Nye gamle mynter

[Olav K]

Dette var interessant. At romerne var kjemisk avanserte forbauser ikke - det var meget de (og grekere før dem) hadde oppdaget, men som gikk i glemmeboken i middelalderen, for så å bli avstøvet i renessansen og viderutviklet i opplysningstiden.
Når jeg ovenfor feilaktig brukte ordet "elektrolyse" har det sammenheng fra vage minner fra kjemi-eller fysikktimer på reallinjen, hvor vi herpet 5-øringer uten bruk av strøm - og igjen vagt at dette hadde noe med at elektriske reaksjoner oppsto pga kjemikaliene. Det er godt mulig vi brukte kvikksølv, når datidens tannleger stappet det i tennene våre, har neppe fysikklæreren trodd det var giftig heller.
Når de britiske forskere ikke er sikre på hvilken metode som ble brukt ser jeg det som ganske selvfølgelig - de vet jo ikke. Men at de er på riktig spor ser jeg som sannsynlig. "Dypping" i flytende sølv tror jeg lite på, forsølvingslaget er for tynt. Derimot kan dypping har blitt brukt på såkalte "fouré"-mynter, kopi-mynter som skulle fremstå som ekte. Her ser jeg for meg at man har tatt en blyblankett, dyppet den i sølv (eller helt sølvet over - blykjernen skulle jo helst ikke smelte bort) - men det er gjetting fra min side.
Uansett - takk for artikkelen!

[Olav K]

Nå er den kommet. Jeg viser den en gang til:

SiciliaSyrac415-12BCadv.jpg (97.92 KiB) Viewed 1420 times

Mynten er ikke så stor, og kobberutslaget foran hake og nese er selvfølgelig ett minus.
Denne har ikke sett meget sirkulasjon. Jeg har tidligere vist dekadrakmen, Syracuses kanskje mest berømte ( og iall fall mest etterspurte) mynt.
Men på denne er kvaliteten minst like god (jeg tror bedre)- og i allfall er damen penere enn på bildet av tilsvarende mynt hos Sear ( nr. 999) og HGC (nr. 1417). Så registrerer jeg at hverken CNG eller CoinArchives har notert omsetning av denne mynten i nyere tid.
HGC noterer den som R2, dvs. færre enn 25 kjent - og det er spesielt nok for meg, særlig nå også mynten er slått umiddelbart før/under /etter Syracuses fall for romerne. Noen har tat seg tid til å skjære perfekte stempler, mens romerne dundret på porten.
Gitt at stempelskjærerne har brukt levende modeller: Damene på Sicilia må ha vært ganske vakre, og det i mer enn 200 år!

[Olav K]

Nå er den kommet. Jeg viser den en gang til:

SiciliaSyrac415-12BCadv.jpg

Mynten er ikke så stor, og kobberutslaget foran hake og nese er selvfølgelig ett minus.
Denne har ikke sett meget sirkulasjon. Jeg har tidligere vist dekadrakmen, Syracuses kanskje mest berømte ( og iall fall mest etterspurte) mynt.
Men på denne er kvaliteten minst like god (jeg tror bedre)- og i allfall er damen penere enn på bildet av tilsvarende mynt hos Sear ( nr. 999) og HGC (nr. 1417). Så registrerer jeg at hverken CNG eller CoinArchives har notert omsetning av denne mynten i nyere tid.
HGC noterer den som R2, dvs. færre enn 25 kjent - og det er spesielt nok for meg, særlig nå også mynten er slått umiddelbart før/under /etter Syracuses fall for romerne. Noen har tat seg tid til å skjære perfekte stempler, mens romerne dundret på porten.
Gitt at stempelskjærerne har brukt levende modeller: Damene på Sicilia må ha vært ganske vakre, og det i mer enn 200 år!

[krag]

Jeg synes dette var en veldig vakker mynt og portrett. Motiverende å se hva andre samler på og tilhørende historie.

[Arve]

Utsøkt fin mynt Olav, og damene på Sicilia er fortsatt vakre.

