Utenlandske gullmynter

[JAM]

Hei! Jeg har arvet to stk gullmynter fra Tyrkia av min mor, jeg legger ved bilder av dem. Håper dere kan hjelpe meg med litt info om dem samt en ca verdi da jeg synes de er vanskelige å finne noe håndfast på nettet (eller kanskje det er meg som ikke er så dreven på hva jeg skal søke)? De er identiske med unntak av ett tegn, som jeg antar er årstallet?

PS: er ikke bildene gode nok / nære nok skal jeg selvsagt ta nye, shout out

JAM

[Posthornet]

Jeg er ingen spesialist på gullmynter. Denne har jeg ikke, men litt søk og katalog gav meg denne informasjon.

1293/31 og 1293/32. oppgis å ha bullion/spot/gullpris ved såkallt Fine kvalitet. Opplaget ligger på henholdsvis 42600 for 1293/31 og 31100 for 1293/32.

Vekten er 7,01 gram 0.917 som blir 6,43 gram rent gull på hver mynt. Gullpris idag er ca. kr 328.- pr gram.

Hver mynt skulle da ha en verdi skulle da bli ca. 2110,- I bedre kvalitet høynes prisen med noen hundre kroner. Dette bare som en foreløpig veiledning til vi venter på spesialistene

[Arve]

Det er jo relativt slitne mynter så noe mer enn gullprisen er det nok ingen som vil betale for disse.

[Olav K]

Jeg tror ingen "spesialist" kan gi et mer presist svar enn Posthornet. Etterspørselen etter ottomanske mynter i Norge er nok begrenset, det er mulig at de måtte ha en merverdi i Tyrkia (akkurat som norske mynter er mest verd i Norge) men det koster jo noe å få dem dit.
Men myntene er jo interessante. Begge har samme muslimske årstall, 1293 - men i tillegg varierende regjeringsårstall(?) 31 og 32 som plasserer dem i to forskjellige år etter vår tidsregning. ( det tosifrede årstallet er under Allah Akbar monogrammet på revers). Det muslimske år følger en månekalender, og overlapper lett to av våre år. ( I år er Ramadan i juni, stakkars folk som må faste til solnedgang!). Men regjeringsår (eller hva det nå er) følger tydeligvis en annen skala - tiltredelsesdato? skikken med å datere mynter etter herskerens tiltredelsesår er kanskje den eldste vi kjenner, interessant at den følges opp helt til vår tid.
Når det gjelder gullpris, må du være oppmerksom på at ottomanene "vannet ut" sine edelmetatllmynter på slutten av regimet. Verst gikk det ut over sølvet, og når de begynte med alvorlig "debasement" av gullet har jeg ikke sjekket. Det ottomanske rike gikk under med 1. Versdenskrig, og "resten" ble det sekulære Tyrkia i 1923. Det øvrige rike ble arbitrært delt mellom Frankrike, Italia og England: Syria (F og E (Jordan inkl. dagens israel)),Irak(E), Iran(E), Arabia (E),Egypt (E), Libya(It), Algerie(F) og Tunis (F). En deling som sammen med korstogene er det viktigste bidrag til at sinte unge mennesker kaster bomber på oss i dag. Vi lærer jo (helt korrekt) at Versaillesfreden i 1918 bidro til at Hitler fikk gehør for sin hevntanker, men parteringen av det ottomanske rike har ikke fått samme oppmerksomhet.

[Askeladd]

Takk til Olav K for nok et interessant, og for meg, lærerikt innlegg.
Av og til benytter du også ord som jeg må slå opp (håper det ikke bare er meg) for å finne betydningen av. Denne gang var det ordet "arbitrært".
Har nå lært at det betyr "etter skjønn" eller "vilkårlig".

[Posthornet]

Jeg må få lov til å si det samme. Takk. "Nok et interessant, og også for meg et meget lærerikt innlegg."

[JAM]

Absolutt interessant! Tusen takk for tilbakemlder. Dette er en ny verden for meg, så det er meget lærerrikt

[Olav K]

ordet "arbitrært".

Huff og huff!. Jeg beklager, jeg pleier å hetse akademikere som tåkelegger meg fremmedord og faglingo, også gjør jeg det selv. Her er ordet brukt som "tilfeldig skjønn". Det var jo tanker bak, og Iran fikk grenser som stort sett var i samsvar med det gamle perserriket, mens man ellers for store områder tok linjalen fatt fordi man ikke hadde kjennskap nok, her delte man folkegrupper og stammer, kurderne og armenerne ble glemt. Egypt og Nord-Afrika ellers hadde man rimelig peiling på, men både Libya og Algerie er "sammesatte" land, hvor en ikke-homogen befolkning (altså flere stammer/etniske grupper) skaper interne spenninger: det er viktigere å være berber eller tuareg enn algirer. De "arbitrære" grensene finner vi først og fremst i Midt-Østen, Syria, Irak, Jordan - og senest Israel. Oldtidens Israel/Judea lå oppe i høyden. Kysten var behersket av filistrene (Philistine=Palestin) i sør, og fønikerne i nord. Gjennom mesteparten av antikken var det vi kaller Israel under vekslende egyptisk/persisk (senere seleukidisk, dvs, gresk) kontroll, inntill romerne kom. Bibelens konger satt nok på høydene rundt Jerusalem, men de må nok sammenlignes med de "småkonger " vi kjenner fra sagaen, kong Ring på Ringerike o.l. I perioder hvor Egypt og eller Babylon/Persia var svake har de nok hatt et visst selvstyre. Når alle folkegruppene bygger sine territorial krav på den som engang var, er det duket for konflikt. Norge har i all fall gitt opp krav på Bohuslän, Jemtlant og Härjedalen, så på sikt kan man jo håpe på aksept for at ting er som er, også andre steder i verden,