Noen meninger om dette objektet?

[AMO Berg]

Jeg ønsker å ta opp tråden til innledningen av denne tråd, vedr. mynten som Heritage hadde auksjon på. Relativt sprikende meninger om dette, og jeg tolker noen svar på at de ikke helt har tillit til PCGS kvalitetsetting på norske mynter. Jeg har alltid sett på XF 40, som en svak 01 - tar jeg feil i dette?? Denne mynten er svakt preget - er dette noe som har blitt lagt til grunn når noen har satt sin kvalitet på mynten? Slik jeg ser det er det stor forskjell på svakt preg, og slitasje. Er det slik å forstå at noen mener at PCGS farer med villfarelse når de setter XF40 på denne mynten? Slik jeg har forstått det kvalitetsetter de mynter fra hele verden, og bør ha kompetanse til dette. Og kan vi konkludere på hva denne mynten er? Er det en svak 01, eller 1+/01. Eller er den sågar svakere?? Blir det slik at forumets meninger tilsier svakere en 1+/01 - har da PCGS bommet på kvalitetsettingen, og burde de da ha satt noe svakere enn XF40.

Jeg har ikke fasiten på dette, men syntes spriket på kvalitet meninger var vel sprikende på denne mynten. Ser frem til adekvate innspill på dette.

Kvalitetsvurdererne i gradingselskapene er mennesker av kjøtt og blod, og kan gjøre feil som alle andre. Jeg mener de har gradert denne mynten alt for høyt. Jeg har opplevd at samme mynt har blitt vurdert i henholdsvis 1+ og 01 på auksjoner hos Oslo Mynthandel, så poenget er at man aldri må stole blindt på andres vurderinger, men gjøre seg opp sin egen mening.

[mynt01]

Dersom man klikker på den fra 1800 er skaftet like skjevt.

http://www.gladsaxegymnasium.dk/2/norge/nc7h8.htm

Ulike løver finnes jo også.

Vedrørende falsk 1/15 specie 1797, så er det flere tegn man kan se etter på preget, bl.a. at skaftet på høyre hammer er skjevt plassert i forhold til hodet, dette har jeg ikke sett på ekte 1/15 specier fra 1797. Videre så ser men at halen på løvene ikke flukter så godt med ryggen som på de ekte.

Jeg har en ekte 1/15 specie 1797 i min egen samling (ex. Henning Holgersen og Høiland auksjon 6, AVBILDET). Bernt B. har sikkert de fleste stempeltypene representert i sin samling?

[jenskr]

Jeg ønsker å ta opp tråden til innledningen av denne tråd, vedr. mynten som Heritage hadde auksjon på. Relativt sprikende meninger om dette, og jeg tolker noen svar på at de ikke helt har tillit til PCGS kvalitetsetting på norske mynter. Jeg har alltid sett på XF 40, som en svak 01 - tar jeg feil i dette?? Denne mynten er svakt preget - er dette noe som har blitt lagt til grunn når noen har satt sin kvalitet på mynten? Slik jeg ser det er det stor forskjell på svakt preg, og slitasje. Er det slik å forstå at noen mener at PCGS farer med villfarelse når de setter XF40 på denne mynten? Slik jeg har forstått det kvalitetsetter de mynter fra hele verden, og bør ha kompetanse til dette. Og kan vi konkludere på hva denne mynten er? Er det en svak 01, eller 1+/01. Eller er den sågar svakere?? Blir det slik at forumets meninger tilsier svakere en 1+/01 - har da PCGS bommet på kvalitetsettingen, og burde de da ha satt noe svakere enn XF40.

Jeg har ikke fasiten på dette, men syntes spriket på kvalitet meninger var vel sprikende på denne mynten. Ser frem til adekvate innspill på dette.

