4 mark 1723 - gradering + bildekvalitet

[2rhaug]

Jeg ser at svaret på hvorfor Fredrik IIII troner til hest på denne mynten, ennå ikke er gitt. Det å gå til de såkalte primærkilder kan være vanskelig. Mange arkiver er brent og nedtegnelsene under enevoldstiden var ikke så sytematiske som nå. Derved har man ofte bare avskrifter eller andre "annenhåndskilder" å holde seg til. Og da oppstår mytene.
Jeg vil tro at grunnen til at Fredrik IIII sitter til hest på kronen fra 1723, er den samme grunn til at han sitter der på den samme mynten fra Danmark preget noen år tidligere.
Den store nordiske krig gikk mer eller mindre sammenhengende fra 1700. Men Fredrik IIII arvet de samme problemstillinger som sin far, nemlig den evige kampen i grenseområdene mot Sverige. Og i disse grenseområdene befant også Norge seg.
Det er vel kjent at Sverige i denne tiden drev en krigersk og ekspansiv utenrikspolitikk. Denne måtte danskekongen til enhver tid demme opp for.
Myntene som ble preget, særlig de store praktmyntene, var bl a laget til betaling av kongens utgifter. Store beløp gikk til leiesoldater og utstyr til krigføringen. Mange mynter gikk derfor rett til "utlandet". Der viste disse flotte myntene at den dansk-norske konge var å regne med. Få kunne lese og skrive på denne tiden, så det er grunn til å tro at myntene også skulle markedsføre kongeriket blant de som nettopp var i stand til å lese seg til hvor myntene var preget. Og det var de mektige ute i Eupopa. Sølvet på Kongsberg var i så måte svært viktig for den lange rekken av konger fra Danmark.
Jeg heller fremdeles til at "Rytterkronen" har noe med krigen/e og den enevoldige kongen å gjøre. Han var ikke bare en simpel konge, men også innsatt av Gud med de fordeler den kontakten innebar!
Mynten kan selvsagt markere et jubileum, men i denne sammenheng forklarer ikke det hvorfor kongen sitter til hest.

[2rhaug]

En liten ting. I enevoldstiden var det sølvinnholdet og vekten som avgjorde en mynts verdi. Myntene kunne være flotte eller markere en hendelse eller brukes som gaver for å imponere, men de var først og fremst et betalingsmiddel. Og de store myntene var for større "affærer".

[2rhaug]

Her er forresten min "Rytterkrone".
Det må ha vært brukt de samme stempler som den første avbildede i denne tråden.
Bare ta en titt på reversen og kronen der.

[jornkris]

Jeg har nå sjekket bøkene jeg har. Kan ikke se at den et eneste sted omtales som en minnemynt. Hede forteller om hvordan sølvet kom fra den nye gruven. Rønning som til sin bok den kongelige mynt var gjennom alle kjente primærkilder (mer eller mindre?) skriver om mynten to steder i boka. Han har med historien om dronningen, stempleskjæreren og utmyntingen, men sier ingenting om at det er til 100 år jubileet for sølvfunnet. Kan ikke se noen artikkeler om denne nevn i norsk numismatisk bibliografi heller. Er det kanskje teksten i Kolbjørn Skaares bok Norges mynthistorie som får noen til å tro det er i forbindelse med 100 årsjubileet?

I passende tid før jubelåret for oppdagelsen av sølvet i Numedal, altså 100 årsjubileet i 1723 ble en ny gruve oppdaget nord for Kongsberg. Gruven fikk navnet Anna Sophie etter Anna Sophie Reventlow som Frederik IV i 1721 hadde opphøyet til sin dronning. Førstegrøden fra den nye gruven skulle dronningen få. Det ble bestemt at hele overskuddet skulle utmyntes i kroner til dette formålet....

Kan ikke si at han heller kaller det en minnemynt selvom han nevner 100 årsjubileet.

[jenskr]

Jeg har nå sjekket bøkene jeg har. Kan ikke se at den et eneste sted omtales som en minnemynt. Hede forteller om hvordan sølvet kom fra den nye gruven. Rønning som til sin bok den kongelige mynt var gjennom alle kjente primærkilder (mer eller mindre?) skriver om mynten to steder i boka. Han har med historien om dronningen, stempleskjæreren og utmyntingen, men sier ingenting om at det er til 100 år jubileet for sølvfunnet. Kan ikke se noen artikkeler om denne nevn i norsk numismatisk bibliografi heller. Er det kanskje teksten i Kolbjørn Skaares bok Norges mynthistorie som får noen til å tro det er i forbindelse med 100 årsjubileet?

I passende tid før jubelåret for oppdagelsen av sølvet i Numedal, altså 100 årsjubileet i 1723 ble en ny gruve oppdaget nord for Kongsberg. Gruven fikk navnet Anna Sophie etter Anna Sophie Reventlow som Frederik IV i 1721 hadde opphøyet til sin dronning. Førstegrøden fra den nye gruven skulle dronningen få. Det ble bestemt at hele overskuddet skulle utmyntes i kroner til dette formålet....

Kan ikke si at han heller kaller det en minnemynt selvom han nevner 100 årsjubileet.

Her er vi helt på bølgelengde jørnkris. Jeg kan ikke finne noe som har denne hentydningen i noen litteratur. Og mistenker at noen kan ha tolket Skaares tekst feil. En fjær blir fort til ti høns over noe tid. Dette gjelder teksten du henviser til, samt hans artikkel om Olav Wiff.

[ramazotti]

Her er forresten min "Rytterkrone".
Det må ha vært brukt de samme stempler som den første avbildede i denne tråden.
Bare ta en titt på reversen og kronen der.

