon av interesse for norskproduserte unionsmynter enn etter opphøret av unionen med Danmark. Den viktigste årsaken var kanskje at det var en større grad av selvstendighet for det norske myntvesenet under Sverige enn under Danmark, og at det var mindre tilgang på mynter fra Kongsberg i Sverige enn det var i Danmark. Generelt var Kongsbergs myntproduksjon under unionen beskjeden og tiltenkt bruk i Norge.

Da Daniel Holmberg i 1894 utga en oversikt over «Mynt af guld, silfver och koppar präglade i Sverige och dess utländska besittningar 1478–1892» inkluderte han mynter preget «i Norge efter föreningen med Sverige».
Homberg-myntoversikt-1894.png
Homberg-myntoversikt-1894.png (782.8 KiB) Viewed 2253 times
De norske myntene ble tatt inn for seg selv helt bakerst i publikasjonen (altså ikke svensk myntstedskatalogisering). På dette tidspunktet oppfattet Daniel Holmberg Kongsberg-myntene som adskilt fra mynter produsert på svenske myntsteder.

Denne oversikten er særlig interessant fordi den også forteller en del om datidens kunnskap om norsk utmyntning i sentrale svenske numismatiske miljøer. Den representerer også en tidlig (i realiteten den første?) oversikten over norske unionsmynter produsert av en mynthandler. Holmberg baserte seg på et omfattende materiale, men neppe på Langbergs avhandling om norsk utmyntning fra 1867 (se https://samlerforum.no/viewtopic.php?f=51&t=17307), og han hadde tilsynelatende ikke tilgang til auksjonskatalogen over Grimsgaard-samlingen.
Homberg-myntoversikt-1894-2.png
Homberg-myntoversikt-1894-2.png (286.68 KiB) Viewed 2253 times
Holmbergs oversikt er full av feil. For det første tok han med hele 12 ikke-eksisterende mynter i listen:
1spd: 1820, 1822, 1845
½spd: 1825, 1826, 1845
24sk: 1849, 1856
12sk: 1849
4sk: 1826
2sk sølv: 1826; 2sk kobber: 1823

For det andre mangler listen 8 mynter:
½spd: 1832, 1873
24sk: 1834, 1836
12sk: 1861, 1873
3sk: 1873
1sk 1825

Dette er en stor feilmargin når det totale antallet mynter som oppfylte Holmbergs kriterier (oversikten inkluderer ikke varianter eller prøvemynter) er 136.

I 1899 utga Holmberg en ny versjon av oversikten, denne gangen uten de norske unionsmyntene. Samme år ble det også utgitt et tillegg til den opprinnelige listen fra 1994. I tillegget suppleres de norske unionsmyntene suppleres med ½spd 1832 og 1873, 24sk 1834, 12sk 1861 og 1873, 3sk 1873. I tillegg tok Holmberg med prøvemynten ½sk 1837, tilsynelatende i den tro at dette var en ordinær myntutgivelse. Dermed kom de fleste manglende myntene med. Kun to mynter forble fraværende: 24sk 1836 og 1sk 1825. Det ble ikke foretatt noen strykninger i tillegget, så alle de 12 overskytende årstallene forble på listen.

På et punkt treffer imidlertid oversikten ganske godt – i sjeldenhetsgraderingen. Sjeldenhetskalaen til Holmberg avviker fra den som normalt brukes i dag; rrr=1-4, rr=4-10 og r=10-20 (hvordan man skal gradere mynter som ble antatt å finnes i 4 og 10 eksemplarer er uklart):
rrr – 24sk 1833 og 1834
rr – ½spd 1865
r – ½spd 1832 og 1833, 24sk 1861 og 1862, 12sk 1861 og 1862, 1sk 1824

Det er litt overraskende at ingen av de 12 ikke-eksisterende myntene ble sjeldenhetsgradert.