Kvalitetsvurdererne i gradingselskapene er mennesker av kjøtt og blod, og kan gjøre feil som alle andre. Jeg mener de har gradert denne mynten alt for høyt. Jeg har opplevd at samme mynt har blitt vurdert i henholdsvis 1+ og 01 på auksjoner hos Oslo Mynthandel, så poenget er at man aldri må stole blindt på andres vurderinger, men gjøre seg opp sin egen mening.

Jeg er helt enig i at man må gjøre opp sin egen mening, men blir litt bekymret hvis de tar så feil som enkelte har hevdet i denne tråden. PCGS er anerkjent, og innkapsler myntene i emballasje man må "jobbe" for å bryte. Og deres vurderinger er anerkjente. En viss form for kvalitetskontroll må vel foreligge. Hvis konklusjonen blir at PCGS har tatt såpass feil, da her det vel glippet litt i kvalitetskontrollen - eller?

[AMO Berg]

Problemet er at kvalitetsvurdering er noe subjektivt, som INGEN kan kontrollere eller gi noen fasit på. For å sitere numismatiker Michael Fornitz i Bruun Rasmussen: "Kvalitetsvurdering er ingen vitenskap, men en kunst."

Personlig så fatter jeg ikke og begriper at noen er villige til å bruke masse penger på å få en mynt "vurdert" og innkapslet av et slikt gradingselskap.

[bengt]

Så vidt jeg vet blir ikke en mynt gradert av EN person på NGC eller PCGS, det blir kontrollert av minimum 1 person etterpå.

[jenskr]

Problemet er at kvalitetsvurdering er noe subjektivt, som INGEN kan kontrollere eller gi noen fasit på. For å sitere numismatiker Michael Fornitz i Bruun Rasmussen: "Kvalitetsvurdering er ingen vitenskap, men en kunst."

Personlig så fatter jeg ikke og begriper at noen er villige til å bruke masse penger på å få en mynt "vurdert" og innkapslet av et slikt gradingselskap.

Det er et sitat jeg er enig i at "Kvalitetsvurdering er ingen vitenskap, men en kunst.". Men ser ikke helt det andre argumentet ditt. Tviler vel litt på at mange kjøper en mynt kun for at den er innkapslet, og gradert av et graderingselskap. Det er nå i den innpakningen man får mynter på mange auksjoner. Ser ut til at jeg har truffet en nerve her. Årsaken til at jeg la ut mitt innlegg er at kv. 1, også var innblandet i denne mynten. Har på følelsen at det svake preget er noe av årsaken, uten at jeg kan påstå dette med sikkerhet. Men det er godt med en debatt om temaet, og jeg lander nok på en kvalitet i grenseland mellom 1+ og 01 på denne mynten.

Og det var bra, og få bekreftet av Bengt at det er en form for kvalitetskontroll. Dette har jeg i all tid sett på som en forutsetning.

[Bernt B]

Denne mynten og den på Skanfil er jo svært ulike. Hadde falskmyntere mange stempel?

Er mynten ekte dersom det finnes et tall eller bokstav som er stempel identisk med et tegn el. på en "ekte"?

Slik jeg ser det finnes det hverken bevis eller indisier på at denne 1797 er falsk.

De falske 1/15 specie 1797 er preget med ulike stempler, som kobler med hverandre men ikke med de ekte i sølv. Flere stempler indikerer at produksjonen av disse har vært omfattende.

På de falske messingfargede fra 1797 er det benyttet andre punsler til stemplene enn på de ekte av samme årgang - og stemplene kobler altså ikke med de i sølv! De ekte er alle i relativt godt sølv, mens de falske er messingfarget eller brune. Har aldri sett noen mellomting blant disse, slik som for 2-skillinger fra samme periode hvor det åpenbart er varierende og tildels dårlig sølvinnhold. At de eksemplarene som er lite sirkulert har rester av sølvbelegg ytterst (som er noe helt annet enn den overflaten som fremkom ved hvitkoking) er ytterligere en indikasjon på at dette er forfalskninger.