Her er mitt eksemplar. Mange teorier her,og tror selv mest på 2rhaugs ,
at dette har noe med krigen å gjøre. Unsett er dette en flott og lærerik tråd,slik
forumet skall brukes !

[jenskr]

Her er mitt eksemplar. Mange teorier her,og tror selv mest på 2rhaugs ,
at dette har noe med krigen å gjøre. Unsett er dette en flott og lærerik tråd,slik
forumet skall brukes !

Må påpeke at 2rhaug er den eneste som har kommet med en teori på opphavet til motivet, som først ble preget på den danske kronen fra 1711. Når det gjelder de andre postingene vedr. opphavet til motivet til den norske 1723 kronen, så ligger 1711 kronen til grunn.

[svessien]

Jeg synes også 2rhaug sin teori høres fornuftig ut. Kongen/keiseren til hest er et kjent motiv også blant antikke mynter, og hensikten med motivet var ofte da å fremstille f.eks. den romerske keiseren som heroisk, som øverstkommanderende for hæren, til hest i spissen for troppene.

[2rhaug]

Jeg mente å huske å ha sett rytter til hest et annet sted; og ganske riktig. I Johan Chr. Holms bok fra 1969 "Gamle mynter" side 69, sitter kongen på hest med marskalkstaven. Det gjelder en dobbelkrone fra 1675.
Men de som også samler danske mynter, vet jo dette.
Jeg er imidlertid svært nysgjerrig på hva som ligger bak beslutningen om dette motivet generelt, og 1723- kronen spesielt.
Fra mitt ståsted er dette en av de flotteste norske mynter.
Jeg er sikker på en eller annen i forumet vet svaret.
Jeg kunne også godt tenke meg flere bilder fra andre forummedlemmer. Det finnes vel mange stempelvarianter av denne kronen? Og det er alltid kjekt med bilder til å supplere en tekst.

[jenskr]

Jeg mente å huske å ha sett rytter til hest et annet sted; og ganske riktig. I Johan Chr. Holms bok fra 1969 "Gamle mynter" side 69, sitter kongen på hest med marskalkstaven. Det gjelder en dobbelkrone fra 1675.
Men de som også samler danske mynter, vet jo dette.
Jeg er imidlertid svært nysgjerrig på hva som ligger bak beslutningen om dette motivet generelt, og 1723- kronen spesielt.
Fra mitt ståsted er dette en av de flotteste norske mynter.
Jeg er sikker på en eller annen i forumet vet svaret.
Jeg kunne også godt tenke meg flere bilder fra andre forummedlemmer. Det finnes vel mange stempelvarianter av denne kronen? Og det er alltid kjekt med bilder til å supplere en tekst.

Nettopp - takk jeg har også lett etter den. Viste jeg har sett den en gang. Helt enig med deg at dette er kanskje den flotteste norske mynten preget. Vedr. stempel forskjeller på Rytterkronen nevnte jeg det midt inne i en tidlig post. Men gjentar det gjerne. Av rytterkronen ble det skåret totalt 22 stempler. 14 adverser og 8 reverser.

[ramazotti]

3 stk. avbildet,og alle med samme revers.Tilfeldig ?

Blir det feil å anta at alle har hatt opphold i Norge hele tiden,og det såkalte overskuddet
reiste tidlig utenlands ? Hvor mange eksisterer i dag i forhold til ytmynting ?

[2rhaug]

Nettopp - takk jeg har også lett etter den. Viste jeg har sett den en gang. Helt enig med deg at dette er kanskje den flotteste norske mynten preget. Vedr. stempel forskjeller på Rytterkronen nevnte jeg det midt inne i en tidlig post. Men gjentar det gjerne. Av rytterkronen ble det skåret totalt 22 stempler. 14 adverser og 8 reverser.

Det stemmer jo. Det ble mange innlegg og jeg mistet litt tråden...

[mynt01]

Har et hefte Holger Hede kronemønten 1618-1771.
Særtrykk av NNUM medlemsblad 1957.
Kansje en bit i puslespillet?
Har det ferdig scannet.
Noen interesse?

[ramazotti]

Har et hefte Holger Hede kronemønten 1618-1771.
Særtrykk av NNUM medlemsblad 1957.
Kansje en bit i puslespillet?
Har det ferdig scannet.
Noen interesse?

Bare å legge ut ! Finnes svaret ?

[jba]

Jeg mente å huske å ha sett rytter til hest et annet sted; og ganske riktig. I Johan Chr. Holms bok fra 1969 "Gamle mynter" side 69, sitter kongen på hest med marskalkstaven. Det gjelder en dobbelkrone fra 1675.
Men de som også samler danske mynter, vet jo dette.
Jeg er imidlertid svært nysgjerrig på hva som ligger bak beslutningen om dette motivet generelt, og 1723- kronen spesielt.
Fra mitt ståsted er dette en av de flotteste norske mynter.
Jeg er sikker på en eller annen i forumet vet svaret.
Jeg kunne også godt tenke meg flere bilder fra andre forummedlemmer. Det finnes vel mange stempelvarianter av denne kronen? Og det er alltid kjekt med bilder til å supplere en tekst.

I tillegg finnes ryttermotivet (denne gangen med lanse) på noen av Chr. IV's småmynter. Nemlig 1 Denning u/år "Mikhail Fedorovich, Se Sieg 2010 side 37 øverst. Og på 1 Denning, 2 og 4 skilling lybsk utmyntet Glueckstadt, se Sieg 2010 side 71-72.