Hvilken betydning hadde Daniel Holmbergs oversikt for hvilke mynter som finnes i samlinger i dag? Inkluderingen av ikke-eksisterende mynter kan ha ledet en del myntsamlere ut på nytteløse søk etter objekter, og gjort at en del samlere mistet interessen for å samle norsk unionsmynt. Utelatelsen av eksisterende mynter kan ha medført at samlere ikke etterspurte årstallene og at eksemplarer av disse i begrenset grad ble tatt vare på. At listen senere ble oppdatert kan ha avhjulpet dette, men det kan godt være at det var mange som ikke fikk med seg oppdateringen. Oversikten hadde nok stor betydning for svenske samlere, men kanskje mindre betydning for norske samlere. Kanskje var den ikke særlig tilgjengelig blant norske samlere. Oversikten er ikke nevnt i forordet til Bjørnstad og Holst 1927, men den samtidige norske samleren Morten Borrelly hadde et eksemplar. Selv om oversikten i begrenset grad ble benyttet i Norge, må vi kunne anta at den har hatt en viss betydning for hvor sjeldne norske unionsmynter er i dag.

Hva kan oversikten si om kunnskapen om norsk mynt i svenske samlermiljøer? Det var tydelig at man trodde at det ble preget en full rekke av sølvmynter i 1826, selv om det kun ble preget speciedaler. Dette kan tyde på at man kjente til planer om og bestilling av utmyntning, men manglet kunnskap om hva som faktisk ble produsert. Det er også verdt å merke seg at man trodde at det ble preget en ½spd i 1825 men ikke noen speciedaler samme år. Kanskje eksisterer det en slik ½spd (preget for å legges ned sammen med Slottets grunnsten) bortgjemt i en gammel svensk samling? Også for Oscar I myntene var det ganske stor forvirring, særlig angående utmyntningene i 1845 og 1849.

Jeg har oppdatert oversiktene med mynter fra et begrenset antall av Holmbergs auksjons- og lagerkataloger. Av størst interesse i dette materialet er to nye eksemplarer av de sjeldne 1861-myntene 24sk og ½spd som jeg ikke har sett i tidligere oversikter, begge stammer fra auksjonen over J. Holmbloms samling i 1926. I tillegg til disse myntene inneholdt denne samlingen blant annet 24sk 1824 (to eks) og 1830, samt ½spd 1823. Det kan også nevnes at Holmberg katalogmaterialet inneholdt 3 nye eksemplarer av 24sk 1862. Til sammen har jeg så langt funnet 28 eksemplarer i Holmberg-katalogene (nesten alle nyregistrerte siden siste oppdatering): 12sk 1862; 24sk 1824, 1825, 1830, 1835, 1861 og 1862; ½spd 1819, 1823, 1832, 1835, 1836 og 1861; 1spd 1819, 1823, 1826, 1831 og 1832.
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

I siste nummer av Nordisk numismatisk unions medlemsblad (nr. 3/2022, https://numismatik.dk/wp-content/upload ... 022_03.pdf) finnes min artikkel om speciedaleren fra 1825 som jeg har omtalt i denne tråden i en slags «påskeføljetong» for halvannet år siden. Artikkelen drøfter ikke bare spørsmål knyttet konkret til pregingen av speciedaleren i 1825, men tar også opp en del mer generelle pengepolitiske spørsmål samt bruken av mynter for seremonielle og unionspolitiske formål under unionen med Sverige. Det inneholder også en diskusjon av likheter og ulikheter mellom de to store grunnstenseremoniene i Norge på 1800-tallet; byggingen av Slottet og Stortinget. Det hadde vært veldig morsomt og spennende om artikkelen kan generere litt debatt om disse temaene!