Ovennevnte leder oss til at myntene må være falske - inntil det eventuelt fremkommer en stempelkobling mellom en i messing og en i sølv (blir spennende å se hvilket metall den er i). "mynt01"; Det finnes vel ingen "bevis eller indisier" på at forannevnte 1797 er ekte, for å snu litt på det? Eller er den ekte uansett?

[vemod]

Problemet er at kvalitetsvurdering er noe subjektivt, som INGEN kan kontrollere eller gi noen fasit på. For å sitere numismatiker Michael Fornitz i Bruun Rasmussen: "Kvalitetsvurdering er ingen vitenskap, men en kunst."

Personlig så fatter jeg ikke og begriper at noen er villige til å bruke masse penger på å få en mynt "vurdert" og innkapslet av et slikt gradingselskap.

Ikke jeg heller, men kanskje man i et framtidig marked - oversvømt av kopier og forfalskninger - må se seg nødt til å få enkelte av myntene sine innkapslet; uten kvalitetsvurdering og kun med merkelappen "EKTE".

[MarkusLømo]

Ikke jeg heller, men kanskje man i et framtidig marked - oversvømt av kopier og forfalskninger - må se seg nødt til å få enkelte av myntene sine innkapslet; uten kvalitetsvurdering og kun med merkelappen "EKTE".

Jeg ser ikke det som noen langsiktig løsning. Da vil falsknerne bare begynne å kopiere innkapslingene. Kapselforfalskninger eksisterer jo allerede. Numre du kan sjekke? Vi forfalsker de også. F.eks. ved å få tak i en ekte med ekte nummer og så masseprodusere den og selge samme nummer på forskjellige steder.

[mynt01]

Denne mynten og den på Skanfil er jo svært ulike. Hadde falskmyntere mange stempel?

Er mynten ekte dersom det finnes et tall eller bokstav som er stempel identisk med et tegn el. på en "ekte"?

Slik jeg ser det finnes det hverken bevis eller indisier på at denne 1797 er falsk.

De falske 1/15 specie 1797 er preget med ulike stempler, som kobler med hverandre men ikke med de ekte i sølv. Flere stempler indikerer at produksjonen av disse har vært omfattende.

På de falske messingfargede fra 1797 er det benyttet andre punsler til stemplene enn på de ekte av samme årgang - og stemplene kobler altså ikke med de i sølv! De ekte er alle i relativt godt sølv, mens de falske er messingfarget eller brune. Har aldri sett noen mellomting blant disse, slik som for 2-skillinger fra samme periode hvor det åpenbart er varierende og tildels dårlig sølvinnhold. At de eksemplarene som er lite sirkulert har rester av sølvbelegg ytterst (som er noe helt annet enn den overflaten som fremkom ved hvitkoking) er ytterligere en indikasjon på at dette er forfalskninger.

Ovennevnte leder oss til at myntene må være falske - inntil det eventuelt fremkommer en stempelkobling mellom en i messing og en i sølv (blir spennende å se hvilket metall den er i). "mynt01"; Det finnes vel ingen "bevis eller indisier" på at forannevnte 1797 er ekte, for å snu litt på det? Eller er den ekte uansett?

Denne var messingfarvet ja, men synes det dukker opp flere spørsmål enn svar.


1797 og 1802 i "kobber" ser jo veldig "profesjonelt" laget ut sammenlignet med andre 1/15 speciedalere.

Falskmynterene ble arrestert på slutten av århundre. "Af 8 ß sattes der i Aarene henimod Aarhundredets Slutning en Del falske i Omløb."

Virker ikke som en Storproduksjon.

Begge årstall ble laget med samme pregesvakhet. Av 2 forskjellige "produsenter"? + Myntverket

Det står ingen plass at noe av 1797 årgangen var falsk. Det ble oppdaget en del falske mynter i 1799.

Det gikk dårlig på mynten, de manglet sølv og det var stor mangel på skillemynt.

