Roman Coins and their Values av David Sear

[svessien]

Fikk den i posten fra Numisma i dag. Takk til dem for rask levering!
Sear RCV komplett føles rart. Dette har jeg ventet på i mange år

[Arve]

Nå er jeg også medlem av klubben som har Sear komplett. DHL leverte på døra for et par dager siden. Er det noen som har peiling på hvor komplett oversikten over keisere er i siste bind?

[Olav K]

Jeg skal ikke påstå at jeg kan det ( hvem kan det?), men i Australia fikk jeg tak i Grierson og Mays "Late Roman Coins" fra Dumbarton Oaks samlingen(DOC) publisert av stiftelsen DOC i samarbeid med Harvard, en bok som antas å være den mest komplette samling. Øst-romerriket er antagelig greit, mens det i Vest var mange som påberopte seg keiserverdigheten før det var slutt i 476. Jeg får sette meg ned og hake av, men det kan ta noen dager. DOC bøkene regnes jo som den absolutte bibel på "bysantisk" mynt, om "Late Roman coins" (2 kilo) også gjør det, vet jeg ikke. En sammenligning vil i all fall gi en indikasjon. Gi meg noen dager.

[Arve]

Jeg venter i spenning. Det er vel ingen som har den absolutte fasiten når det gjelder romerske keisere, men det blir interessant å se om det er forskjell på disse verkene.

[Olav K]

Nå har jeg gått gjennom Sear og "Late Roman Coins" (DOC). Nå er de ikke helt sammenlignbare, Sear begynner med Konstantin II og hans brødre i 337, mens DOC først begynner med delingen i 395 (Arcadius og Honorius). Jeg merker meg likevel at Sear har med seg Nepotinus, som "regjerte"fra 3. til 30. juni 350, en sterk kandidat til tittelen kortest regjeringstid. Forøvrig er det interessant at Sear synes å omtale de to myntene som ble hjemført av Numisma (Valens 40 -45 solidi i gull), men her beskrevet som "semi-barbarous" og med betydelig høyere nominal. Det kan jo se ut som som Sear kun kjenner disse av omtale, hvilket ikke er unaturlig - de har vært ute av offentlig sirkulasjon i flere hundre år. ( Se NNT 1-2015 side 32).
Ellers er det fullstendig samsvar mellom Sear og DOC etter 395. Det forbauser egentlig ikke, Sear angir DOC som "principal reference", og mens majoriteten av Sears mynter har henvisning til DOC, er det mynter i boken som ikke har henvisning dit. Fordi det er funnet nye mynter mellom 1992 og 2014?
Og Sear har én myntherre som ikke er med i DOC, Ricimer(us?) som hadde makten i vest under interregnumet mellom Severus III (d.465) og Anthemius (fra 467). Ricimer står bak en mynt preget i Roma. Han er nevnt i DOC, men ikke som myntherre.

Konklusjonen må derfor være et Sear (mht. til "keisere", inklusive usurpatorer, hustruer, sønner, døtre og søstre) synes å være "komplett", iallfall vurdert ut fra DOC. (Jeg ble litt forvirret da jeg under Valentinian III fant Honoria bare i Sear, og Justa bare i DOC, men forklaringen var enkel, det var én dame: Honoria Justa.) DOC har med seg noen "anonyme" bronsemynter fra Kartago, antatt slått i Honorius' regjeringstid 393-423, som jeg ikke finner hos Sear. Forklaringen kan være at myntene senere er bestemt og hos Sear plassert under riktig myntherre, eller at de er "barbariske" kopier som ikke hører hjemme i boken. Ryktene vil jo ha det til at Sear gjerne ville ha siste del fordelt på to bind, men Spink nektet - og da må det jo foretas avgrensninger.

Det vil alltids finnes varianter som ikke er referert i Sear, men bare finnes hos Crawford, RIC, DOC eller spesiallitteratur om enkelte keisere eller myntsteder. Men min påstand er at Sear inneholder det man trenger for generell Roma-samling, og jeg synes det er utidig snobberi når utenlandske auksjonshus/handlere bare henviser til forannevnte, uten å ha referanse til Sear (når slik finnes). De færreste samlere har anledning til å skaffe seg RIC, mens Sear bør være innenfor budsjettet når man først vil bruke penger på mynt. Ære være OMG og Numisma som så sant mulig alltid har Sear-referanse.

[Arve]

Takk for en grundig oversikt Olav. Da tror jeg at jeg kan leve lykkelig kun med Sear i bokhylla.

[Olav K]

Da tror jeg at jeg kan leve lykkelig kun med Sear i bokhylla

Det kan nok de aller fleste. Det er særdeles skjeldent jeg ikke finner en mynt hos Sear, selvom noen som er mer lærde enn meg har pekt på at du bare finner 40% av myntene i RIC hos Sear. Forklaringen er vel at de manglende 60% er så uvanlige at de bare finner veien til auksjonskatalogene hvert jubelår.
Men ikke skal vi kimse av de store katalogene/spesiallitteraturen. Den som spesialiserer samlingen vil også føle behovet for det mer detaljerte. Vil man dypdykke i republikkmynt er (som du selvfølgelig vet) Crawford uunnværlig. Kanskje ikke fordi han har så mange fler mynter enn Sear, men fordi du får mer informasjon. Og så må man følge med, plutselig er det noen som mener noe annet enn Crawford; hverken arkeologi eller numismatikk står stille. Jeg ser da bort fra dem som lanserer en ny teori og i presentasjonen meddeler at de velger å se bort fra alle kilder som kan torpedere teorien.
Dernest kan jo spesiallitteratur være spennende i seg selv, og flere bøker om samme tema kan gi ny innsikt. Jeg er litt bokoman, jeg kjøper litteratur jeg ikke trenger for egen samling, og hvem vet hvor mine interesser er om - si 5 - år? Ikke jeg iallfall.
Men vi antikksamledere er benådet med et enormt litteraturtilfang. "Norsk" mynt er det verre med. På middelalder(vikingtid) mynt er det fortsatt endel å gjøre, ikke minst med analyse av sammenheng myntproduksjon/økonomi - selvom Gullbekks bok om "Pengevesenets fremskritt og fall i middelalderen" er et betydelig bidrag. Den dansk/norske enhetsstat har en god dekning hos våre danske venner, og jeg er glad for at Märcher og Aagaard vil komme med stadig nye bidrag til NNT. Når det gjelder unionstidens utmyntning er det magrere. Jeg savner særlig en analyse av trekk i svensk contra norsk utmynting i perioden. Det var forskjellig myntdesign, og - forskjellige nominaler (Oscar I laget ingen 1/4specie i Norge - hvorfor ikke?).
Dette var en digresjon.
Poenget var å bekrefte at for Roma-samlere dekker Sear det meste, men vil du dypere finnes dekkende litteratur - hvilket avledet mitt sukk om at vi ellers ikke kan få nok litteratur, og det er mange hull å fylle.

[Arve]

Ikke misforstå utsagnet mitt Olav. Det jeg mente var at jeg kan leve lykkelig kun med Sear når det gjelder moderne romersk mynt, d.v.s. etter republikken. Crawford har jeg hatt i mange år, han er uvurderlig for en republikksamler.