Olav K wrote:At film gir bedre oppløsning en dagens digitalkamera er nok en overtro. For de fleste "konsumentfilmer" ble grensen passert på tidlig 2000-tall, da digitalkamerene passerte 8 MP, men fortsatt fantes the film med lav ISO som kunne gi bedre resultater. Nå er det historie, ikke bare overgår dagens kameraer på 12 til 24 MP det enhver film kan levere, men dynamikken i det digitale "negativ" gir muligheter som aldri kan møtes av film. Et nesten "sort" bilde kan bli lyst og fargerikt om du øker "eksponeringen" i fotoshop (eller andre bildebehandlingsprogram). Det eneste du ikke kan reparere er "whiteout" - overeksponering, men det kunne du ikke med film heller. Riktignok har en film ikke "piksler," men enhver gjengivelse på trykk må nødvendigvis "pikseleres" og der er slaget tapt for filmen mot de litt avanserte digitalkameraene. Også en film har "korn" og de beste digitalkameraene har flere "korn" = "piksler" enn noen kjent film. Nå skal man ikke la seg lure av pixeltall alene, mange "konsument kompaktkamera" har pixeltall over 20+, men bildebrikken - stor som en negl, tar likevel in mindre informasjon enn en "fullformatbrikke" på 24x36 (tilsv. 35 mm film) med 12 til 18 MP. Pixler kan sammenlignes med en kopp, jo større koppen er, dess mer informasjon kan du fylle i den. Det er symptomatisk at Canon reduserte pikselantallet i sin G (kompakt) serie, de gikk heller for bedre pikselkvalitet enn antall. Det er heller ikke uten grunn at Hasselblad og Leica forlengst har forlatt filmen: deres meget kresne kundegruppe skal ha det beste - og det får du ikke lenger på film.
Jeg har fortsatt Canons "analoge" toppmodell, 1 V - i sin tid regnet som verdens beste kamera (35mm) - men det er i håp om at en samler en dag skal fatte interesse for den, men jeg får bedre resultater med Canons kompakt G12, for ikke å snakke om min D1mk.4 (nå "foreldet" av D1x), antagelig mest fordi det digitale "negativet" - RAW-filen - gir uendelig meget mer informasjon enn noen film kan gi.
Dette er fullstendig galt Olav_K.
En vanlig 35 mm film, f.eks. 100 ASA, har mange ganger bedre oppløsning et bilde tatt med digitalkamera.
Når du skriver at 8 megapixler gir et bedre bilde enn analog film er du helt ute på jordet å kjøre.
Prosjekter et digitalt bilde på Colloseum kinos store filmlettet og sammenlign med et analogt dias-bilde,
så vil du se merkbar forskjell. Selv super-8 film gir bedre oppløsning.
Det er fortsatt mange fotografer som filmer analogt, og mange har gjennoppdaget anologs films kvaliteter.
Så det er på ingen måte blitt historie. Derimot kan man ikke få alle filmformater, dvs. det er hovedsakelig
35 mm og 120 film å få kjøpt. 120-film blir dyrt, så det er billigere med 35 mm.
Man kan få digitale kopier når man fremkaller, men det man gjerne får på en CD fra postordrefirmaene
har lav oppløsning. Selve negativet har potensial for langt bedre oppløsning. Ikke noe problem med
100 megapixler om man har en god filmskanner (ca 5.000 kr).
For internett, fjesbokk ol.l. holder det faktisk med 1 megapixler. Jeg har selv et Nikon digitalt speilreflex
kamera med 6 megapixler som gir utmerkede bilder. Det har autozoom og manuelle instillinger.
Jeg kan også bruke objektiver fra Nikons analoge kameraer.
Fordelelen med digitale kameraer er etter min mening kun at det er gratis å bruke og man ser
resultatet umiddelbart. Har god forståelse for at pressefotografer skyter digitalt.
Dagens digitale kameraer er også så bra idag med sine 30 megapixler at man kan fremstille store papirkopier.
Det er derimot et stykke igjen for å slå analog film.
Det er også mere enn antall megapiksler som avgjør kvaliteten, mern de gode analoge speilreflexkameraene
har det som skal til, og ved valg at et godt objektiv så er det minst like bra på dette området som
de dyreste digitale.
På Youtube.com kan man se skannere for analog film og hvor bla resultatet kan bli etter at filmen
er digitalisert.
Når det gjelder Canon EOS 1V, så er prisen dalende, da dette foreløpelig er av generell liten
interresse for de som samler på gamle speilreflekskameraer. Som brukskamera er det bra.
Eksempel på et samlerkamera er Nikon F. Kassen skal være i metall, ikke plastikk.
Jeg kjøpte en drøss med kameraer på en kort periode i fjor, jeg har ikke telt dem,
men det er mange; Nikon, Canon, Pentax, Contax, Yashica, Mamiaya, Minolta,
Zeiss Ikon, Voigtländer .... osv. Objektivene er faktisk dyrere.
Har film i et lite Pentax ME super som ikke er slutt og fremkalt ennå. Får ta de
siste bildene for å møte våren på god gammeldags måte.
På Finn er det stort sett høyt prisforlangende, ofte over vurderingene på collorblend,
men i Sverige kan man få ting billig.
Man også kan laste ned pdf-filer med brukermanualer helt gratis for de fleste kurante kameraer.
Fint at det er ildsjeler som legger ut disse gratis. Man kan donere litt penger om man vil.
Når det gjelder lysmåler; kanskje det finnes en mobil-app for det?
Det var forresten en tid der folk kjøpte seg VHS-kamera, ja endog disse ble brukt
av pressefotografer også. Man så filmsnuttene på TV'en.
Kjør de på en stor flatskjerm med hdmi-inngang. Det er bare grøten.
De skulle holdt seg til 16 mm film heller.
En blu-ray fim har ca 2 megapixler opplysning. Jeg kjører de mot en 24 tommer
PC-skjerm med full HD-oppløsning. Det gir et OK bilde. Med 55 tommer
flat-TV blir ikke bildet så bra. Derfor vil blu-ray bli erstattet med noe nytt.
Bly-ray er mange ganger bedre enn VHS, men samtidig mange ganger dårligere
enn 16 mm film.
Stille dreier kloden rundtr og håper med dette at Olav_K vet litt mere