Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Moderatorer: AMO Berg, OleKr

OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Da er de siste sjeldenhetsoversiktene lagt ut, alle som nye tråder: 24sk 1862, ½spd 1819, ½spd 1823, ½spd 1836, 1spd 1819, 1spd 1826, 1spd 1829 and 1spd 1868.

Dette er alle mynter med mange registreringer og der det vil komme nye registreringer ganske ofte.

Siden sist har jeg gått systematisk gjennom relevante innlegg på Samlerforum og registrert opplysninger om omsetninger. Jeg har tatt med de jeg har ansett som tilstrekkelig godt dokumentert. Dette gjør at det har blitt bedre dokumentasjon av lite kjente omsetninger og eksemplarer. Foreløpig har jeg bare lagt inn denne informasjonen i de myntene som er publisert i dag, se 24sk 1862 mynt nr. 24 og 59; ½spd 1819 mynt nr. 102 og 103; ½spd 1823 mynt nr. 77 og 78; 1spd 1819 mynt nr. 81; 1spd 1829 mynt nr. 27; 1spd 1868 mynt nr. 86, 87 og 91. Jeg har også lagt inn noen andre referanser til innlegg på Samlerforum som jeg tror kan ha generell interesse. Oppdateringer av de myntene som er registrert vil komme!
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Siden siste oppdatering har jeg gått grundig gjennom innlegg på Samlerforum og lagt inn referanser til relevante innlegg i sjeldenhetsoversiktene. I tillegg har jeg gått gjennom facebook-bilder hos mynthandlere. Dermed har jeg funnet en del flere omsetninger og bilder. Endelig oppdaget jeg at jeg ikke hadde publisert oversikt over 1spd 1831. Dette er det nå ryddet opp i. Det er også lagt til et par nye omsetninger.

Det er endringer i følgende oversikter:
1sk 1824 ompreg, 1825
12sk 1861, 1862
24sk 1825, 1830, 1834,
½spd 1819, 1833, 1835y, 1836, 1855, 1873
1spd 1826M, 1829, 1831, 1832, 1867, 1868

Jeg fant en referanse til en omsetning av 1spd 1867 i Trøndelag numismatiske forening i 2013. Jeg har ført den inn i oversikten, og lurer på om noen kan bekrefte at den fant sted. Det ser ut til å ha vært spennende auksjoner i Trøndelag det året! Se https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=97053#p97053. Jeg er også nysgjerrig på en annen referanse jeg kom over om funn av samme mynt: https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=29526#p29526. Er det noen som vet mer om hvor den ble av?
Brukeravatar
AMO Berg
Proveniensentusiast
Innlegg: 2745
Registrert: 29 mar 2009 21:24
Sted: Stjørdal

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av AMO Berg »

Jeg har oppdatert indexen med flere av OleKr's oversikter. I første omgang med speciedalere fra Carl XIV Johan, så skal jeg legge inn de øvrige etter hvert.
Brukeravatar
AMO Berg
Proveniensentusiast
Innlegg: 2745
Registrert: 29 mar 2009 21:24
Sted: Stjørdal

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av AMO Berg »

Oppslagsord Ordbokartikkel
indeks

indeks m1 (fra latin; se indikere)
1 liste (I), register; liste som den katolske kirke setter opp over forbudte bøker
sette en bok på indeks

:)
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Tusen takk for at du tar deg av oppdateringen av indeksen, Anders!

I tillegg til Newman Numismatic Portal (NNP, se omtale av funn i denne databasen her: https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=136064#p136064), som er dominert av numismatisk materiale tilknyttet USA der jeg undersøkte omtrent 12 000 dokumenter, har jeg funnet en europeisk digitalisert database som inneholder en god del søkbare versjoner av numismatisk materiale, ved Heidelberg universitet: https://www.ub.uni-heidelberg.de/Englis ... effer.html. Mine søk i denne basen omfatter omtrent 1000 auksjonskataloger og (langt færre) prislister, hovedsakelig fra Tyskland og Østerrike, og noen få fra Frankrike. Det dreier seg nesten utelukkende om materiale fra før 2. verdenskrig. Det var nesten ikke overlapp med materialet i NNP.

Det ble funnet relevante omsetninger av myntene som analyseres her i 28 dokumenter. Prosentmessig var dette nesten dobbelt så mange treff som i NNP-databasen (2,8 % mot 1,5 %). Det var to auksjonsfirmaer med mer enn ett treff: Adolph Hess Nachf. har 11 relevante kataloger mellom 1894 og 1933, og Otto Helbing (og hans etterfølgere) har 4 relevante kataloger mellom 1902 og 1941. I tillegg var det relevante treff hos 13 andre mynthandlere. Generelt ble norske mynter ført sammen med svenske mynter i tilknytning de relevante kongene. Der det var uklart om en mynt kunne klassifiseres som svensk eller norsk, ble den klassifisert som svensk. Det var generelt høy kvalitet på scanningen av dokumentene, men det kan likevel være at enkelte omsetninger ikke har kommet med på grunn av mangelfull søkbarhet i dokumentene. Noe som skiller dette materialet fra det i NNP er at mange av katalogene oppgir hvilke samlinger myntene kommer fra. Eksempelvis finnes det en omsetning av 24sk 1862 og ½spd 1861 fra samlingen til Prinz Philipp von Sachsen-Coburg-Gotha, solgt i en lot sammen med 6 andre mynter i 1928.
1-L_Hamburger-1928.png
1-L_Hamburger-1928.png (349.62 kiB) Vist 686 ganger
1-L_Hamburger-1928-117.png
1-L_Hamburger-1928-117.png (322.82 kiB) Vist 686 ganger
Jeg har registrert omsetninger fra dette materialet under følgende mynter:
12sk 1862
24sk 1825, 1835, 1862
½spd 1819, 1823, 1832, 1836, 1848, 1861, 1873
1spd 1819, 1823, 1826, 1867

Det var overraskende mange omsetninger av 1spd 1819, hele 9, hvorav den tidligste helt tilbake i 1846 (året før auksjonen over Mohr-samlingen). Dette indikerer at mange numismatikere i Europa oppfattet dette som en spesielt attraktiv mynt å få tak i til samlingene sine. Det var også et par omsetninger som jeg tolket som feilføringer av ½spd 1823 – de var ført som ½spd 1828 i katalogene (begge fra Adolph Hess Nachf.). Som en liten kuriositet er tilsynelatende 2-kronen fra 1878 ført sammen med ½spd 1873, begge omtalt som «halbtaler», i en av disse katalogene (28/11-1927, sammlung Vogel).

