Samlerforum

Brunn Rasmussen 868 er nå online, pdf-katalog er også lagt ut http://www.bruun-rasmussen.dk/auction.do?aid=100000866.

Blant mange godbiter er 2 skilling 1807 platemynt preget på Kongsberg mest overraskende. Ifølge Brunn Rasmussen unik og upublisert.

Utrolig spennende og gøy at det fortsatt dukker opp nye mynttyper. Denne er etter mitt syn mer spennende enn at det dukker opp nye årstall av kjente mynter. Skal bli spennende å se hva denne går for. Men at den blir dyrere enn de fleste av oss tar seg råd til, tror jeg nok.

Fantastisk. Vurderer å starte opp med platesamling igjen....Slipper til og med å kjøpe platespiller.

Blir interessant å se tilslagssummen, ja.

Min betalingsvilje for noe sånt ligger vel rundt 50 kroner. I grunn greit å slippe å lure på hvor jeg skulle plassert den.

"Mynten" er omtalt flere steder, ikke som BR hevder "udokumentert". Morten Eske Mortensen viser til bl.a. Schou som betegner den som "Jux", og Sømod i "Hvid . skilling . øre" s.201 omtaler en praksis ved Mynten på Kongsberg, at besøkende fikk slått souvenirmynt til seg (også kjent i nyere tid, folk fra besøkende myntforeninger fikk slå overpreg på egne mynter.) Om platemynten sier han følgende: "Nævnes bør også den kobberplate fire gange forsynet med stemplerne til 2 skilling 1807. Jeg anser den ikke som et eksperiment, som anført i Guildals katalog, med også som en turistsouvenir. En besøgende på Kongsberg kan have ført samtalen ind på den svenske plåtmynt, hvilket da kan ha ført til denne pregning". BRs "mynt" er riktignok en annen, med ensidige stempler fra 4 stk 1 skill + 1 to-skill, i alt 6 skilling.
Nå vet vi fra Märchers hefte "Embetsbreve til til Møntmesteren på Kongsberg 1781-1786" (NNFs småskrift nr. 20) at svensk plåtmynt ble importert til Kongsberg som råstoff til kobbermynten (bl.a. skilling 1771) og det kan ha vært et konversasjonstema i mange år etterpå. Sømods teori kan derfor godt være riktig. Intet tyder på at denne platen ( 5 x 5 cm!) har vært ment som reell mynt. Husk også at dette var i "sildeflassen"s tid, det er hoppende usannsynlig at man ville bruke så meget kobber på en 6 skillings-mynt. Noen har hatt det moro med gamle stempler og en kobberplate en gang etter 1807, men før november 1814.

Den ble solgt for hammerslag 70 000. Sammenlignet med priser på andre irregulære pregninger fra Kongsberg, er vel det en logisk pris - selv om man velger å betrakte dette som en parodi på en svensk platemynt. Og MEMs nyttige opplysninger om denne pregningen - og den påfølgende diskusjon, er også blitt en del av dens proveniens.

AMO Berg wrote:Den ble solgt for hammerslag 70 000. Sammenlignet med priser på andre irregulære pregninger fra Kongsberg, er vel det en logisk pris - selv om man velger å betrakte dette som en parodi på en svensk platemynt. Og MEMs nyttige opplysninger om denne pregningen - og den påfølgende diskusjon, er også blitt en del av dens proveniens.

Strengt tatt er det vel ingen som har kommet med opplysninger om denne pregningen; såvidt jeg vet er det ingen som har noe dokumentarisk å vise til, bare mer eller mindre begrunnede teorier om hvordan pregningen kan ha oppstått.

Det første vi burde få på plass var en stempelstudie, og om mulig få koblet stemplene på plata med stempler på regulære mynter.

Gode Kjetil.
Selvfølgelig er det p.t. ingen som "vet" - det er bare mer eller mindre begrunnede teorier. Stempeltest? Suvenirmynt? osv.
Men det er lov å bruke fornuft. Var dette ment som mynt - eller prøvemynt? Hvis stemplene skal angi reell pregetid, er vi på et tidspunkt hvor Norge har for lite kobber og har hatt for lite i mange år. Røros produserer ikke nok, restkobber fra sølvutvinningen i Kongsberg er aldeles ikke nok. Man importerer kobber fra Sverige allerede på slutten av 1700-taller (Märcher). Frederik VI's 8- og 4-skillinger fra 1809 er putlete småmynt, senere kommer "sildeflassen".
Skulle man i denne situasjon produsere "mynt" pålydende 6 skilling, som i vekt tilsvarte 100 skilling eller mer?
Noen har hatt det moro i 1809 eller senere, og puttet noe i lommen som "noen" ikke burde. Så kan vi fabulere over hva dette var, og hvem "noen" var, og sannsynligvis aldri finne svaret. MEN - dette er ingen norsk mynt som skal ha plass i myntrekken. At det er en kuriositet som en kjøper synes er verd 70.000 er greit nok. Kanskje Michael Märcher graver dypere i Kongsbergkorrespondansen og kommer opp med et svar på hva dette er for noe rart. Poenget er at det er rart, men ikke en mynt.

Det er ikke en 6-skilling. Hjørnestemplene teller ikke som valørangivere.

Et stykke kobber, godt nedslipt. Lekesak fra 1809.

Her er et hjørnestempel ved siden av prøvemynten fra 1809.