Jeg kan jo samtidig ta med meg en til av dagens.
- SassOrmuzII303-09Drakme.jpg (189.34 KiB) Viewed 1065 times
Sassanidene var er herskerslekt som tok makten i Parthia (Persia) på 200-tallet. Som Partherne var de stadig i kamp med romerriket om de østlige provinser. Egentlig går denne kampen mellom "øst" og "vest" tilbake til 500-tallet f.Kr. da Kyros den store utvidet perserriket til hele Lilleasia.
Herodot beskriver den "evige kamp" mellom øst og vest, han opplevde ikke Alexander den store som flyttet "vesten" nesten til India. Alexanders general Seleukos holdt det meste av dagens Iran og Irak, men medeere, partere o.a. reduserte Seleukiderriket til grovt sett dagens Syria, som 63 f.Kr. ble romersk. Så ble det romernes tur til å sloss med partherne, i mange år beveget grensen seg frem og tilbake mellom Kilikia/østre Anatolia i dagens Tyrkia og Eufrat/Tigris i Syria/Irak. Mens østromeriket (Bysants) tok opp den romerske arv, ble sassanidene en stormakt i Irak/Iran. Sassanidene var tilhengere av profeten Zoroaster som prediket en dualistisk religion: Der var en god og en ond Gud, ildalteret som vi ser på revers var et viktig element i kampen mot det onde. Mens Bysants og Sassanid-Persia stanget sammen i det gamle Mesopotamia, begge ved hjelp av arabiske leiesoldater - vokste det frem en ny styrke i sør: arabere som hadde tatt til seg Islam. På 600-tallet raste det en pest som rammet såvel romere som persere, men i liten grad de arabiske nomadekrigerne - og det la veien åpen for invasjon mot nord. Persia falt, men Bysants besto - om enn med redusert landområde.
Numismatisk fikk dette et utrykk ved at de sassanidiske mynten fikk påført arabiske skrifttegn (men lite mer de første årene) men dermed ble "islamsk mynt". For dem som måtte synes at denne del av vår historie er spennende, kan jeg varmt anbefale Tom Hollands siste bok "In the shadow of the Sword"( I sverdet skygge - på norsk). Mye religionshistorie, men dengang handlet det meget om det - og i dagens Midtøsten gjør det fremdeles det.
Egentlig er kampen øst/vest en kontinuerlig historie frem til idag.
Min zoroastriske mynt er bare en illustrasjon på en del av prosessen. Zoroastrene (som tapte helt) likestilte Gud (det gode) og djevelen (det onde). I jødedom, kristendom og Islam er Gud suveren, men har likevel ikke helt kontroll på Satan (Gud allmektig? Hallo). Mynter er uansett viktige tidsvitner.