Jeg har foreløpig ikke funnet noen god database over franske auksjonskataloger. Slike vil være av særlig interesse siden norske mynter fra unionsperioden faller inn under interessefeltet til samlere av Napoleon-relaterte mynter. Er det noen har tips om relevante digitaliserte samlinger?
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Siden sist har jeg vært så heldig å bli invitert til Norsk numismatisk forening for å presentere sjeldenhetsoversikten på sommermøtet som ble avholdt i DnB. Det var et veldig hyggelig første møte med en svært kunnskapsrik og interessert gjeng! Det var også veldig spennende å få presentert og se utstillingen av unionsmyntene i DnBs samling. Frem til sommerferien skal jeg presentere en mer detaljert analyse her.

Sjeldenhetsoversikten dekker de 49 sjeldneste specie- og skillingsmyntene fra unionen med Sverige. Dette representerer omtrent 1/3 av alle myntene som ble preget i perioden. Dette er den femte analysen. Oversikten er basert på 3387 registreringer. De første fire oversiktene, som finnes tidligere i tråden, var basert på henholdsvis 1886, 2196, 2509 og 3022 registreringer.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å begrense disse oversiktene til å være rent kvantitative, men etter hvert som jeg har jobbet med materialet har jeg supplert med kvalitative analyser det siste året. Til sammen har jeg publisert analyser av 39 mynter, der jeg har begynt med nr. 6 på listen (24sk 1861). Med utgangspunkt i disse analysene har jeg fått innspill om materiale jeg bør sjekke, omsetninger som jeg ellers ikke ville ha fått rede på og verdifullt bildemateriale. Den kvalitative analysen gir også mulighet til å kalibrere og sjekke hvor robust de kvantitative analysene er. Her publiserer jeg dataene mine. Fram til sommerferien skal jeg publisere noen analyser basert på disse dataene.
Kvantitativ-analyse-2022-1.png
Kvantitativ-analyse-2022-1.png (96.11 kiB) Vist 585 ganger
Analysen er oppdatert med nye omsetninger siden desember 2021. I tillegg har jeg gått gjennom av to større databaser med til sammen ca. 13 000 auksjonskataloger og prislister, og jeg har søkt i Samlerforum etter relevant informasjon. Samlet har dette ført til at jeg har bedre geografisk dekning, særlig USA, Storbritannia, Tyskland og Østerrike, mer materiale fra sent 1800-tall fram til andre verdenskrig, og litt bedre dekning av private omsetninger. Nedenfor har jeg laget en oversikt over fordelingen av registreringer over tid. Proveniensanalysene har også hjulpet meg med å kontrollere datakvaliteten.

Fordeling av registreringer over tid, per 10-år
Fordeling-tid.png
Fordeling-tid.png (18.47 kiB) Vist 585 ganger
Jeg har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor jeg har så få registreringer av mynter i tidsrommet 2000 til 2010. Kan det tenkes at jeg har oversett noen viktige omsetningskanaler i denne perioden?
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

:twisted: Utgangspunktet mitt har vært å måle sjeldenhet på to måter. Den første har vært å måle den relative sjeldenheten mellom myntene – hvilke mynter er sjeldnere enn andre mynter, og omtrent hvor mye sjeldnere er de? Min hypotese har vært at fremgangsmåten jeg har brukt er relativt treffsikker for dette formålet. For å vurdere om hypotesen er holdbar, kan vi se nærmere på hvor store avvik myntene har hatt i relativ sjeldenhet underveis i analysene. I tabellen nedenfor har jeg registrert bevegelsene i myntene fra analyse til analyse (se første kolonne i tabellen over). Jeg har holdt utenfor endringer i rangering som følge av at jeg tok med 2sk 1834 i den tredje analysen. Jeg har talt både avvik i retning av lavere rangering/sjeldenhet og i retning høyere rangering/sjeldenhet. Disse tallene har jeg summert til og funnet samlet avvik mellom analysene. Deretter har jeg delt dette tallet på antall registreringer for å korrigere for ulikheter i antallet registreringer mellom analysene, og kommet fram til hva jeg har kalt «relativt avvik», som jeg mener gir det mest presise målet på avvik.
Kvantitativ-analyse-2022-2.png
Kvantitativ-analyse-2022-2.png (12.59 kiB) Vist 524 ganger
I utgangspunktet ville jeg forventet en gradvis reduksjon i avvik over tid ettersom økende antall registreringer vil medføre økende avstand mellom myntene i antall registreringer. Tabellen over viser imidlertid at det foreløpig ikke er noen helt klar trend i denne retningen. Tabellen viser relativt stor likhet i antall avvik, men et noe større ulikhet i relativt avvik. Samlet indikerer det relative avviket en viss nedadgående trend.