Her skal jeg følge opp med litt mer informasjon (og spekulasjon!) om pregingen av 1825-speciedaleren, basert på et par dokumenter jeg har fått tilgang til etter at artikkelen ble endelig ferdigstilt. Som fremgår i artikkelen, startet min interesse for temaet ved at jeg fant et par referanser til salg av spd 1825 i svenske salgslister, først i Hirsch prisliste nr. 67, 1971, kv 01/0, SEK 900:
Hirsch-1971.png
Hirsch-1971.png (248.37 KiB) Viewed 2173 times
Deretter i Ahlström prisliste nr. 52, desember 1975, kv 01 SEK 3200:
Ahlstrom-1975.png
Ahlstrom-1975.png (171.77 KiB) Viewed 2173 times
Undersøkelser av denne oppføringen indikerer at det blir ansett som lite sannsynlig at et slikt eksemplar kan ha vært innom Ahlströms mynthandel uten at det unike ved eksemplaret ble oppdaget. Kanskje kan forklaringen på at eksemplaret likevel ble oversett være at dette var et tidspunkt med hektisk aktivitet i myntandelen: Auksjon nr. 10, som inneholdt 1158 objekter, inklusive en liten avdeling dyre og sjeldne norske unionsmynter, ble avholdt 1-2/11-1975. Omtrent samtidig ble prisliste 52 utarbeidet (datert des. 1975/jan. 1976). Dette er en påkostet liste med mange bilder og nesten 1600 beskrevne objekter (dessverre ikke noe bilde av 1825-specien, men flotte bilder av de dyrere 1spd 1835 og 1864). I tillegg må Ahlström, Brekke og Hemmingsson ha vært opptatte med ferdigstillelsen av den nye, store og påkostede publikasjonen om Norges mynter der forordet er datert september 1976. Noe som også er interessant er at 1825-specien er klassifisert som Rønning 182b og ikke 182a. Det tilsier at den som klassifiserte mynten kom til at den ikke hørte sammen med 1spd 1821 og 1823, som har initialene I.G.P. på revers, men at den hadde initialene J.M.K., i likhet med 1spd 1824.

Det nye jeg har funnet er en oppføring av muligens samme eksemplar i en auksjonskatalog fra Sven Flodberg over en auksjon i Malmö 4. april 1976, kv 01, SEK 2000:
Flodberg-1.png
Flodberg-1.png (175.56 KiB) Viewed 2173 times
Flodberg-2.png
Flodberg-2.png (137.81 KiB) Viewed 2173 times
Dessverre valgte også Flodberg å ikke ta med noe bilde i katalogen, som for øvrig inneholder ganske mange illustrasjoner. Mitt eksemplar av auksjonskatalogen har tidligere blitt kjøpt av en svensk samler i 2014, og inneholder en god del prisnotasjoner, men vedkommende var ikke interessert i de utenlandske myntene. Det viktigste motargumentet mot at denne katalogoppføringen angår samme mynt, er at Flodberg klassifiserte mynten som Rønning 183a. Dette, sammen med prisen på mynten, gjør det ganske nærliggende å tolke oppføringen som en feiloppføring av 1spd 1835. På den annen side er det ikke helt usannsynlig at feilen ligger i klassifiseringen og ikke i årstallet.

Etter dette siste funnet, har jeg blitt ganske overbevist om at det må finnes ytterligere ett eksemplar av 1spd 1825, sannsynligvis gjemt bort i en svensk samling. Tre slike registreringer i det aktuelle tidsrommet er rett og slett for mange til å kunne tilskrives tilfeldige sammentreff, etter min oppfatning.

Det som kanskje er minst like spennende er at jeg har funnet et første lite spor av at det også kan finnes et eksemplar av ½spd 1825. I Holmbergs oversikt over norske unionsmynter fra unionstiden som jeg har omtalt i forrige innlegg. Det som er påfallende i hans oversikt er at det ikke er nevnt noen speciedaler for årstallet 1825, men derimot en ½spd.
Holmberg-KJXIV.png
Holmberg-KJXIV.png (206.2 KiB) Viewed 2173 times
Dette blir fort litt spekulativt, siden listen til Holmberg er full av feil, som påpekt i forrige innlegg. Likevel er registreringen påfallende, og i alle fall et tegn på at et slikt eksemplar kan ha vært registrert i det materialet Holmberg konsulterte. Som fremgår av tråden der jeg diskuterer preging av mynter i unionstiden, var det ikke alltid myntmesterne klarte å utføre de oppdragene som ble gitt fra departementet, noe som kan være en hovedgrunn til at Holmberg listeførte flere mynter enn de som faktisk ble preget.

