Verdi på 10 øre med feiltrykk

[Alfanatiker]

Dette er en 10 øre fra 1956, men er preget 9 56. Bestefaren min har hatt den i lommeboken sin i "alle år" (siden en gang på 60-tallet) og jeg sa jeg for moro skyld kunne spørre her inne om det var noen som hadde en formening om hva slags verdi/omsetningsverdi den kunne ha?

Det er vanskelig å se feiltrykket ettersom den er pakket inn.

[Alfanatiker]

[ramazotti]

Nå er det jo umulig se noe som helst på bildene, men i denne tilstanden
er mynten neppe verdt 10.-

[Alfanatiker]

Mynten er i bra stand den, men på innsiden av en plastpose og innenfor der i en sånn typisk pappholder med papp og plastvindu på hver side. Jeg ville ikke dra den ut av posen.

Som nevnt er den fra 1956, men den er kun stemplet 9 og ikke 19 på venstre side, mens det står 56 på den andre siden. Mao er de et feilpreg.

10 kr virket lite, da en butikk i Oslo bøy han kr 1000 for forholdsvis mange år siden.
Er det virkelig så vanlig med slike feilpreg?

[vn2hare]

Mynten er i bra stand den, men på innsiden av en plastpose og innenfor der i en sånn typisk pappholder med papp og plastvindu på hver side. Jeg ville ikke dra den ut av posen.
[---]
10 kr virket lite, da en butikk i Oslo bøy han kr 1000 for forholdsvis mange år siden.
Er det virkelig så vanlig med slike feilpreg?

Selv om den er "i bra stand" for et utrent øye så betyr ikke det at den likevel har "høy kvalitet" slik mynthandlere og -samlere definerer det. Selv en mynt med alle (de fleste) deler av motivet godt synlig kan være så svak som kvalitet 1, og det som er mulig å se av bildene gir ikke indikasjoner på at kvaliteten er bedre enn 1+. Du bør nok i allefall ta den ut av plastposen og ta nye bilder som du kan poste her.

Feilpreg er ikke nødvendigvis så vanlig, men det er heller ikke så mange som samler feilpreg, så derfor er heller ikke etterspørselen så veldig stor. Prisantydningen for "mange år siden" virker derfor underlig.

[Alfanatiker]

Ettersom han har hatt den i lommeboken i over 50 år, har ikke jeg tenkt å ta den ut av noe iallfall. Riktignok bytter han selve posen med gjevne mellomrom, men ikke pappen og den indre plasten.

Forøvrig er jeg overrasket over hvor gode folk her inne er på å dømme kvalitet gjennom 2 ulike lag plast

[MarkusLømo]

1000 kroner var mye for en sånn synes jeg. Feilpreg på øremynt pleier ikke å få store summer. Tror det var dumt han ikke tok imot tilbudet. Men hvem vet.

Jeg klarer ikke engang å se 9-tallet ved siden av det ettallet som skal mangle og er helt ute av stand til å vurdere kvalitet. Skulle gjerne sett den på nært hold.

[ramazotti]

Det er jo bare en ting som er synlig på bildene, og det er trikvetraen på valørsiden.
Du forteller jo selv at mynten har ligget i en lommebok siden 60-tallet, da er den neppe usirkulert ettersom mynten er utgitt i 1956.
En normal 10-øre 1956 kan du kjøpe av Numisma i kval. 1+ for 5.-
Derav tror jeg ikke denne er salgbar for mer enn en tier.

Variant og feilpregmarkedet er lite i Norge. Det som selger er moderne ting. Kronestykker med feilplassert hull, eller uten hull, oppnår tilsdels
gode priser, men også her faller prisene.

[Olav K]

Et prakteksemplar av 10 øre 1956 ( absolutt uberørt av menneskehender, myntglans i full behold, skarpt preg) koster kr. 300 over disk hos mynthandler (men det er ikke det han betaler en selger.) Din mynt har slingret rundt i 60 år i en "hartberger" (papp/plast klemma den ligger inni) med et alt for stort hull for denne mynten. Mot en investering på kr. 0.50 (eller mulig kr. 1 når man bare skal ha én) ville din bestefar kunne ha fått en holder tilpasset myntens diameter - da hadde den iallfall ligget tilnærmet stille. Plast er ikke friksjonsfritt. 60+ års sliping mot plast, kombinert med trykk som vel av og til kommer om lommeboken plasseres i en trang lomme, eller sittes på, vil gjøre sitt. Man trenger ikke være synsk for å gjette at enhver form for myntglans sannsynligvis er borte, og dermed forsvant grad 0 og 01 og selv 1+ er rimelig optimistisk for å si det mildt.
Listepristen for 10 øre 1956 i 1+ er iht Handlerkatalogen - kr. 5, Norges Mynter - Kr. 2. Svakere kvaliteter noteres ikke for denne mynten.
Det var nylig besøk av en variantsamler i Norsk Numismatisk Forening. Han fremhevet fordelen ved å samle varianter av nyere norsk mynt: de kostet ikke mer enn de ordinære. Dernest, varianter kan være vanlige. I siste årgang av 50 øre hadde ca halvparten 1-tallet gal vei. Idag når 50-øringer er ute av sirkulasjon, er det vel den med "gale" 1-tall som er lettest å få tak i.

[Alfanatiker]

Hva er det med folk her inne egentlig? For det første sier jeg at mynten egentlig ser bra ut, men jeg tok den ikke ut av posen ettersom den ikke er min og jeg ikke tok meg friheten til det. Grunnen til at dere da ikke kan lese stort kommer av 2 lag plast hvorav den ytterste er krøllet. Det har jeg allerede sagt. Bildene er tatt for å vise hvilken mynt det handler om, ikke for å si noe om kvaliteten.
Til siste taler vil jeg si at denne mynten ikke har slingret rundt i noen lommebok i 50-60 år. Den innerste papp/plastdelen er ingen eske, men en typisk måte som visse mynter i noen tilfeller blir "laminert" på. Den har ikke slingret rundt i noe som helst siden begynnelsen av 60-tallet...