At sølvprosenten kan ha blitt lav på en del mynter av den laveste valøren er kansje ikke så rart. Det var tydeligvis vanelig på denne tiden.

Det finnes også andre valører også med samme metall?

Det var månedlige utmyntninger.Med mange aktører.


Specie norsk 1791 efter Tegning af J. E. Bauert.

Ikke alene Bauert leverede Stempler til Kongsberg. Hofgraveur Salomon Ahron Jacobson deltog - som allerede tidligere anført - meget mod sin Vilje i Stempelskæringen paa Kongsberg, idet Anders Lunde (Lunder), der jo havde faaet Lov til at tage Kontrapoinçons af Bauerts Stempler, ogsaa havde taget saadanne af Jacobsons, der uden dennes Vidende og Samtykke var sendt til Kongsberg.

Den 2. August 1797 blev Branth forflyttet fra Kongsberg, hvor han havde gjort sig fortjent af Specieudmøntningen i Aarene efter 1791. Bestalling som Møntmester i København meddeltes Branth den 16. August 1797, saaledes at Fratrædelsen af Tjenesten paa Kongsberg skulde finde Sted den 1. Oktober. Til Møntmester paa Kongsberg beskikkedes Schichtmester paa Kongsberg Sølvværk Johan Georg Madelung, idet man ikke kunde tage Guardein Poppe til dette Embede, da han var saa svag, at han ikke kunde passe det han havde. Stillingen søgtes tillige af Direktøren for Røraas Kobberværk, Erich Otto Knoph , der dog ikke kunde komme i Betragtning, da han ikke fra Ungdommen af havde haft med Montvæsen at gøre. Fuldmægtig Peder Henrich Dill afskedigedes paa Grund af Svaghed; i hans Sted ansattes Eilert Hagerup Tregder, der havde taget Examen ved Bergseminariet, og som tillige skulde fungere som Guardein under Poppes tiltagende Svaghed (11). Justermester blev Jørgen Lantwerck. Anders Lunde fik en lille Opmuntring paa 100 R., skønt hans Arbejde "ikke altid har opnaaet den Grad af Fuldkommenhed, som man har kunnet ønske".





Naar Kongsberg Mønt i dette Tidsrum her er Tale om ret ofte laa stille, skyldtes det ikke blot, at Sølvet fandt Anvendelse andetsteds, men ogsaa at Møntværkstedet ikke var tidssvarende indrettet, og at Sølvværkets Udbytte begyndte at svigte, hvortil kom for stort Personale', uhensigtsmæssig Administration, ja ligefrem Slendrian og Svindel inden for hele det lille Samfund (6).







Denne siden bør leses. Klippene er herifra.

http://www.gladsaxegymnasium.dk/2/wilcke/w4l.htm

Mener det er en større sjangse for at disse myntene er preget på Kongsberg enn ikke.
Det hadde vært spennende å fått tak i mange gode bilder av 1/15 specier av noenlunde kvalitet.
Noen som kan skaffe?

[Ragnvald E.]

Et eksemplar av de tvilsomme 1/15 Rigsdalerne fra 1797 - mer kobberlignende enn messing.

[Ragnvald E.]

Ekte 1/15 Speciedaler 1802 i sølv og samtidig forfalskning i kobber med sølvbelegg (rester av dette kan sees på reversen).En kan vel ikke se helt bort fra at disse i kobber kan være laget på Kongsberg i et forsøk på å spe på en slunken statskasse; dette var jo rett før statsbankerotten!

[Badda2]

Hei forumet

Jeg fikk tak i denne 8 skillingen 1797.
Kan den være en samtidig forfalskning. Den er ganske undervektig.

[mynt01]

Det ser ut som den falske utgaven. Myntmerket er det lettest å se det på.
Den er vel av messing eller kobber også.

[Badda2]

Takk for svar mynt01
Er det mye verdiforskjell mellom de ekte og falske?