Siden det finnes en 1spd 1825 bør det på bakgrunn av artikkelen nevnt innledningsvis også finnes et eksemplar av ½spd 1825. Det mest sannsynlige er kanskje at det ble sendt eksemplarer av disse til Kongen, som i ettertid har funnet nye eiere, og/eller at eksemplarene som ble eller skulle vært sendt til Myntkabinettet i Oslo har kommet på avveie og endt opp i private samlinger.
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

En annen svensk mynthandler som solgte mange norske unionsmynter var Thore Gustaf Hjalmar Appelgren. Han ble født 1872, påbegynte visstnok sin egen myntsamling som 15-åring, og startet mynthandel i 1908, 36 år gammel (se Lundmarks artikkel i Svensk numismatisk tidskrift nr. 3/1992 s. 62-65). Før dette hadde Appelgren assistert Bukowskis etterfølgere med utarbeidelse av auksjonskataloger. Han hadde også hatt oppdrag om å lage oversikter over noen viktige samlinger. Allerede i 1909, til hans andre auksjon, innleverte Det kgl. myntkabinett og Riksbanken dubletter fra sine samlinger til Appelgren. I perioden fra 1925-33 var han amanuensis ved Myntkabinettet, og hadde et avbrudd fra mynthandelen. Han innstilte auksjonsvirksomheten i 1939, men fortsatte å utgi lagerkataloger til 1950 (nr. 82). Til sammen laget han 122 lager- og auksjonskataloger (inklusive 40 unummererte, ikke alle ble trykt eller utgitt i store opplag). Katalogene er nummerert fortløpende, det er ikke separat nummerering av auksjons- og lagerkatalogene.

Blant de viktige samlingene norske unionsmynt han katalogiserte kan nevnes samlingene til J.O. Wedberg (nr. 17/1912) som inneholdt minst 20 ulike eksemplarer av de 49 jeg registrerer. Han laget også katalog over en del av Axel Lagermans samling som inneholdt noen sjeldne unionsmynter (bl.a. 12 og 24 sk samt ½spd 1861 og tilsvarende for 1862, katalog 43/1921, hoveddelen av samlingen til Lagerman ble solgt av Schulman i 1922). Det er interessant å merke seg at i katalogen over Wedbergs samling i 1912 førte Appelgren de norske unionsmyntene som utenlandske mynter i katalogen over «svenska plåtmynt och utländska mynt». I katalogen over Lagermans samling fra 1921 ble imidlertid de norske unionsmyntene ført sammen med svenske mynter under de respektive kongene, mens i en katalog fra 1920 (nr. 42) som inneholdt en større avdeling unionsmynter, ble unionsmyntene klassifisert separat som norske. I alle disse katalogene ble norske mynter fra dansketiden ført under Danmark. Det er også av interesse at han i katalog nr. 21/1913 førte de norske unionsmyntene med «svensk myntstedsklassifisering» (Kongsberg sammen med Stockholm og Avesta). Til tross for at Appelgren startet sin mynthandel først etter unionsoppløsningen hadde han ikke tatt stilling til hvordan de norske unionsmyntene skulle klassifiseres. På dette punktet fulgte han tilsynelatende Holmgrens tilnærming og klassifiserte dem slik de var klassifisert i de ulike samlingene. I motsetning til Holmberg valgte Appelgren å følge den mest utbredte kvalitetsangivelsen.

Appelgren utarbeidet også mange av Bobergs auksjonskataloger mens han arbeidet ved Myntkabinettet, og han utarbeidet katalogene for auksjonene over Olofsons samling i 1947. Oversikt over hvilke eksemplarer av sjeldne norske unionsmynt som ble solgt i sistnevnte, samt Wedberg- og Lagerman-auksjonene finnes i listen over viktige samlinger tidligere i tråden.

Jeg har oppdatert oversiktene over med eksemplarer fra det begrensede utvalget av Appelgren-katalogene jeg har tilgjengelig. Følgende mynter har oppdateringer: 12sk 1861 og 1862; 24sk 1824, 1833, 1835, 1836, 1861 og 1862 (hele 7 eksemplarer); ½spd 1819, 1823, 1830, 1835, 1848, 1855, 1861 og 1873; 1spd 1819, 1826, 1829, 1831 (eksemplarer av svært gode kvaliteter), 1832, 1867 og 1868.