Det er noen temaer som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Det første er at antallet mynter med samme antall varierer mye mellom de 5 analysene. I den 4. analyse har hele 26 mynter delt plassering, mens det i den 5. analysen kun er 8 som deler plassering. Dette gjør at det blir store avvik. For å ta et eksempel basert på den 5. analysen: Her er tre mynter rangert som nr. 10, alle med 31 registreringer, og tre mynter som nr. 13, alle med 34 registreringer. Hvis disse seks myntene i neste rangering inntar hver sin plass i rangeringen (10 til 15) vil dette alene innebære en justering i retning av lavere rangering med en faktor 6. Dette forklarer også hvorfor det er flere tilfeller av lavere (116) enn av høyere (101) rang totalt.

Det andre er fenomenet jeg omtalte i 4. analyse – at myntene dannet «sjeldenhetsgrupper» der det var liten forskjell i antall eksemplarer innen hver gruppe og markerte sprang i antall mellom gruppene (se https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=135926#p135926). I 4. analyse antydet jeg 8 grupperinger og at det skulle mye til for at mynter beveger seg fra en gruppe til en annen gruppe. Dermed kan små endringer i antall eksemplarer innen gruppene føre til store utslag i endret rangering. I denne 5. analysen har inndelingen i grupper holdt seg for de fire første gruppene, men særlig gruppe 5, som besto av hele 6 mynter som var registrert i 86-87 eksemplarer, har i denne analysen fått stor spredning (fra 89 til 110 registreringer) og blandet seg med 1 mynt fra gruppe 6 (½spd 1823). Det viste seg dermed at variasjonen i registreringer mellom myntene har vært større enn jeg antok. Dette kan komme av at jeg nå har registrert mange eldre og utenlandske omsetninger.

Samlet sett er det dermed god grunn til å ta et visst forbehold om rangeringen av myntene. Fremtidige rangeringer kan innebære en god del avvik, inklusive store avvik over tid. En god del av avvikene kan nok forklares med at det etter hvert har vært ulike kategorier og tidsperioder av materiale som har blitt tilgjengelig. Ettersom tilgangen til nye typer materiale fra nye tidsperioder reduseres, er det nok gode utsikter til at avvikene vil bli gradvis mindre, også i et scenario der myntene fortsetter å gruppere seg i antall eksemplarer. Det særlig prislister fra norske mynthandlere, auksjonskataloger fra enkelte nordiske auksjonsfirmaer, auksjonskataloger fra enkelte europeiske land, private omsetninger og omsetninger i myntforeninger som fortsatt mangler i mitt materiale.

Over tid har imidlertid de fleste myntene hatt stor stabilitet, men med noen bemerkelsesverdige unntak. Fra den første til denne analysen er det enkelte mynter som har hatt en relativt entydig tendens til å få en høyere eller lavere rangering. Det største utslaget har vært for ½spd 1819 som har falt hele 10 plasser på rangeringen, fra 34 til 44. Også ½spd 1855 har falt betydelig med 7 plasser fra 24 til 31, og 24sk 1835 har falt 5 plasser fra 28 til 33. Blant de myntene som har vist seg å være sjeldnere det to som har hevet seg hele 7 plasser: 1sk 1828 fra 20 til 13 og 24sk 1862 fra 43 til 36. Like bak disse kommer 1spd 1835 m/stj som har gått opp 6 plasser fra 31 til 25.
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Den andre måten å måle sjeldenhet på er å prøve å finne ut omtrent hvor mange eksemplarer av hver mynt som er bevart. Dette er åpenbart en umulig oppgave dersom man søker et endelig svar, så det beste man oppnå er å få et relativt presist anslag kombinert med en begrunnet antagelse om usikkerhetsmarginer. Min idé har vært å ta utgangspunkt i det antall mynter som antas å finnes av de 8 sjeldneste myntene ifølge Norges mynter kombinert med hva vi vet om antall omsetninger av disse myntene. Basert på en antagelse om at mynter fra perioden vil ha en tendens til å bli omsatt omtrent like ofte, kan denne kunnskapen brukes som et utgangspunkt for å si noe om sjeldenheten til de resterende myntene fra samme periode.

De 8 myntene, 1sk 1834, 24sk 1831, 24sk 1861, ½spd 1835*, ½spd 1861, ½spd 1861B, ½spd 1865 og 1spd 1861B, har en spredning over tidsperioden. En svakhet er imidlertid at de har et tyngdepunkt mot slutten av perioden og at utvalget ikke inneholder mynter midt i perioden. Videre kan det argumenteres for at utvalget har et tyngdepunkt på ½spd og er mangelfullt på andre valører. På den annen side reflekterer utvalget både de tidsperiodene og de valørene som har de sjeldneste myntene, og burde derfor være relativt godt egnet til å dekke de myntene som er identifisert som de sjeldneste her. Utvalget er dermed etter mitt skjønn ganske representativt hvis vi legger til grunn dette perspektivet, men med et forbehold om underrepresentasjon av speciedalere.

Et annet argument som kan anføres er at utvalget inkluderer mynter som ikke har vært i sirkulasjon og som det er preget svært få eksemplarer av. Dette gjelder 24sk 1861, ½spd 1861B og 1spd 1861B. Den generelle antagelsen er at det ble preget 13, inklusive tre leveringspliktige eksemplarer av disse. Dette er neppe korrekt mht. 24-skillingen, som det sannsynligvis ble preget flere av for sirkulasjon (se https://samlerforum.no/viewtopic.php?p=135273#p135273). Det at det ble preget et begrenset antall av myntene er neppe i seg selv et relevant argument mot å benytte dem som referansemynter. Men den status disse myntene hadde som potensielle samleobjekter fra de ble laget – påtenkt lagt ned sammen med grunnsteinen til Stortinget – tilsier at de har hatt en helt spesiell samlerinteresse i ettertiden, og at de ikke har blitt tatt vare på og omsatt på samme måte som andre mynter. Dette er en innvending som det etter min oppfatning bør tas hensyn til i analysen.