Det kan meget vel være at den ikke har noen reell høy salgsverdi ettersom at det ikke er nevneverdig etterspørsel etter feilpreg. Men det går allikevel an å prøve å lese det jeg skriver, istedenfor å eksempelvis trekke konklusjoner om at den har slengt rundt i en lommebok i 60-år. De som tror det, har åpenbart ikke lest og forstått hva som har blitt sagt.

[Fiasco]

Hei! Så lenge du ikke har bedre bilder av mynten uten plast vil du ikke få bedre vurderinger en de du har fått. Kvaliteten på mynten vil alltid spille en rolle på pris, samtidig som vi må se/vurdere feilpreget. Og slik jeg ser mynten gjennom plasten ser det ut til å være en sirkulert mynt uten å se feilpreget.

[Olav K]

Poenget fra "siste taler" er at mynten ikke er "laminert" inne i en slik klemlomme/hartbergerholder. Alle de som har skrevet her kjenner hartbergerholdere godt og vet at det ikke er uten grunn at de kommer i nesten alle kjente myntdiametre. Din mynt, en tiøring, er plassert i holder tilpasset en daler. og der vil den bevege seg selv om den ligger flatt i et skap eller står i et album. Du kan ta et enkel prøve. På bildet er mynten ute i kanten av vinduet. Sett holderen på høykant med mynten øverst. Dunk holderen lett mot underlaget. Normalt vil mynten falle ned til bunnen. Gjør den ikke det kan en forklaring være at plast fra "begynnelsen av 60-tallet" ikke er av samme kvalitet som i dag, og har blitt klebrig (om bestefar har hatt lommeboken på baklomma eller i brystlommen kan plasten i tillegg ha hatt det varmere enn selv dagens myntholderplast er beregnet for). Men om mynten har "limt" seg til plasten er heller ikke det godt nytt for kvalitetsvurderingen.
Det er en egen tråd for varianter her på forumet, og du vil kanskje få respons på varianten som sådan der ("er den vanlig/hittil ukjent m.m.?"). Men jeg vil anbefale deg å ta mynten forsiktig ut av holderen og fotografere mynten i godt sidelys, og da årstallssiden. Ny holder får du hos alle mynthandlere, og da bør du be om en tilpasset norsk ti-øring. Da vil den ikke skli rundt (men vil fortsatt kunne rotere, men veeldig langsomt).

[sundfar]

Kvalitet på en mynt er vanligvis alfa og omega for å fastsette verdien. Helt spesielle mynter, vil i kraft av sin sjeldenhet likevel kunne ha høy verdi selv i slitt tilstand. Men som for alt annet, uten etterspørsel, forblir prisen lav. Jeg følger godt med på alt som er av norske myntauksjoner, og varianter/feilpreg osv er så godt som fraværende på disse auksjonene. De få varianter som av og til bys frem, er som noen skriver her, nyere mynter med feilpreg, og da vanligvis 5-kr og 1-kr med skjevt preget hull, eller manglende hull.

Varianter med mangelfullt pregede tall og bokstaver finnes helt sikkert på en del eldre mynt også, men så lenge samlermarkedet ikke etterspør slike ting, blir verdien deretter. Skal en variant kunne "bli berømt" og oppnå prisdrivende etterspørsel, bør den helst finne veien til priskatalogene først, og hittil kun noen få moderne mynter som har oppnådd en slik "status".
Eksempler etter 2.verdenskrig er 5- og 25-øre prøvemynter 1958/1959, 50 øre 1953 stort og lite myntmerke, 25 øre 1957 med myntmerke på plate. Sistnevnte fantes ikke i katalogene for inntil få år siden, men har nå en relativt høy katalogverdi. Det er også egne katalogverdier på moderne 1-kr og 5-kr med feilpreget hull. Men andre varianter ser foreløpig ut til være "glemt".

Jeg vil dessverre måtte mene at denne mynten med manglende ett-tall er tilnærmet verdiløs.

[Ask]

Forklaringen er ett og slett dårlig stempelpleie . Etter så og så mange slag må stemplene etterpoleres for å fjerne fett fra rondellene og metallpartikler som legger seg igjen. Når dette ikke blir gjort ofte nok kan det skje at enkelte strukturer som er fordypet i stempelet fylles igjen, slik at dem ikke danner et godt nok avtrykk på myntplaten. Sånn sett et morsomt vitnesbyrd om arbeidshverdagen på Kongsberg, men på ingen måte en variant. Varianter er derimot øremyntene av samme type med stor eller liten årstall, myntmerke på plate eller frittstående, for ikke å snakke om den berømte siste 50- øringen med speilvendt 11.

Mvh. Ask

[Myge]

På en kjempegod dag vil du kunne oppnå en plass mellom 50 og 150,- for en slik variant. Manglende siffer i årstall må studeres nøye i lupe, det hender det kun er svakt preg på et av tallene, som gjør at det er usynlig for det blotte øyet, men idet man bruker en lupe og godt lys, kan man muligens se konturene etter 1-tallet.

Historien om mynten er mer verdt enn det er verdt å selge den for. Behold den som den er hvis du ikke må selge. Alternativt, gå innom en mynthandel, få dem til å se på den, så får du et svar du kanskje blir mer fornøyd med I Oslo er det en hel haug du kan gå til, og de aller fleste av dem er greie