Avslutningsvis en liten kommentar til Germetens / Oslo frimerke- og myntauksjoners auksjon kommende uke: Jeg har ikke har funnet noen provenienser blant mine bildedokumenterte eksemplarer for de fire sjeldne unionsmyntene som er til salgs.
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

I sommer fikk jeg tilbud om å kjøpe en større samling auksjonskataloger og prislister. I hovedsak kjøpte jeg materiale fra Norge, Danmark og Sverige. I tillegg ble det en omfattende serie sveitsiske kataloger og non titalls franske kataloger. Jeg har publisert noen utvalgte deler av dette materialet etter hvert som jeg har gått gjennom det. I det følgende skal jeg publisere det resterende (utenom det franske materialet som jeg ikke har fått gått gjennom enda). Den sveitsiske serien ga bare et par relevante treff, og indikerer at det ikke har vært så mye norsk unionsmynt til salgs der. Det blir spennende å se hva det franske materialet bringer.

Til sammen har det nye materialet gitt meg i overkant av 500 nye registreringer, totalt nærmer det seg følgelig 4000 registreringer av de 49 myntene jeg undersøker.

I dag har jeg oppdatert 1-skillingene og 12-skillingene. Jeg har også benyttet anledningen til å lage en oversikt over 1sk 1834. Nedenfor har jeg laget en tidslinje over de registreringene jeg har av de fire 1-skillingene jeg registrerer (1824 ompreg, 1825, 1828 og 1834). Jeg har ikke funnet noen registreringer av 1sk 1834 før den som nevnes i Norges mynter (1986), men heller ikke den har jeg klart å dokumentere. Hvis noen har nærmere opplysninger om omsetningene i 1986 og 2004, vil jeg være veldig takknemlig!

For 1-skillingene gjelder det generelt at jeg har funnet svært få registreringer før 1970-tallet. Det er nok mange grunner til dette. Disse myntene er ofte svært slitte og har blankett- og pregefeil. I tillegg har kobbermynter ofte blitt solgt i større uspesifiserte lotter. Men dette forklarer nok ikke alt. Vi finner mange auksjonskataloger og prislister tilbake til 1800-tallet som spesifiserer 1-skillingene som er til salgs, eksempelvis utsnittet nedenfor fra Sellings 1867-prisliste. Dermed er nok en hovedgrunn også at disse myntene har vært sjeldne. For 1sk 1824 ompreg kan de manglende registreringene også forklares med at disse lenge var ansett som prøvemynter.
Selling-1867.jpg
Selling-1867.jpg (42.29 KiB) Viewed 2060 times
Man kan undre seg over at Holmbergs oversikt over norske mynter fra 1894 nevnte 1sk 1834 gitt at jeg ikke har funnet registreringer får et knapt århundre senere (se presentasjon av Holmbergs oversikt tidligere i tråden). Gitt alle feilene i oversikten og det materialet Holmberg har angitt at han konsulterte, tror jeg ikke han hadde tilgang til Langbergs avhandling om myntproduksjonen ved Kongsberg. Der kunne han ha lest følgende i forbindelse med en tabell der det er påført en veldig høy sum, hele 14 660 spd, for produksjon av 1sk i 1834 (for hver speciedaler ville dette tilsvare produksjon av 120 skillinger): «Angaaende Kobberudmyntningen i Kruses Tid kan nu ei sees, om Udmyntningen bestod af 1sk eller 2sk, rimeligst begge Dele; men da Summen er rigtig, og 1sk med Bestemthed vides at være udmyntede, er den her saaledes anført.»

Tidslinjene i det følgende er kumulative, det vil si at de viser det samlede antall registreringer forut for et gitt tidspunkt.