På denne bakgrunnen har jeg valgt å utarbeide fire separate grunnlag for å beregne sjeldenheten. De to første er de samme som er benyttet i 4. analyse (se tabellen nedenfor, kolonne 2 og 3). Det første grunnlaget består i å dele totalt antall kjente registreringer (91) av de 8 myntene på totalt antall kjente eksemplarer av disse (37). Dette gir en «registreringsfrekvens» på 2,459. Det andre grunnlaget består i å dele de registreringer jeg har funnet i mine undersøkelser (79) på samme antall mynter, som gir en registreringsfrekvens på 2,135. I lys av argumentene over har jeg supplert disse grunnlagene ved å ta ut de tre 1861-myntene av beregningsgrunnlaget. Det tredje grunnlaget blir dermed beregnet basert på det antall registreringer jeg har funnet i mine undersøkelser (50) av 5 mynter (1sk 1834, 24sk 1831, ½spd 1835*, ½spd 1861 og ½spd 1865), delt på antatt antall eksemplarer av disse myntene (26), som gir en registreringsfrekvens på 1,923.

Det er to selvsagte svakheter med disse beregningene. Den ene er at det sannsynligvis finnes flere eksemplarer av de aktuelle myntene, og den andre er at antallet registreringer med nødvendighet er ufullstendig. Disse to svakhetene vil imidlertid ha en tendens til å utligne hverandre. I tillegg kan det argumenteres med at tilsvarende svakheter gjelder for de myntene som skal undersøkes. Min oppfatning er at den største utfordringen her ligger i at antallet kjente mynter er for konservativt angitt i Norges mynter. Det er med andre ord en treghet i anerkjennelsen av nye sikre eksemplarer. Dette indikerer etter mitt syn at alle de tre tilnærmingene kan tendere til å gi for høye registreringsfrekvenser.

Den fjerde tilnærmingen er helt forskjellig fra de foregående, og baserer seg på de 39 sjeldenhetsoversiktene jeg har publisert det siste året. I disse oversiktene har jeg benyttet bilder og andre opplysninger til å beregne registreringsfrekvensen på de bildedokumenterte eksemplarene. Gjennomsnittet av alle disse registreringsfrekvensene er 1,607. Dette er i utgangspunktet en (for) lav registreringsfrekvens ettersom den i praksis er avgrenset til perioden fra ca. 1970. I tillegg kommer at det er stor ulikhet i graden av bildedokumentasjon av myntene i perioden etter 1970. Dette vil innebære at mynter med lav bildedokumentasjon også vil få lav registreringsfrekvens. På den annen side kan det hevdes at antallet registreringer er ufullstendig, noe som trolig er særlig tilfelle for mynter som har lav bildedokumentasjon, og at den lave registreringfrekvensen kan kompensere for at sannsynligheten er høy for at det finnes eksemplarer som ikke er registrert.

Med utgangspunkt i disse tallene har jeg så beregnet hvor mange registreringer som kan forventes av øvrige mynter for å falle inn under fire mye brukte sjeldenhetskategorier: R: 7-10 eksemplarer, SSS: 11-15 eks., SS: 16-25 eks. og S: 26-40 eks., noe som gir følgende maksantall registreringer for å falle inn under de respektive kategoriene:
Kvantitativ-analyse-2022-3.png
Kvantitativ-analyse-2022-3.png (21.76 kiB) Vist 482 ganger
Med utgangspunkt i disse fire beregningene får vi følgende beregninger av sjeldenhet:
Kvantitativ-analyse-2022-4.png
Kvantitativ-analyse-2022-4.png (91.35 kiB) Vist 482 ganger
Siden den siste registreringsfrekvensen (kolonne 5) ikke er basert på registreringen av de 8 første myntene har jeg benyttet den til å indikere sjeldenheten til 24sk 1861, ½spd 1861 og ½spd 1865.

Mitt kjennskap til materialet som ligger til grunn for registreringene og den utviklingen jeg har sett i registreringene over tid, leder meg til å konkludere med at kolonne 5 gir det mest presise sjeldenhetsanslaget på basis av foreliggende materiale. Etter hvert som jeg får tilgang til mer materiale, vil kolonne 5 tendere til å gi et for lavt estimat.
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Ved forrige analyse utforsket jeg to temaer som det kan være grunn til å gjenoppta her: Hvorvidt myntene har en tendens til å samle seg i sjeldenhetsgrupper og i hvilken grad allment anerkjente pregetall er relevant for antagelser om sjeldenhet.