[Olav K]

veldig vakker mynt og portrett

damene på Sicilia er fortsatt vakre

Det gjenstår feltundersøkelser for å få bekreftet Arves utsagn, jeg har ennå ikke vært på Sicilia. Men vakre damer på mynt hadde de, både grekere og karthagere.
Denne mynten er så spesiell at jeg måtte finne ut mer. Selger refererte til "Enna hoard" og google brakte meg til en artikkel i det sveitsiske numismatiske tidsskrift 1983, hvor en Andrew Burnett beskriver funnet. "Min" mynt ble funnet i fire eksemplarer, men med to reversstempler, firspannet på "min" er litt villere enn den Burnett viser fra British Museum, og min mynt kommer antagelig i salg via Frankrike. Adverstempelet på min synes å være det samme.
Enna-funnet ble gjort så sent som i 1966, men om denne mynttypen har vært kjent før det vet jeg ennå ikke. Mynten er spennende, den katalogiseres under det 5te demokrati i Syrakus, fra 214- 212 f.Kr. Syrakuse ble erobret av romerne i 212, og ingen av kildene utelukker at denne mynten kan ha blitt slått etter erobringen. For Sicilanerne var romerne barbarer, romerne hadde knapt begynt å slå egen mynt, og før 230 var det primitive greier. Her ramler de, med våpen i hånd, inn i en gresk høykultur, avliver Arkimedes og ødelegger hans sirkler - men har vett nok til å la stempelskjærerne få forsette å lage mynter i ekstremkvalitet. I Enna-funnet var det flere mynter lik den vi finner på OMG 5, lot 1250 - så noen myntansvarlige hos romerne har forstått at man må begynne å lage mynt som ser ut som mynt á la grecia, derav denaren som oppsto i 211 f.Kr.
Når jeg ser bort fra noen av dalerne jeg nå har solgt, er mynten ovenfor den nest dyreste jeg har. Den fortjener forskning, og det er moro å lære! Jeg er langt fra ferdig, mynten fortjener jo at jeg bruker tid på den.
Fortsatt god helg til alle!

[Arve]

Det var da en meget lite romerskvennlig holdning Olav. Både Plutarc og Titus Livius har et annet syn på hva som skjedde under invasjonen av Siracusa. De påpeker at Marcus Claudius Marcellus var en beundrer av gresk kultur og at drapet på Archimedes skjedde mot hans vilje. Han hadde gitt ordre om at grekerne skulle spares og soldaten som drepte Archimedes ble senere partert for udåden. Det var nok ikke bare stempelskjærerne som overlevde invasjonen, men også de pene damene.

[Olav K]

Både Plutark og Livius skrev seierherrenes historie, og selvfølgelig fremstilte de erobringen som snillere enn den var. Jeg bestrider ikke Marcellus gode intensjoner, men for grekerne på Sicilia har han nok vært like barbarisk som resten av angriperne.
Vi har en god sammeligning i Harald Hårdrådes invasjon i England i 1066. For engelske historikere er dette det siste vikingtog, for norske - et legitimt forsøk på å sikre arveretten etter Magnus den Gode.
Romerne var militante bønder, med et talent for ingeniørkunst. Når de i erobringen av Sør-Italia og senere Sicilia møtte gresk kultur. så var det en kulturkollisjon, men heldigvis får vi si - som de istedet for å utslette - anammet, de tok det til seg. Alle "gode keisere" var grecofile. Når man i senrepublikken erobret de greske byer og Makedonia, robbet de med seg det de kom over, av statuer og pyntegjenstander. De stjal som ravner. Nå ble det et pluss for romerriket, og takket være deres evne til å kopiere vet vi mer om gresk skulptur enn om vi hadde nøyet oss med å lete i Hellas. Og oppdagelsen av gresk litteratur bidro til at vi kjenner den i dag.
Om de opprinnelige romersk republikanere hadde et gresk forbilde - måtte de være Sparta - et særdeles usjarmerende samfunn, senere bare beundret av Karl XII av Sverige og og Adolf Hitler, sistnevnte fikk vel ikke med seg at Sparta var historiens eneste homoseksuelle diktatur, for Karl XII har det nok vært et pluss.