En liten kommentar til tidslinjen for 1-skillinger: de første registreringene jeg har funnet er i katalogen over Grimsgaards samling (1889). Deretter må vi helt fram til 1920-tallet før vi finner flere registreringer. At tidslinjene flater ut mot slutten kommer av at vi foreløpig ikke har så mange registreringer for 2020-tallet.
Tidslinje-1sk.jpg
Tidslinje-1sk.jpg (25.81 KiB) Viewed 2060 times
Det er bare to 12-skillinger som er sjeldne nok til at jeg har laget oversikter over dem, 1861 og 1862. Tidslinjen nedenfor viser at det er en del registreringer av disse tilbake på 1800-tallet, de første så tidlig som i 1871 (C.J. Thomsen). Disse tidslinjene omfatter dermed alle tiårene fra og med 1870. Også her ser vi en sterk økning i registreringer fra 1970. Disse to myntene har fulgt hverandre trofast gjennom hele perioden, men med den endringen at det nå er 12sk 1862 som har flest registreringer. Dersom vi skal bruke disse opplysningene til å si noe om pregetall, vil det være nærliggende å anta at det ble preget omtrent like mange av dem. Imidlertid bør det tas hensyn til at 12sk 1861 nok har vært den mest attraktive av disse, slik at det likevel godt kan være at det ble preget færre av denne enn av 1862-versjonen.
Tidslinje-12sk.jpg
Tidslinje-12sk.jpg (22.53 KiB) Viewed 2060 times
OleKr
Posts: 271
Joined: 15 Nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Post by OleKr »

I dag har jeg oppdatert 24-skillingene. Jeg har også benyttet anledningen til å lage en oversikt over 24sk 1831. Tidslinjene nedenfor er delt inn i to grupper: De 8 sjeldneste 24-skillingene fra Karl Johan og de 2 sjeldneste 24-skillingene fra Karl XV.

Vi finner ganske mange registreringer av 24-skillingene tilbake i tid, helt til 1840-tallet, hovedsakelig fra auksjonen over Mohrs samling i 1847. Men den eldste registreringen jeg har er fra auksjonen til J. Bermann und Sohn over Wellenheims samling i 1846 – han hadde en 24sk 1830. Den mest populære av disse 24-skillingene blant samlere ser ut til å ha vært den som ble preget i 1825. Dette var den første med kongeportrett, og også den årgangen i perioden som hadde pregning av flest forskjellige mynter, hele 8 hvis vi tar med ½ og 1 spd, som ble preget for grunnstennedleggelsen til Slottet. Det som er særlig bemerkelsesverdig med 24sk 1825 er det store antallet velbevarte eksemplarer. Nesten 1/3 av de 97 registreringene jeg har er gradert til 01 eller bedre, hvorav hele 13 i kvalitet 0. Som en god nummer 2 kommer 24sk 1824 som har nesten 1/5 av registreringene i 01 eller bedre, hvorav 9 i kvalitet 0.

Det som kanskje er mest bemerkelsesverdige funnet angående sjeldenhet er det relativt høye antallet av 24sk 1830 og 1835. Sjeldenheten til disse har nok lenge vært overvurdert. Det kan også være verdt å merke seg at 24sk 1836 har hatt en relativt jevn stigning i registreringer i perioden, i motsetning til de andre, og at langt ut på 1970-tallet var det flere registreringer av denne enn av 24sk 1834. Det er et påfallende stort sammenfall av antallet registreringer av 1833 og 1834-myntene helt fram til 1990, og først etter dette har det blitt relativt klart at 24sk 1833 er den sjeldneste av disse.
24sk-1824-36.png
24sk-1824-36.png (52.7 KiB) Viewed 2001 times
For 24sk 1861 og 1862 ser vi en utvikling som skiller seg veldig klart fra de tilsvarende 12-skillingene. På grunnlag av denne forskjellen kan vi nok anta at det ble preget svært få 24sk 1861. Sannsynligvis var stemplene for disse av for dårlig kvalitet til å gjennomføre produksjonen – dårligere kvalitet enn stemplene for 12-skillingene. Hvor mange av 24-skillingene som er bevart er fremdeles ganske usikkert, men det er ikke usannsynlig at det finnes omtrent like mange av disse som av ½spd 1861 og 1865, mellom 10 og 15 eksemplarer. Derimot har 24sk 1862 vist seg å være langt vanligere enn mange har antatt. Denne er kanskje den vanligste av 24-skillingene jeg undersøker, men den er også den best bildedokumenterte av alle disse myntene, og den som har høyest omsetningsfrekvens, noe som kan bety at det er få uoppdagede eksemplarer.
24sk-1861-62.png
24sk-1861-62.png (21.87 KiB) Viewed 2001 times
Post Reply

Return to “Proveniens og Sjeldenhet”