Forrige analyse (https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 26#p135926) identifiserte 8 grupperinger av myntene (ulike farger i figuren under) og fire frittstående mynter som plasserte seg mellom grupperingene (understreket i figuren). Den røde grafen i figuren viser hvordan registreringene siste halvår avviker fra forrige analyse. Som vi ser er det store avvik, og dette henger nok sammen med den typen materiale som er analysert. I denne perioden har jeg registrert en stor mengde utenlandske auksjonskataloger fra slutten av 1800-tallet til rundt 1950. Dette materialet har hatt mange eksemplarer av de fleste speciedalerne og enkelte av ½-speciene, og disse myntene har dermed falt en del i sjeldenhet (særlig 1spd 1819, 1826 og 1868, og ½spd 1819 og 1835 .
Kvantitativ-analyse-2022-5-mark.png
Kvantitativ-analyse-2022-5-mark.png (95 kiB) Vist 415 ganger
Hvis vi genererer en ny figur basert på de nye sjeldenhetstallene er det vanskeligere å identifisere klare skiller mellom grupper av mynter, ettersom det er mer glidende overgang mellom og større intern spredning i potensielle grupper.
Kvantitativ-analyse-2022-6.png
Kvantitativ-analyse-2022-6.png (73.68 kiB) Vist 415 ganger
Ved forrige analyse (https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 35#p135935) ble det konkludert med at det er store svakheter med å basere antagelser om sjeldenhet på pregetallene fra denne perioden. Det ble blant annet pekt på forskjellen på pregetall for henholdsvis 24-skillinger, ½-specier og specier, der det ble vist til at det på tross av høyere opplagstall for speciene ser ut til å være få bevarte eksemplarer av de aller fleste. Registreringene av mange ½ og 1-specier det siste halve året reduserer av denne «inkonsistensen» noe, men dette rokker likevel ikke ved den generelle konklusjonen om at andre faktorer enn pregetallene er svært viktige for hvor mange eksemplarer som har overlevd. En faktor som ser ut til å kunne være viktig i lys av registreringene det siste halvåret er status som «typemynt» i samlermiljøer. Andre faktor som kan se ut til å ha ganske stor betydning er hvorvidt en mynt anses som «vakker», samt tilgjengelighet av «lytefrie» eksemplarer. Som jeg har vært inne på, er det nesten umulig å finne feilfrie eksemplarer av en god del av myntutgivelsene i perioden.
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Da har tiden kommet til den første delen av den «kvalitative» delen av analysen!

Tabellen nedenfor viser oppdaterte resultater av den kvalitative analysen av 39 mynter. Den inneholder tre hovedelementer:

1) En sjeldenhetsanalyse av hver mynt. Denne er basert på fire grupper eksemplarer:
a) Bildedokumenterte eksemplarer: Bildene er analysert for å fastslå om samme eksemplar er registrert flere ganger. Der det er svært sannsynlig overlapp, blir overlappende registreringer kun talt som ett eksemplar. Bildedokumentasjon av myntene finnes fra ca. 1970 (de eldste jeg har registrert er fra H. Christensens auksjon over Rosholm-samlingen i 1963).
b) Sannsynlig separate eksemplarer: Der det finnes opplysninger (typisk kvalitetsbeskrivelse) som gjør det svært sannsynlig at en registrering er et eksemplar som er separat fra alle de bildedokumenterte eksemplarene, blir det registrert som et sannsynlig separat eksemplar. Noen ganger tilsier opplysninger (typisk at eksemplaret finnes i en privat samling kombinert med at opprinnelsen er dokumentert) at et eksemplar med sikkerhet er et separat eksemplar.
c) Eksemplarer som er registrert i Bruuns samling.
d) Resterende registrerte eksemplarer. For å få et realistisk anslag av antallet separate eksemplarer blant disse, er halvparten av disse registreringene talt med.

Tabellen nedenfor starter med mynt nr. 6. Jeg har ikke foretatt tilsvarende analyser for de 5 antatt sjeldneste myntene (24sk 1831, ½spd 1835*, 1spd 1861B, 1sk 1834 og ½spd 1861B) fordi antall registreringer av disse er lave. Tilsvarende har jeg ikke foretatt analyser av de 5 antatt vanligste myntene i utvalget mitt (1spd 1846, ½spd 1834, 2sk 1834, 1spd 1864 og 1spd 1869), hovedsakelig fordi antallet registreringer er høyt og arbeidet med å holde analysene oppdatert vil være omfattende.

2) Det andre hovedelementet i analysen er registreringsfrekvens for de bildedokumenterte eksemplarene. Registreringsfrekvensen er regnet ut ved å dividere totalt antall registreringer av bildedokumenterte eksemplarer på totalt antall separate eksemplarer (dvs. overlappende registreringer talt som ett eksemplar). Det har vist seg å være stor variasjon i registreringsfrekvens mellom myntene. Mynten med høyest registreringsfrekvens (24sk 1861) har nesten 7 ganger så mange overlappende registreringer som mynten med lavest frekvens (1sk 1828). Hele 3 av de 5 myntene med lavest registreringsfrekvens er 1-skillingene (1824 ompreg, 1825 og 1828). Dette fenomenet gjør at jeg konkluderer med at disse er mindre sjeldne enn det antallet registreringer skulle antyde. Dette kommer ganske klart fram i tabellen i den første analysen over (https://www.samlerforum.no/viewtopic.ph ... 01#p136401).

Det er også verdt å merke seg de to ½-speciene med lavest registreringsfrekvens: 1848 og 1855. Forklaringer på at det er registrert få overlappende eksemplarer av disse kan være at bildematerialet er svakt og at det av ulike andre grunner kan være vanskelig å identifisere overlappende eksemplarer basert på bildematerialet (få pregefeil på myntene og at det i stor grad er bildedokumentasjon av høykvalitetsmynter).

3) Det tredje hovedelementet i analysen er prosent bildedokumenterte mynter. Dette er beregnet på antall eksemplarer som er bildedokumenterte (overlappende registreringer teller kun som ett eksemplar) delt på totalt antall registreringer. Også her er det stor variasjon. Mynten med høyest bildedokumentasjon (1spd 1826M) har nesten 4 ganger så høy bildedokumentasjon som mynten med lavest dokumentasjon (½spd 1861). Det er verdt å merke seg at alle de tre 1-skillingene befinner seg i øvre sjikt, med 1sk 1828 som mynten med nest høyest bildedokumentasjon. Dette tilsier at disse 1-skillingene blir liggende lenge i samlinger, og at når det kommer eksemplarer av disse på markedet er det sannsynlig at det er uregistrerte eksemplar.