[Olav K]

CNG idag:

BacMenanderÆHGC12.197.jpg (179.98 KiB) Viewed 1245 times

Baktria, Menander. Jeg ble litt fascinert av denne. En liten bruksmynt hvor propagandaen ikke er påfallende, to-språklig, elefant og Heraklesklubbe, godt brukt og antagelig pusset, men en hverdagsmynt fra en greske/makedonsk konge som regnes som stor også i indisk historie, mer enn 2000 år gammel. Slike mynter gir også glede..., dernest:

RomProvMoesiaDionysopolGordIIIPentasarion28mm.jpg (178.35 KiB) Viewed 1245 times

En mynt fra Gordian III, slått i Moesia i en by som heter Dionysopolis, antagelig et sted i dagens Ungarn.
Mynten viser Gordian i møte med guden Serapis (med potte på hodet). Når vi vet at Serpis vr en egyptisk guddom er det litt spesielt at han brukes på en mynt nord for Donau. Slanger, som her på revers, ble ofte brukt i kultisk sammenheng - men om Serapiskulten brukte slanger vet jeg ikke. Slanger er ellers kjent fra "cistofore" mynter fra Lilleasia før kristi tid, men her stiger de gjerne opp fra flettede kister. Et klart forskningobjekt, og sær nok.

[Arve]

Jeg ønsker meg også en elefanthjelm! Dette var fine mynter, men plasseringen av romeren var litt merkelig. Enten kommer den fra Moesia som var en provins i det indre av Balkan sør for Donau, eller så kommer den fra Dionysopolis og her er det to kandidater. En av dem lå på den bulgarske svartehavskysten og den andre et eller annet sted i det sørlige Frygia. Hvorfor Moesia og Dionysopolis er blandet sammen skjønner jeg ikke.

[Olav K]

Her må jeg visst begynne forskningen med basale geografistudier Ifølge CNG skriver mynten seg fra Moesia Inferior (nedre Moesia) som var sør for Donau hovedsaklig i dagens Bulgaria, men ved Svartehavskysten skal provinsen ha touchet Moldova. Hvis Dionysoplis lå ved den bulgarske svartehavskyst, kan den m.a.o. ha ligget i Moesia Inferior slik CNG hevder. Veien til Egypt er nok litt kortere enn fra der jeg trodde det var, men fortsatt langt unna.

[Arve]

Jeg tror ikke du skal henge deg for mye opp i nærhet til Egypt. Et av de viktige Serapis-templene lå her, i nærheten av Torino https://it.wikipedia.org/wiki/Industria ... ia_romana) og det er langt fra Egypt.

[karstkri]

Har lett etter en fin Commodus denar, fant nå en med et portrett av en ung utgave uten skjegg.

Commodus Denarius. 179-180 AD. 2.97 gm, L AVREL COMMODVS AVG, laureate cuirassed bust right / TR P V IMP III COS II P P, Fortuna seated left with rudder & cornucopiae, wheel under seat. RSC 779.RIC 2, gVF.

Ble også en Gordian III denar, har en mynt av han fra før men ikke denar.Plukket opp hos Numisma som nå har mange nye antikke mynter på nettsiden.Brukbar kvalitet.Sear 8673.

[Olav K]

flotte mynter i bra kvalitet, gratulerer!

[Olav K]

Fikk selv mynter fra Gitbud & Naumann idag.

BityniaKiosHemiDrPoseidonos345-30BC.jpg (48.36 KiB) Viewed 1078 times

Kios i Bitynia (Lilleasia) kontrollerte øvre del av Bosporusstredet inn i Svartehavet, derav galeien - om det ikke skulle skyldes satrapen Poseidonos som vel var maritimt forpliktet med sitt navn. Apollo på advers ser mer maskulin ut enn han gjorde på mange andre mynter. Hemidrakme, antagelig pre Alexander.

Den andre er en sen romer, Valens, som jeg vel har omtalt før - han som slapp goterne over Donau for å hjelpe dem mot hunerne, og som takk ble drept av de samme goterne i slaget ved Hadrianopolis.

valens364-378SilicaAntiokiaEF.jpg (46.59 KiB) Viewed 1078 times

Mynten er en siliqua, med god sølvkvalitet, slått i Antiokia en viktig myntby gjennom flere hundre år, fra Seleukidene mer ca 300 år BC og til korsfarerne måtte trekke seg ut på 1200-tallet (riktignok med en god pause i bysantisk tid)
Kios-mynten er solgt som VF (refersen en god sådan etter mitt skjønn), mens Valens forsvarer EF.
Jeg begynner å få sans for Valens som litt motvillig blir medkeiser med sin bror, som vil vel ved å gi "asyl" til goterne, men ikke taklet asylantstrømmen når de begynte å kreve eget land på bekostning av romerske settlere. Av natur var han ingen kriger, og jeg synes portrttet bærer bud om det.