Samlerforumets Quiztråd

[hertervig]

Ja, da vil jeg ha navn på to av lokomotivene som trafikkerte strekningen Tønsberg - Eidsfoss. (Litt skummelt spørsmål for meg, for jeg vet bare om disse to, så hvis noen nå kommer drassende med et tredje, så får jeg problemer med å sjekke sannhetsgehalten i påstanden)

[Askeladd]

Så sant du ikke ønsker navn/prod.nr fra leverandør så var de norske navnene på disse damplokene hhv Tønsberg og Eidsfoss.

[hertervig]

Takk, Askeladd, det holder greit med navnene "Eidsfos(s)" og "Tønsberg". Pinnen er din!

[Askeladd]

Norsk Jernbanemuseum ligger på Hamar og har mye interessant å by på. Vi kan jo ta et jernbanespørsmål til:

Hvor er det laveste punktet på noen norsk jernbanestrekning i forhold til havoverflaten?

[Lagrinn]

Oslofjordtunnellen, 10,3m under havet

[Askeladd]

Jeg skal gi deg rett svar Lagrinn, men det er Oslotunnelen og ikke Oslofjordtunnelen, den er for biler.

Du stiller nytt spm.

[Lagrinn]

Beklager, er såklart Oslotunnelen, vi kan jo ta litt mere jernbane.

Hva er det høyeste punktet på det norske jernbanenettet, hvor er det brattest stigning og hvor bratt er det?

[Olav K]

Det høyeste punktet var Taugevatn vest for Finse, men nå har vel tunnellen gjort det overflødig å reise opp dit, så da gjetter jeg Finse, 1222 moh.
Siden T -banen i Oslo regnes som Jernbane, er den bratteste stigningen mellom Smedstad og Makrellbekken, 57/1000 - men for hard-core jernbanefolk, som bare godtar strekk beferdet med damplokomotiv er det Flåmsbanen/Flåmsbana med 55/1000 - 55 promille eller 55 meter pr. 1.000.

[Lagrinn]

Det er så nært att du får rett Olav, helt korrekt svar er 1237 m.o.h. inne i Finestunnelen på Bergensbanen, forøvrig min tidligere arbeidsplass (bergensbanen Hønefoss-Finse) Flomsbanen er helt rett Olav.

[Olav K]

Jernbane er interessant, så jeg fortsetter med det.
Først har jeg lyst til å fortelle Hertevig (og andre i Vestfold) at lokomotivene "Tønsberg" og "Eidsfos" rett nok var de første, og antagelig tenkt som de eneste lok til Tønsberg Eidsfoss Banen (TEB). Men de var laget for å rulle raskt på flatmark (4 store drivhjul på to aksler) hadde allergi mot sne, og likte lite løv på høstvåte skinner. Redningen - med sneplog og 4 drivaksler - het "Holmestrand" og kom fra erkefienden Holmestrand Hvittingfoss Banen (HVB). Siden HVB ennå ikke var åpnet fikk TEB leie det for vinteren, og senere i 1902 kjøpt det. Det forsmedelige navn ble fjernet og loket omdøpt "Bjørn" - og ble i følge kildene TEBs "arbeidshest". En Asbjørn N Jakobsen har skrevet bøker om de Vestfoldske privatbaner, de aspirerer ikke til Nobelprisen i litteratur, men inneholder masse morsom informasjon om en litt sær del av Vestfolds historie.

Så til oppgaven. I Norge ble vi etterhvert flinke til å bygge lokomotiver, men da det begynte var det knapt noen nordmann som hadde sett ett, langt mindre bygget det. Altså måtte vi importere. Til å begynne med fra England, men etterhvert fra Tyskland, Sveits, Frankrike, USA - for ikke å snakke om Sverige som leverte vårt mest kjente dieselkok Di3 i stort antall. Men - det jeg vi vite er hvilken fabrikk som leverte flest damplok til NSB (antagelig også Norge)?

[Olav K]

PS Lagrinn. Var det inni tunnelen du jobbet, eller kjørte du tog gjennom?
Olav K

[Lagrinn]

Litt råsjansing her, men er det Thunes mekaniske verksted?

[Lagrinn]

PS Lagrinn. Var det inni tunnelen du jobbet, eller kjørte du tog gjennom?
Olav K

Jeg har både jobbet i tunnelen og kjørt arbeidstog igjennom der ved flere anledninger, mange gode arbeidsminner imellom haugastøl og Finse vinterstid når påskeværet tittet frem:)

[Olav K]

Takk for svar - jeg drev det aldri lengre enn til å haike med lokomotiver, inntil Flytoget og det slektninger kom - hadde de jo et ekstra fyrbøtersete.
Jeg skulle ha spisset spørsmålet til utenlandsk fabrikk - i farten tør jeg ikke si om det var Hamar eller Thune som laget flest av de norske fabrikkene, jeg har en mistanke om Thune, men er ikke sikker - bl.a. fordi Thune leide kapasitet på Hamar, og omorganiseringer i 30-40-årene.
For de utenlandske, derimot, har jeg eksakte tall.

[Olav K]

Mer info.
Den utenlandske fabrikken jeg søker etter, hadde en omfattende katalog, basert på standard-deler, som kunden kunne sette sammen til sitt behov. Derfor var fabrikken meget konkurransedyktig på pris, og ... på leveringstid. Iallfall inntil 1- verdenskrig måtte enhver lokomotivbestilling gå gjennom Stortinget, og tidsnød ble regelen snarere enn unntaket. Med få unntak var lokene herfra lite populære hos personalet.