Motsvarende er det verdt å merke seg at ½spd 1848 også er en mynt som har svært lav bildedokumentasjon. Tilsvarende gjelder en god del av 24-skillingene fra Karl Johan. En grunn til lav bildedokumentasjon er at en stor andel av registreringene er gamle. En annen grunn er at disse myntene lenge hadde lav verdi og at det ikke ble prioritert å ta bilder av dem til auksjonskatalogene. På dette punktet kan forskjellen mellom ½-speciene fra 1848 og 1855 være illustrerende. Mens 1855-mynten lenge var ansett som svært sjelden og dermed også ettertraktet, hadde ikke 1848-mynten noen tilsvarende status. På 1930-tallet fikk ½spd 1855 betegnelsen «R» ved omsetningene i Dansk numismatisk forening, og dette ble gjentatt på Rosholm-auksjonen i 1963. På Gull & sølv-auksjonen i 2001 hadde oppfatningen til dels endret seg ettersom 1855-mynten ble omtalt som SSS-mynt mens 1848-mynten ble omtalt som SS-mynt. Mine analyser indikerer at 1848 mynten er minst like sjelden som 1855-mynten, og at ingen av dem kvalifiserer til S-status.
Kvalitativ-analyse-2022-1.png
Kvalitativ-analyse-2022-1.png (52.48 kiB) Vist 352 ganger
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

I den videre analysen skal jeg bruke rangeringene i tabellen over til å undersøke tre spørsmål.

Det første spørsmålet er om det er noen klar tendens til at høy grad av sjeldenhet korresponderer med høy registreringsfrekvens. Med andre ord, er det slik at det er forholdsmessig hyppigere registreringer av eksemplarer av sjeldne mynter enn av mynter som er mindre sjeldne? På den ene siden kan det argumenteres med at sjeldne mynter er attraktive, og at det vil lønne seg å tilby eksemplarer av disse til et bredt publikum for å få så høy pris som mulig. I tillegg kan det være at den som eier slike eksemplarer vil ha en interesse av å kommunisere informasjon om det til andre samlere. På den andre siden kan det argumenteres for at enkeltpersoner er så interesserte i å få tak i disse eksemplarene at de ender opp med å bli omsatt direkte mellom kjøper og selger. Det kan også argumenteres med at eiere av slike eksemplarer kan ha interesse av å holde sitt eierskap skjult, for eksempel for å unngå tyverier. Det er følgelig ikke noe klart svar på spørsmålet ut fra ulike begrunnelser for at høy sjeldenhet vil korrelere med høy registreringsfrekvens.

For å undersøke dette spørsmålet har jeg beregnet standardavvik mellom rangering av sjeldenhet og rangering av omsetningsfrekvens, begge er rangert fra 1 til 39. Standardavviket vil være lavt der eksemplarer av en sjelden mynt omsettes ofte. Standardavviket vil også være lavt der en eksemplarer av en vanlig mynt omsettes sjelden.

Som vist i tabellen nedenfor varierer standardavviket fra 0 (12sk 1862, 24sk 1861 og 1spd 1833) til 18,4 (1sk 1828, tett fulgt av ½spd 1861 og 1spd 1819), med et gjennomsnittlig standardavvik på 6,76.
Kval-an-2022-2.png
Kval-an-2022-2.png (35.43 kiB) Vist 316 ganger
Graden av standardavvik er klart synkende i den forstand at det er færre mynter med høyt standardavvik, som illustrert i figuren under.
Kval-an-2022-2-2.png
Kval-an-2022-2-2.png (12.19 kiB) Vist 316 ganger
Nedenfor har jeg generert en figur som viser hvordan myntene fordeler seg langs aksene standardavvik og sjeldenhet. Dersom det hadde vært full korrespondanse mellom sjeldenhet og registreringsfrekvens ville standardavviket vært 0 for alle myntene, og grafen (den stiplede trendlinjen) ville vært vertikal langs Y-aksen. Dersom det er en fullstendig nøytral relasjon mellom sjeldenhet og registreringsgrad ville grafen vært vannrett. Ved en positiv korrelasjon mellom sjeldenhet og registreringsfrekvens vil grafen være stigende, med brattere stigning jo klarere korrelasjonen er. Og motsatt vil grafen være synkende ved negativ korrelasjon mellom sjeldenhet og registreringsfrekvens.
Kval-an-2022-2-3.png
Kval-an-2022-2-3.png (43.04 kiB) Vist 316 ganger
Figuren viser stor spredning, noe som viser at det er vanskelig å se noen klar sammenheng mellom grad av sjeldenhet og registreringsfrekvens. Vi kan også merke oss at det er tre mynter som har samme rangering mht sjeldenhet og registreringsfrekvens (24sk 1861, 1spd 1833 og 12sk 1862). Disse følger dermed Y-aksen.

Grafen (trendlinjen) i figuren viser en svakt økning, noe som ifølge resonnementet over indikerer en positiv korrelasjon mellom sjeldenhet og registreringsfrekvens. Men på bakgrunn av at grafen er nesten vannrett og at det er stor spredning på myntene må vi konkludere med at det er en svak og uforutsigbar korrelasjon. Dette indikerer at det er andre faktorer enn sjeldenhet som er påvirker hvor høy registreringsfrekvens vi observerer blant myntene. Med andre ord: Jeg har ikke funnet noen klar indikasjon i mitt materiale for at jo sjeldnere bildedokumenterte mynter er, jo oftere er det tilgjengelig bildedokumentasjon av disse myntene. Siden bildedokumentasjonen jeg har hatt tilgang til nesten bare finnes i relasjon til omsetning av myntene, indikerer dette at det er veldig svak og uforutsigbar sammenheng mellom mynters sjeldenhet og frekvensen av omsetninger av slike mynter.
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Det andre spørsmålet jeg skal prøve å besvare er om høy grad av sjeldenhet korresponderer med høy grad av bildedokumentasjon? Med andre ord, er det slik at vi finner forholdsmessig flere bilder av sjeldne mynter enn av mynter som er mindre sjeldne?

På den ene siden kan det argumenteres med at sjeldne mynter er attraktive, og at det er attraktivt for den som omsetter eller eier disse myntene å gjøre bilder av dem tilgjengelige for et bredere publikum. På den andre siden kan det argumenteres for at eiere av slike mynter kan ha interesse av å holde sitt eierskap skjult, for eksempel av frykt for å bli frastjålet eksemplaret eller av beskjedenhet, eller at slike mynter har en tendens til å bli solgt i direkte kontakt mellom kjøpere og selgere. Det er følgelig ikke noe klart svar på spørsmålet ut fra ulike antagelser om at sjeldenhet vil forårsake økt tilgang på bilder.

Standardavvik mellom rangering av sjeldenhet og bildedokumentasjon er beregnet som over. Som vist i tabellen nedenfor er det langt større variasjon i standardavvik her enn i forrige analyse fra 0,7 (12sk 1861, ½spd 1823 og 1spd 1867) til hele 26,2 (½spd 1861). Gjennomsnittet av standardavviket imidlertid bare marginalt høyere, med et gjennomsnittlig standardavvik på 7,11.
Kval-an-2022-3.png
Kval-an-2022-3.png (33.69 kiB) Vist 281 ganger
Når vi ser på fordelingen av standardavviket ser vi hvorfor gjennomsnittet kun er marginalt høyere. Det er et større antall mynter i kategoriene med lavt standardavvik og bunnpunktet i grafen er på et lavere standardavvik.
Kval-an-2022-3-2.png
Kval-an-2022-3-2.png (12.62 kiB) Vist 281 ganger
Nedenfor har jeg generert en figur som viser hvordan myntene fordeler seg langs aksene standardavvik og sjeldenhet. Dersom det hadde vært full korrespondanse mellom sjeldenhet og bildedokumentasjon ville standardavviket vært 0 for alle myntene, og grafen (den stiplede trendlinjen) ville vært vertikal langs Y-aksen. Dersom det er en fullstendig nøytral relasjon mellom sjeldenhet og bildedokumentasjon ville grafen vært vannrett. Ved en positiv korrelasjon mellom sjeldenhet og bildedokumentasjon vil grafen være stigende, med brattere stigning jo klarere korrelasjonen er. Og motsatt vil grafen være synkende ved negativ korrelasjon mellom sjeldenhet og bildedokumentasjon.
Kval-an-2022-3-3.png
Kval-an-2022-3-3.png (57.34 kiB) Vist 281 ganger
Som vist i figuren under er det også her relativt stor spredning på registreringene, men registreringene er mer konsentrert mot Y-aksen enn i analysen over. Det er nok til dels en konsekvens av at verdiene på X-aksen her går til 27 mot 20 i forrige analyse. I klar motsetning til analysen over, får vi her en «negativ» korrelasjon i den forstand at jo sjeldnere en mynt er, jo mindre andel av den er bildedokumentert. Grafen er også brattere, hvilket indikerer en klarere sammenheng mellom økt sjeldenhet og lav bildedokumentasjon.

Dette funnet virker kontraintuitivt. En ting er at det kanskje ikke er noen klar tendens til at økt sjeldenhet henger sammen med høyere bildedokumentasjon, men det er vanskelig å se for seg gode grunner til at økt sjeldenhet skulle henge sammen med lavere bildedokumentasjon. For å undersøke nærmere hva grunnen til dette resultatet kan være, har jeg undersøkt om det kan være slik at sjeldne mynter har en høyere andel registreringer fra tiden før det ble vanlig å dokumentere myntene med bilder.

I figurene nedenfor har jeg derfor gjort en ny beregning av graden av bildedokumentasjon basert på antallet registreringer fra og med 1970. Dermed blir det en annen rangering av myntene, og standardavviket er beregnet basert på denne nye rangeringen. Det gjennomsnittlige standardavviket synker betraktelig, til kun 4,71 og det er en klart sterkere trend i regning av færre mynter med høyt standardavvik.
Kval-an-2022-3-4.png
Kval-an-2022-3-4.png (13.37 kiB) Vist 281 ganger
Spredningen blant myntene er imidlertid fremdeles stor som vist i figuren nedenfor, men merk at X-aksen her slutter på 16. Viktigst for vårt formål er det imidlertid at den klart negative grafen endrer seg til å bli nøytral. Dermed ser det ut til at det er forskjeller registreringer fra før 1970 som er grunnen til at det ble en tendens til lavere bildedokumentasjon med økt sjeldenhet.
Kval-an-2022-3-5.png
Kval-an-2022-3-5.png (55 kiB) Vist 281 ganger
Min konklusjon på denne analysen blir dermed at det ikke foreligger noen klar sammenheng mellom grad av bildedokumentasjon og mynters sjeldenhet i mitt materiale. Dermed er det trolig andre faktorer enn sjeldenhet som avgjør i hvilken grad det finnes allment tilgjengelig tilgang til bildedokumentasjon av disse myntene. Hvilke faktorer dette kan være er uavklart, men aktuelle kandidater ser ut til å kunne være myntenes markedsverdi og måten sjeldne mynter omsettes på.
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Det tredje og siste spørsmålet jeg skal undersøke angår forholdet mellom grad av bildedokumentasjon og hvor ofte enkelteksemplarer dukker opp til salgs (i analysene omtalt som "registreringsfrekvens"). Er det slik at jo høyere grad av bildedokumentasjon en mynt har, jo høyere er registreringsfrekvensen?

Her vil jeg benytte graden av bildedokumentasjonen fra 1970 når jeg beregner standardavviket. Dette gjør at det er sammenfall mellom tidsrommene for registrering av bildedokumentasjon og for undersøkelse av registreringsfrekvens (det er svært få overlappende eksemplarer fra før 1970).

Tabellen nedenfor viser at det gjennomsnittlige standardavviket er høyere enn i analysene over, 7,89, men også at spredningen i avvik ikke er så stor, med høyeste registrerte avvik på 18,38 (½spd 1861).
Kval-an-2022-4.png
Kval-an-2022-4.png (25.56 kiB) Vist 247 ganger
Som vist i figuren nedenfor er fordelingen av standardavvik ulikt fra analysene over. Grafen har ikke noe klart bunnpunkt, og det høyeste punktet i grafen er på 3-5 i standardavvik (ikke 0-2 som i analysene over).
Kval-an-2022-4-2.png
Kval-an-2022-4-2.png (13.92 kiB) Vist 247 ganger
Som i de foregående analysene er det stor spredning i myntene og vanskelig å se noe klart mønster i relasjonen mellom bildedokumentasjon og registreringsfrekvens. Når vi legger inn en trendlinje, ser vi imidlertid at den er klart synkende, noe som tilsier at jo høyere grad av bildedokumentasjon en mynt har, jo lavere registreringsfrekvens har den. Helningen på grafen tyder på en ganske klar tendens i denne retningen.
Kval-an-2022-4-3.png
Kval-an-2022-4-3.png (63.32 kiB) Vist 247 ganger
Ved første blikk tenker jeg at dette er et kontraintuitivt funn. Den beste forklaringen jeg har er at mynter med lav bildedokumentasjon har en tendens til å bli omsatt gjennom kanaler der bildedokumentasjon ikke er vanlig eller er vanskelig tilgjengelig i ettertid, hvilket i praksis vil si at en god del av slike omsetninger foregår utenom katalogiserte auksjoner. I tillegg kan det være en tendens til at mynter som har vært avbildet i tidligere kataloger ikke blir avbildet i etterfølgende kataloger, kanskje fordi det er mer fristende å avbilde eksemplarer som ikke tidligere har vært avbildet når man skal velge mellom flere eksemplarer av samme mynt. Er det noen som har synspunkter på hva grunnen kan være?
Brukeravatar
kråkerøy
Innlegg: 741
Registrert: 12 nov 2008 20:25

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av kråkerøy »

Morsomme grafer, men korrelasjonen R2 eller RMSEP er vel så lav at mønsteret nesten er et villet/ønsket bilde. En form for korrelasjonsplot med antall omsetninger mot diameter på mynt kan også være interessant. Jeg har en følelse av at det er oftere å se bilder av større mynter i kataloger. Disse gir jo også høyest pris, og er derfor mer økonomisk riktig for auksjonsfirma og vie plass til bilder av de store myntene. Tilsvarende med mynter i høy kvalitet. Nå er jo mange av myntene i samme størrelse (Specie og halvspecie), så mulig dette blir vanskelig å vise grafisk. Kan muligens få noen clustere eller ansamlinger av forskjellige myntstørrelser/typer i et slikt plot.
OleKr
Innlegg: 196
Registrert: 15 nov 2017 10:40

Re: Sjeldenhetsoversikt spd og sk 1814-73

Legg inn av OleKr »

Helt enig, kråkerøy, det er vanskelig å se korrelasjoner mellom de tre variablene jeg har undersøkt. På en måte er det litt trist, fordi analysene hadde vært mye enklere dersom det var entydig kausalitet. På den andre siden er det mye mer interessant når det ikke er enkle kausaliteter. Da må man lete videre…

Det jeg har funnet så langt er rett og slett at sjeldenhet, registreringsfrekvens og grad av bildedokumentasjon ikke ser ut til å påvirke hverandre i særlig grad. Helt sikre på denne konklusjonen kan vi likevel ikke være, fordi det kan være at andre påvirkningsfaktorer virker i motsatt retning og at de blir utlignet av en eller flere av de tre faktorene.

Det som er klart er den gradvise økningen i bildedokumentasjon fra 1963. I dag er så å si alle de myntene jeg undersøker her bildedokumentert så lenge de omsettes i åpne kanaler. Dette betyr at vi nå har en helt ny situasjon for dokumentasjon av mynter. Kan vi antyde at dette er en situasjon vi har hatt siden omtrent 2015? Dette betyr nok også at det kan bli økende oppmerksomhet om «skjulte» omsetninger. Et eksempel på dette er OMG, som i forbindelse med åpningen av de nye butikklokalene annonserte på facebook den 18. mars at «DET SOM LIGGER I MONTERENE I BUTIKKEN ER IKKE I NETTBUTIKKEN, og kan kun kjøpes over disk.» Jeg er litt usikker på om dette er noe som vil fortsette, eller kun var for å tiltrekke seg kunder til den nyåpnede butikken. Et interessant fenomen er det i alle fall.

Generelt tror jeg at du har rett i at det er hyppigere bildedokumentasjon av 1spd sammenlignet med andre mynter, og at ½spd kommer som en god nummer 2, og deretter følger nok 24sk, etc. Hvor store utslag valørene har for grad av bildedokumentasjon bør være greit å beregne, i alle fall for disse tre valørene og begrenset til de myntene jeg har analysert. Basert på rangeringen av myntene og på grunnlag av grad av bildedokumentasjon fra 1970 får vi følgende gjennomsnittlige rangering av de tre kategoriene:

Spd: 19,1 (basert på 11 mynter med god spredning i tid)
½spd: 19,8 (basert på 14 mynter med god spredning i tid)
24sk: 20,7 (basert på 9 mynter, ikke fullt så god spredning i tid)

Denne kjappe sjekken bekrefter den generelle antagelsen, men den begrensede forskjellen i gjennomsnittsrangering indikerer at forskjellene mellom de tre valørene har liten betydning for grad av bildedokumentasjon etter 1970.
Svar

Gå tilbake til «Proveniens og Sjeldenhet»